Klassekampen.no
Tirsdag 27. juni 2017
Lite troverdig: Arbeidsminister Anniken Hauglie.
Skal regjeringen virkelig ta et oppgjør med løsarbeidersamfunnet?
Nye klær

For et par uker siden fikk arbeidsminister Anniken Hauglie et stort oppslag i VG. Der varslet hun innstramminger i regelverket for innleie av arbeidskraft. Med Boye Ullmann fra Rørleggernes Fagforening som sannhetsvitne fikk Hauglie etablert et inntrykk av at Høyre nå tar grep for å fjerne den verkebyllen bemanningsbransjen har utviklet seg til i deler av norsk arbeidsliv. Ullmann mente ifølge VG at det «nesten var for godt til å være sant. (…) Da rapper de klærne til Ap, og vel så det».

De ordene må ha klinget godt i Hauglies ører. Regjeringen hun er en del av har svekket arbeidsmiljøloven og konsekvent nektet å gjøre noe med omfanget av innleie, men ønsker åpenbart at utryggheten i arbeidslivet ikke skal bli et tema i valgkampen. Det er forståelig. Men stemmer det egentlig at arbeidsministeren med dette har ikledd seg sosialdemokratiets klær? Skal Høyre og Frp virkelig ta et oppgjør med løsarbeidersamfunnet?

Dette er det selvsagt vanskelig å svare på så lenge vi ikke har sett det faktiske forslaget – men noe kunne man da lese ut av VG-intervjuet. «Jeg ønsker å foreslå at bemanningsbyråene kan ansette arbeidstakere midlertidig dersom de skal leies ut for å fylle reelle vikariater», sa hun blant annet. Det betyr i så fall at bemanningsselskapene skal få en særskilt adgang til bruk av midlertidige ansettelser, uten begrensninger. Det er en dårlig idé av flere grunner:

For det første har både bemanningsbransjen og de delene av næringslivet som har vært storforbrukere av tjenestene deres vist at de ikke gjør seg fortjent til en slik tillit. Det er ingenting som tilsier at de skulle klare å håndtere et slikt frislipp på en ansvarlig måte. All erfaring tyder på at det må være klare regler som regulerer arbeidsforholdene, hvis ikke får vi bare nye omgåelser og tilpasninger.

For det andre er jeg generelt imot ideen om å åpne opp for mer midlertidighet. Å ha forutsigbarhet for arbeid og inntekt handler om trygghet for å vite hva morgendagen bringer, og om du får boliglån eller ikke. Mer midlertidighet forskyver maktbalansen i arbeidslivet, og gjør at færre tør å organisere seg.

For det tredje er det verdt å minne om at den gang regelverket ble liberalisert på slutten av 1990-tallet, drøftet man i lovforarbeidene om vikarbyråene, som det het den gang, skulle ha andre regler enn resten av arbeidslivet. Det mente man at de ikke skulle ha, fordi også vikarbyråer normalt har et fast, løpende behov for arbeidskraft.

Det er positivt at selv Høyre nå innrømmer at bemanningsbransjens omfang og ansettelsesformer utgjør et problem i norsk arbeidsliv. Helt siden Fellesforbundet for snart tre år siden sendte brev til Arbeids- og sosialdepartementet om ansettelsesformen «fast ansatt uten garantilønn», har Høyre og Frp nektet å gjøre noe med det. Siden har Ap gjentatte ganger tatt saken opp i Stortinget. Flere ganger har vi også opplevd å få nedstemt forslag som ville gjort noe med disse problemene, nå senest tre dager før Hauglie var ute i VG. Og da Jonas Gahr Støre forrige uke fremmet et forslag som ville forhindret opprettelsen av nye gråsoner og økt midlertidighet, ble også det nedstemt.

Når arbeidsministeren nå kommer opp av vannet er det på høy tid. Men det er fortsatt uten både klær og troverdighet.

jonasbals@gmail.com

«Skal Høyre og Frp ta et oppgjør med løsarbeidersamfunnet?»

Artikkelen er oppdatert: 18. juli 2017 kl. 12.30

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk