Klassekampen.no
Onsdag 28. juni 2017
Katetersosialist: Gustav Schmoller mislikte kommunismen like mye som «Manchester-liberalismen», skriver Erik Reinert. Foto: Rudolf Dührkoop, 1908
Gustav Schmoller kjempet framsynt mot den harde mammonismen.
Velferdsstatens far

27. juni var det 100 år siden den tyske økonomen Gustav Schmoller døde, 79 år gammel. Schmoller og hans pragmatiske, etiske og sosialt orienterte økonomifag dominerte Tyskland i en generasjon. Tidens store tema var Die soziale Frage, det sosiale spørsmål, og Schmoller gjorde mye for å løse dette problemet.

Søndag 6. oktober 1872 – i et privat hjem i Eisenach – møttes en gruppe økonomer på Schmollers initiativ. Her ble Verein für Sozialpolitik, Foreningen for sosialpolitikk, grunnlagt. Schmollers hovedpoeng den dagen var følgende: «Vårt samfunn i dag ligner mer og mer på en stige som raskt vokser oppover og nedover, men der de midterste trinnene stadig faller ut». Schmoller ville ha sosial rettferdighet, han ville skape en middelklasse. Hans Verein ble den viktigste foreningen for tyske økonomer til den ble nedlagt i 1932, og han var dens formann til sin død. Mellom 1872 og 1932 utga foreningen 188 bind – fem hyllemeter – med rapporter fra sine møter der «det sosiale spørsmål» ble diskutert og velferdsstatens institusjoner ble bygget sten for sten. I 1871 hadde Schmoller startet sitt eget tidsskrift, Schmollers Jahrbuch, som eksisterer ennå.

Schmoller var ikke politiker, men han hadde motstandere som forsøkte å sverte foreningen. Katetersosialister var kallenavnet som ble hengende ved gruppen, som i sin generasjon nesten var identisk med det vi nå kaller den tyske historiske skolen i økonomifaget. Schmoller gjorde karriere i Preussen, i 1897 ble han rektor ved Universitetet i Berlin, og selv Otto von Bismarck sa en gang til Schmoller at han godt kunne vært katetersosialist selv «om han bare hadde hatt tid til slikt».

Et viktig punkt er at Schmoller og hans kolleger mislikte det som den gang het Manchester-liberalisme (dagens nyliberalisme) like mye som de mislikte kommunismen. I sin tiltredelsesforelesning som rektor i Berlin sa Schmoller: «Den naive optimismen i laissez faire så vel som den barnslige frivole appellen til revolusjon – det infantile håp om at proletariatets diktatur kan gjøre store verdensriker lykkelige – viser seg stadig mer som det de var: tvillinger av en ahistorisk rasjonalisme». For disse praktisk orienterte økonomene var «ahistorisk» et skjellsord på linje med «muggen skolekunnskap». Praksisnær var honnørordet i økonomisk teori.

For Schmoller var det veldig stor forskjell på markedsøkonomier. Han kritiserer skarpt den harde mammonismen i datidens Manchesterskole, som han setter i kontrast til Adam Smiths humanisme.

Schmollers metafor med samfunnet som en stige der de midterste trinnene råtner og faller ut er et bilde som nok en gang passer uhyggelig bra i vestlige samfunn. Mens velferdsstatens ledere lenge fant en stø kurs mellom de ahistoriske tvillingene – mellom dagens Nord-Korea og dagens Ayn Rand-libertarianere – er ikke denne posisjonen like lett å finne og forsvare i dag. En årsak til dette er at «samfunnet» som analytisk enhet ikke lenger er lett å finne i den metodiske individualismen som er grunnmuren i dagens nyklassiske økonomiske teori. Schmollers «sosial rettferdighet» ble erstattet av det kvalitetsløse begrepet «ulikhet».

Brannen i London som nylig tok 79 liv var, ifølge The Guardian, et resultat av at man brukte brannfarlige fasadeplater på et bygg der fattige skulle innkvarteres, for å spare £ 2 pr. kvadratmeter. Avisen sammenligner brannen med forholdene i victoriatidens Manchester, nettopp den type markedsøkonomi Schmoller kritiserte som «hard mammonisme». Slike fenomener lar seg dårlig analysere gjennom nyklassisk «ulikhet». Vi trenger igjen Schmollers begrep om «sosial rettferdighet».

Med Murens fall i 1989 forsvant den ene av Schmollers to «ahistoriske tvillinger». Den andre tvillingen – i form av nyliberalismen – stod nærmest alene igjen på valplassen. Denne tidsånden kom til å prege EUs Maastricht-traktat. Den harde mammonismen – og med den sosialdarwinismen – kunne igjen gjøre sitt inntog. Det viste seg at «muggen skolekunnskap» like godt kan uttrykkes matematisk som på tysk eller engelsk.

Vi trenger igjen Gustav Schmollers tilnærming til økonomifaget; hans metode der alle relevante faktorer – også de som verken kan kvantifiseres eller formaliseres – bringes inn i analysen, og der både staten og etiske elementer er innebygget i selve tilnærmingen.

eriksreinert@gmail.com

Økonomene Morten Jerven, Erik S. Reinert, Rune Skarstein, Camilla Øvald, Chr. Anton Smedhaug og Ebba Boye skriver onsdager i Klassekampen.

Artikkelen er oppdatert: 18. juli 2017 kl. 17.11

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk