Tirsdag 27. juni 2017
Dobbel standard: Når politikere bruker Facebook som ropert for å nå ut til norske velgere, bør de være klar over at det har ganske vidtrekkende konsekvenser for det mediemangfoldet de ønsker å forsvare, sier Ole Jacob Sunde, styreleder i Schibsted ASA. 8Foto: Christopher Olssøn
• Norske mediehus frykter for eksistensgrunnlaget • Ber Stortinget vurdere særskatt for Google og Facebook
Krever Facebook-skatt
Schibsted-topp Ole Jacob Sunde anklager politikerne for dobbeltmoral når de bruker Facebook samtidig som de vil redde mediemangfoldet i Norge. Nå krever mediene en særskatt for Google og Facebook etter britisk modell.

Medier

De siste årene har norske medieledere diskutert om det har vært på sin plass å omtale utviklingen i bransjen som en krise, eller om den digitale transformasjonen bør omfavnes som en mulighet for nye inntektskilder.

Men når lederne av landets største mediekonsern skriver høringsuttalelser til rapporten fra det regjeringsoppnevnte Mediemangfoldsutvalget, levnes det liten tvil om alvoret i situasjonen:

• Konsernsjef Didrik Munch i Schibsted Norge, konsernet som eier Aftenposten og tre av landets største regionaviser, beskriver situasjonen som kritisk, og «med en forventet dramatisk forverring de neste 2–3 årene.»

VGs sjefredaktør Gard Steiro skriver at papiravisa vil bli lagt ned om bare tre år, hvis opplagsfallet fortsetter i samme tempo.

Konsernsjef Per Axel Koch i Polaris Media, som eier Adresseavisen og 31 andre mediehus, forteller at hver fjerde aviskrone har forsvunnet bare i løpet av tre år.

Fakta

Facebook-skatt:

• En samlet norsk mediebransje krever at Stortinget sørger for at Facebook og Google blir skattlagt i Norge etter reell omsetning.

• Mediebedriftenes Landsforening viser til særskatten som Storbritannia har innført for å skattlegge multinasjonale selskaper, Diverted Profits Tax.

• Facebook, Google og liknende selskap vil i år omsette for om lag fire–fem milliarder kroner i digitale annonser i Norge. I fjor betalte Facebook 469.000 kroner i skatt.

– Viser dobbeltmoral

Det er særlig den negative utviklingen i annonsemarkedet de siste årene som får toppsjefene i norsk mediebransje til å rope ut om hjelp. I forrige uke kom en ny tilstandsrapport fra Medietilsynet, som viste at norske avishus har mistet to tredeler av sine annonseinntekter de siste ti årene.

I stedet går annonsekronene til globale digitale aktører som Facebook og Google, som i år er ventet å omsette for et sted mellom fire og fem milliarder kroner i det norske annonsemarkedet. I sine høringsuttalelser krever medie­konsernene like konkurransevilkår, og at Stortinget sørger for at Facebook, Google og liknende selskaper som opererer på tvers av landegrensene, blir skattlagt.

Schibsted-konsernets styreleder Ole Jacob Sunde synes det er paradoksalt at vi går inn i en stortingsvalgkamp hvor mange norske politikere benytter Facebook som kommunikasjonsplattform til sine velgere.

– Politikerne viser en dobbeltmoral når de på den ene siden er opptatt av mediemangfoldet og setter ned utvalg som skal vurdere dette spørsmålet, mens de på den andre siden er opptatt av å bruke Facebook for å vinne stortingsvalget. De ser ut til å glemme at selskapet ikke betaler skatt i Norge og gjemmer overskuddet i skatte­paradis, sier han.

Unngår Datatilsynet

Facebook samler også inn store mengder informasjon om norske borgeres politiske holdninger som eksporteres fra Norge og lagres utenfor landets grenser.

Samtidig er Schibsted som mediekonsern er underlagt Datatilsynets regelverk og tilsyn.

– Politikerne bør i hvert fall tenke nøye gjennom om de vil bidra til denne datainnsamlingen som Facebook bruker som brekkstang for å overta det norske, digitale reklamemarkedet, sier Sunde i Schibsted.

Styreleder André Støylen i mediekonsernet Amedia tror ikke at det finnes noen enkel løsning for å beskatte Facebook og Google, men kaster inn et forslag:

– Det er mulig å tenke seg en norsk form for avgifts­belegging av digitale annonser. Inntektene fra dette kan benyttes til å finansiere produksjon av redaksjonelt innhold, sier Støylen.

Foreslår «britisk» skatt

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) peker i sin høringsuttalelse på erfaringene fra Storbritannia, som har innført en særskatt for internasjonale selskaper, kalt Diverted Profits Tax (DPT).

Det er en skatt på 25 prosent på selskaper som forsøker å unndra nasjonal beskatning ved å opprette stråselskaper uten reell omsetning.

Ifølge MBL vil britiske myndigheter innkassere 350 millioner britiske pund i år fra denne skattleggingen. Det britiske reklamemarkedet er ti ganger så stort som det norske. Det skulle tilsi at Norge kan kreve inn om lag 400 millioner kroner fra Facebook og Google hvis vi innførte samme løsning.

Til sammenlikning har PricewaterhouseCoopers på oppdrag fra MBL anslått at Facebook og Google i 2021 vil unndra 515 millioner kroner i beskatning bare i Norge.

– Vi går ut fra at det vil være fullt mulig å innføre samme type særskatt i Norge som i Storbritannia, som sannsynligvis er bundet av de samme forpliktelsene og skattemessige avtalene som Norge, sier Bjørn Wisted, fagsjef for næringspolitikk i MBL.

En norsk «google-skatt» vil også langt på vei kunne løse problemet med å finansiere det som står øverst på mediebransjens ønskeliste, nemlig et tidsbestemt fritak for arbeidsgiveravgift.

Et slikt fritak er foreslått av Mediemangfoldsutvalget, og er kostnadsberegnet til mellom 500 og 600 millioner kroner i året.

– Alvorlig skakkjørt

Bjørn Wisted i MBL mener mediebransjen ikke er alene om å bli utfordret av internasjonale giganter som unnslipper nasjonal beskatning, som i framtiden kan komme til å undergrave finansieringen av den norske velferdsstaten:

– MBL mener primært at utfordringen med finansiering av journalistikken er så viktig å løse at det ikke bør kreves uendret ressursbruk.

Facebook og Google har sine hovedkontor i USA, og etter norsk skattelov plikter de ikke å betale skatt i Norge.

Begge selskapene har imidlertid etablert kontorer i Norge. De nye regnskapstallene for 2016 viser at Facebook i fjor oppga en omsetning på 13,1 millioner og betalte 469.000 kroner i skatt.

Sunde mener det er fullt mulig for Stortinget å finne løsninger som er forenlige med internasjonale skatte­avtaler.

– Man må jo tenke litt utradisjonelt når man skal løse nye og ukjente problemer. Det er riktig som disse hitech-gigantene påpeker at de ikke bryter noen lover. Men det bryter åpenbart lovens intensjon. Og det kan de gjøre fordi deres forretningsmodell tillater en helt ny form for tenkning som dagens lovverk ikke er tilpasset, sier han.

Også lederen av Tinius-stiftelsen, som skal sikre redaksjonell uavhengighet for Schibsted-avisene, mener det haster med å få på plass en beskatning.

– Situasjonen for norske mediehus er nå så alvorlig skakkjørt at man må gjøre noe. Det første vi kan gjøre er at det norske oljefondet bruker sin posisjon som deleier i disse selskapene for å få lagt fram de reelle tallene for omsetningen i Norge, sier Kjersti Løken Stavrum.

jonas.braekke@klassekampen.no

Tirsdag 16. januar 2018
Regjeringen vil bevare Nasjonal­galleriet som visningssted for kunst. Arkitekt Fredrik Torp mener bygget bør vies til eldre kunst.
Mandag 15. januar 2018
Kunsthøgskolen i Oslo er preget av fryktkultur og usunne maktforhold, sier tidligere student Inés Belli. Hun mener yrkesetikk må inn i alle kunstfagene.
Lørdag 13. januar 2018
I dag er det stiftelsesmøte for den nye forfatterforeningen Norske forfattere. Initiativtaker Jan Ove Ekeberg varsler at de vil kreve en del av vederlagsmidlene fra bibliotekutlån.
Fredag 12. januar 2018
Kjønnsperspektiver er nesten fraværende på jusstudiet i Oslo, viser en ny rapport. Vold mot kvinner er blant temaene som ikke står på pensum.
Torsdag 11. januar 2018
Flere aktører i kulturlivet håper Venstre-leder Trine Skei Grande blir ny kulturminister. Også opposisjonen tror at en Venstre-statsråd vil gi bedre kår for kulturlivet.
Onsdag 10. januar 2018
Språkrådet frykter at manglende norskkrav til nyansatte ved Høgskolen i Oslo og Akershus vil gjøre det vanskelig å sikre norsk fagspråk.
Tirsdag 9. januar 2018
Ledelsen ved Kunsthøgskolen i Oslo har gjennom flere tiår fått høre at en ansatt skal ha drevet seksuell trakassering. Det første varselet skal ha kommet ­allerede i 1995.
Mandag 8. januar 2018
Det er smertefullt å få avslag fra For­fatterforeningen. Likevel må terskelen for medlemskap forbli høy, sier Hanne Ørstavik.
Lørdag 6. januar 2018
Politikerskandaler er en viktig del av demokratiet, men de stiller sterke krav til presseetikk, sier medievitere.
Fredag 5. januar 2018
Morgenbladet ruster opp på nett med hjelp fra sju nye ansatte. Det kan utløse rundt tolv millioner kroner i pressestøtte.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk