Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Jordens fordømte: Hos Frantz Fanon ligg det innsikter om kvifor vi lever i ei verd der hat og sinne breier om seg.

Historie om vald

Eivind Myklebust24. juni 2017

I Agora sitt temanummer om Frantz Fanon blir spørsmålet om vald stilt i fleire artiklar: Kva slags situasjonar kan forsvare eller forklare bruk av vald? I «Jordens fordømte» (1961) forsvara Fanon valdeleg motstand mot kolonistyret, og i visse kretsar blir han brukt som skremmebilete på ei venstreside som herleggjer vald. På lanseringa røpte sentrale Agora-aktørar at det har vore eit mål å redde Fanon frå den misforstanden og misbruken som Civita-ideologar og andre har utsett han for.

Steingjerder: Ole Karlsens banebrytende lesninger gir bedre forståelse av lange og korte linjer i norsk poesi.

Historiens skrift

AnmeldelseTom Egil Hverven24. juni 2017

Lyrikk: Karlsen skriver om forfattere som Paal-Helge Haugen, J.S. Welhaven og Lars Amund Vaage. Foto: Gerald Zörner/Nasjonalbiblioteket/Hans Jørgen Brun

For noen år siden benevnte jeg, ikke uten forsøk på humor, en engere krets av norske skribenter for «poesimafiaen». Det rammet framfor noen litteraturviteren Trond Haugen – og var ikke bare negativt ment.

Polsk etterkrigstid: Tadeusz Rózewicz og Zbigniew Herbert skrev for dem som ikke overlevde.

Tradisjon og desillusjon

EssayAgnes Banach og Joanna Rzadkowska24. juni 2017

Etterpå: En vegg av bilder fra minnesmerket i den tidligere konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau i Polen. Foto: Joel Saget, AFP/Scanpix

Under kommunismen i Øst-Europa var poeten en motstandsskikkelse. Det mest kjente tilfellet er russeren og nobelprisvinneren Josif Brodskij som ble stevnet for retten i 1964, beskyldt for parasittisme. Andre kjempet mer indirekte, som den polske poeten Tadeusz Rózewicz eller Zbigniew Herbert, sistnevnte oppfinneren av Herr Cogito, en poetisk persona som skulle bli et symbol på opprøret mot kommunismen på 1980-tallet.