Mandag 26. juni 2017
Kritisk: Samfunnsforsker Øyvind Østerud mener internasjonaliseringen av norske universiteter har nådd et vippepunkt. Han frykter at universitetene gjør seg selv unyttige som offentlige institusjoner når kjennskapen til norsk språk, politikk og samfunn forsvinner. Foto: Brian Cliff Olguin
Noen universitetsfag mangler helt norskspråklige forskere med kjennskap til norsk historie og politikk:
Færre norske forskere
Internasjonaliseringen av universitetene har nådd et vippepunkt som kan gjøre ­offentlig finansiert forskning irrelevant for det norske samfunnet, frykter Øyvind Østerud.

akademia

Kan det være en motsetning mellom å være nasjonalt relevant og internasjonalt ledende? Ja, mener Øyvind Østerud, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Sist uke skrev han i Aftenposten om «Tankeløs internasjonalisering» ved norske universiteter, og responsen har vært enorm.

– Jeg tror den eksplosive skjevutviklingen i forsker­rekrutteringen de siste fem åra har kommet litt brått på fagmiljøene selv, sier Østerud til Klassekampen.

Fra 2007 til 2012 utgjorde utlendinger 60 prosent av den samlede veksten i antall forskere ved norske universiteter, ifølge Forskningsrådet.

Ajourførte tall finnes ikke, men ut fra egen erfaring mener Østerud det er rimelig å anta at utviklingen har akselerert. Alt i dag finnes det flere fag der det knapt er en eneste norsk statsborger i vitenskapelig rekrutteringsstilling. Selv om det er store variasjoner mellom fagdisiplinene, er alle fakulteter berørt.

Fakta

Internasjonalisering:

• Fra 2007 til 2012 utgjorde utlendinger 60 prosent av den samlede veksten i antall forskere ved norske universiteter. Ved flere fag er det knapt er en eneste norsk statsborger i vitenskapelig rekrutteringsstilling.

• Professor i statsvitenskap Øyvind Østerud etterlyser en strategi for å bedre balanse blant ansatte, og frykter at universitetene gjør seg selv unyttige som offentlige institusjoner når kjennskapen til norsk språk, politikk og samfunn forsvinner.

• I perioden 2010–2016 har det vært en vekst på 10 prosent­poeng i andelen utenlandske statsborgere som tar doktorgrad i Norge.

Rekrutterer fra EU i krise

– Den enormt raske endringen i sammensetningen av vitenskapelige ansatte vil ha store konsekvenser om vi framskriver tendensen fem til ti år. Det blir stadig færre som behersker norsk språk, som har god kjennskap til norsk historie og politiske forhold, og stadig flere som har sine viktigste sosiale og faglige tilknytninger utenfor landegrensene, mener Østerud.

Tall fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) viser også at det i perioden 2010–2016 har det vært en vekst på 10 prosentpoeng i andelen utenlandske stats­borgere som tar doktorgrad i Norge.

En annen faktor som vil forsterke ubalansen, er at de mange unge som startet en universitetskarriere under utdanningseksplosjonen på slutten av 1960-tallet, nå er klare for pensjon.

Internt i fagmiljøene gir den sammensetningen av ansatte en stadig større skeivfordeling av arbeidsoppgaver. Det er færre som kan delta i aktiviteter der norsk språk er påkrevd, som studierelaterte oppgaver og komitéarbeid.

Samfunnsoppdrag

Verre er det at det blir færre som er kvalifiserte til å tjene samfunnsoppdraget som følger med et statlig, skattefinansiert universitet, mener Østerud.

– Samfunnsoppdraget krever at det forskes bredt på norske forhold, den norske modellen og så videre, og at du som vitenskapelig ansatt behersker norsk som fagspråk, for å kunne legge ut betydningen av terminologien i offentlig formidling.

Konkret skal universitetene for eksempel rekruttere folk til profesjonsutdanninger, bidra til offentlig problemløsing og rasjonell politikk i form av rådgiverfunksjoner. Det være seg som ekspert i offentlige komiteer og utredninger, som styremedlem i institusjoner og forskningsråd.

Internasjonalisering har i flere tiår vært et mantra både i utdanningspolitikk, næringsliv og akademia. Nå er det på tide å stoppe opp og se hvor internasjonaliseringen har ført oss, mener Østerud, som peker på rekrutteringspolitikken som et hovedproblem. Alle vitenskapelige stillinger utlyses i dag internasjonalt.

– Jeg tror ikke noen hadde sett for seg effekten av dette. Europa har i flere år vært i økonomisk krise og er det fortsatt. Det er harde vilkår og få jobber for europeiske akademikere. Toppforskere, som kan få jobber ved engelskspråklige universiteter, ser selvsagt på Norge som en utkant, men mange som tidligere aldri ville ha tenkt på å søke seg fra hjemlandet til Norge, søker nå aktivt stillinger her.

Ifølge Østerud er det mange som reiser fra land til land for å fylle både sin fjerde og femte postdok-stilling. Disse forskerne opparbeider seg lange publiseringslister og konkurrerer lett ut nyutdannede, norske doktorander, som har stadig større vansker med å få fast jobb. Internasjonal publisering har blitt svært mye viktigere i mange fag, og belønningssystemet i forskningssamfunnet er en driver i rekrutteringen av utenlandske forskere.

– Bare ved mitt eget fag er det opp mot 200 søknader til selv den minste stilling, og mange av søkerne er svært velmeritterte utlendinger og for all del hyggelige kollegaer.

Overrumplende ubalanse

Utviklingen har kommet brått. Slik situasjonen ved norske universiteter var for bare ti år siden, var det forståelig at politikerne ønsket en sterkere internasjonalisering, mener Øyvind Østerud.

– Det var et viktig puff for mange fagmiljøer som var alt for lukkede, men når rekrutteringspolitikken gjør det vanskelig for nyutdannede nordmenn å få forskerstillinger, og begrunnelsen for offentlig støtte svinner hen, er det utrolig at det ikke finnes en strategi for å bedre balansen mellom nordmenn og utlendinger ved universitetene. Ingen har heller stilt spørsmål om det finnes et bristepunkt for myndigheter og det skattebetalende samfunn, der flertallet ikke lenger ser seg tjent med å finansiere universitetene. Det er selvødeleggende at universitetene ikke tar tak i dette.

Statsviteren baserer sin kritikk på en framskriving av tydelige og akselererende tendenser. Han mener det er en «grov forsømmelse» å ikke kartlegge sammensetningen av ansatte ved universitetene og planlegge strategisk for hvordan en kan forene internasjonalisering med samfunnsoppdrag.

– Jeg tror ikke norske politikere er helt klar over situasjonen, i alle fall blir mange overrasket når jeg presenterer dem for noen enkle tall.

Og bare så det er sagt: Også Øyvind Østerud mener at internasjonalisering er avgjørende viktig for universitetene.

– Vi trenger internasjonal publisering og utveksling av forskere og studenter. Jeg har selv en doktorgrad fra utlandet. Mitt varsko handler om universitetenes evne til å fylle oppgavene som fra starten av legitimerte opprettelsen av et eget norsk universitet, og som har vært bærende for forsknings- og utdanningspolitikk fram til nylig.

guri.kulaas@klassekampen.no

Lørdag 22. september 2018
Aviser i Sogn og Fjordane og i nord rammes hardest dersom antall postdager kuttes, viser Klassekampens gjennomgang.
Fredag 21. september 2018
Et ekspertutvalg vil kutte statsstøtten til private høyskoler med færre enn 500 studenter. Nå er flere skoler i ferd med å bli kjøpt opp av Høyskolen Kristiania.
Torsdag 20. september 2018
Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) mener medie­bransjen må forstå at staten ikke kan betale hundrevis av millioner kroner for å få delt ut aviser over hele landet.
Onsdag 19. september 2018
Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) vil opprette en egen pressestøtteordning for Oslo-aviser. – Vi ønsker en bredere offentlighet av hensyn til lokal­demokratiet, sier hun.
Tirsdag 18. september 2018
60 aviser risikerer å gå dukken dersom Stortinget åpner for postomdeling annenhver dag, advarer Landslaget for lokalaviser. – Dette forslaget er helt vanvittig, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.
Mandag 17. september 2018
Filmskaper Deeyah Khan har reist hjem til amerikanske høyreekstremister for å intervjue dem. Hun mener det er en dårlig idé å nekte folk en talerstol.
Lørdag 15. september 2018
Hvor kommer det fra, ønsket om å nekte folk en talerstol? Forskere peker på identitets­politikk, populisme og «hyperfølsomhet» som forklaringer.
Fredag 14. september 2018
Filmparken ber regjeringen oppheve tidligere vedtak om å selge til høystbydende. Dramaserier som «Heimebane» har blåst nytt liv i det nedleggingstruede filmstudioet.
Torsdag 13. september 2018
Museene i Akershus overtar gjerne den kuriøse samlingen til kunstner Guttorm Guttormsgaard. Men det vil koste millioner å ta imot 30.000 bøker, kunstverk og bruksgjenstander.
Onsdag 12. september 2018
Margit Sandemo var begeistret for at «Sagaen om Isfolket» endelig var klar i lydformat. Men dagens bokavtale gjør at lydbøkene ikke kan legges ut for strømming før til neste vår.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk