Lørdag 24. juni 2017
Ulønnsomt: Grunnlegger og administrerende direktør Daniel Eks selskap Spotify går fortsatt i minus. Nå går de nye veier for å skaffe inntekter. FOTO: Michael Loccisano, AFP/NTB scanpix
• Spotify vokser kraftig, men tjener lite • Nå åpner strømmegiganten for å tjene penger på sponsede sanger
Prøver å snu strømmen
Undersak

– Kan lure kundene

Styreleder i Fono, interesseorganisasjonen for uavhengige norske plateselskap, mener Spotifys sponseoffensiv er en svært uheldig vei å gå.

– Jeg har full forståelse for at Spotify prøver å tjene penger på nye måter, de går ikke akkurat i pluss. Men om man får en praksis der store plateselskaper kan betale for å snike inn låter i eksisterende spillelister, er det ganske hårreisende, sier Larry Bringsjord.

– Å betale seg inn i lister som har bygd opp millioner av følgere, blir nærmest som å lure kundene. Det holder ikke vann.

Mens plateselskaper alltid har brukt enorme ressurser på markedsføring, og det ifølge Bringsjord «er en del av gamet», har man aldri betalt for å komme seg inn på topplistene.

– Jeg håper Spotify kan finne en annen måte å tjene mer penger på, sier han og påpeker at det sannsynligvis vil være de store, pengesterke plateselskapene som satser på pop, som vil satse på dette.

– Problemet er at det er altfor billig å abonnere på Spotify, Tidal og Apple Music. Dessverre ble nivået på 99 kroner i måneden satt veldig tidlig, og det var en stor tabbe.

Selv om millioner av nye brukere strømmer til strømmetjenestene for musikk, går butikken dårlig. Nå vil Spotify tjene ­penger på at plateselskap betaler seg inn på spillelister, men møter motbør.

Musikk

Strømmetjenestene for musikk vokser som aldri før. For første gang utgjør digitalt salg over halvparten av inntektene til det globale musikkmarkedet, og den største drivkraften for dette var strømmeplattformene. De fikk en samlet inntektsøkning på nesten 60 prosent i fjor.

Og klart størst i den musikalske strømmeklassen er svenske Spotify, som rapporterer å ha 140 millioner brukere, hvorav 50 millioner av dem er betalende abonnenter.

På ett år, fra 2015 til 2016, økte Spotifys inntekter ifølge deres ferske årsrapport med 52 prosent og utgjorde svimlende 28 milliarder kroner.

Likevel tjener ikke verdens musikk-strømmegigant penger på butikken, og det har de heller ikke gjort siden oppstarten for ti år siden. Fjorårets regnskap viser et nettotap på totalt litt over fem milliarder kroner, ifølge Music Business Worldwide. Utgiftene går først og fremst til rettighetshavende artister og plateselskaper.

Fakta

Spotify:

• Musikkstrømmetjeneste som startet opp i 2006 og ble lansert i 2008.

• Fra 2015 til i dag har antallet betalende brukere økt fra 28 til 50 millioner. Medregnet gratislytterne har selskapet 140 millioner aktive brukere.

• Abonnentene betaler 99 kroner i måneden for å slippe reklameinnslag mellom låtene.

Sponse-låter på store lister

Nå tester imidlertid Spotify ut en ny måte å hente penger tilbake fra plateselskapene på.

Denne uka bekreftet Spotify at de er i ferd med å teste ut «sponsede sanger», hvor konseptet er at plateselskap kan betale for å få låter plassert øverst i store spillelister.

Det kan være lista «Today’s Top Hits» som mer enn 16 millioner lyttere abonnerer på, eller «New Music Friday Norway», med 87.000 følgere.

– Det å komme seg inn på de store spillelistene virker viktigere enn noen gang. Slik sett er det en viss fornuft i at Spotify tar seg betalt for de beste listeplasseringene, sier førsteamanuensis Daniel Nordgård, som nylig disputerte på sin avhandling om digitalisering av musikk ved Universitetet i Agder.

Blir sponsede sanger i viktige spillelister Spotifys nye inntektskilde? spør det amerikanske teknologinettstedet The Verge.

Reklame er ikke nytt for Spotify, og i fjor åpnet de opp for at selskaper kunne sponse spillelister. Men at plateselskap promoterer enkeltlåter i lister med millioner av følgere, er nytt.

Kritikere: Ulovlig «payola»

Offensiven møter kraftige reaksjoner. Flere brukere lar seg provosere av at de sponsede sangene plutselig dukker opp i spillelistene uten forvarsel, og både betalende og gratisbrukere melder på sosiale medier at de er tvunget til å aktivt skru av en innstilling som automatisk er slått på.

Spotify melder imidlertid selv at sponselåter kun skal havne i listene til gratisbrukerne.

Det som har skapt mest harme, er ideen om at plateselskapene skal kunne kjøpe seg inn i spillelistene som folk følger og hører på.

Kritikerne sammenlikner det med fenomenet «payola», den ulovlige praksisen der et plateselskap betaler en radiokanal for å spille en låt oftere enn konkurrerende artister.

«Spotify lanserer et helt nytt tiltak: payola», skriver Digital Music News sarkastisk. «Strømme-payola!» og «Takk for at dere gjeninnfører en illegal praksis, Spotify», skriver oppgitte og oppglødde brukere på Twitter.

Nordgård er uenig i payola-sammenlikningen, da Spotify ikke er radio og plateselskapene ikke garanteres å tjene penger selv om sannsynligheten for økt lytting øker betraktelig. Men det er likevel et skritt i feil retning, synes han.

– Det minner om tida da plateselskapene med størst budsjett betalte for å få mest hylleplass i platebutikkene.

Størrelse før lønnsomhet

Det faktum at Spotify ennå ikke tjener penger, er en bevisst strategi for å bli den største aktøren, mener Nordgård. Gratisbrukerne skaper foreløpig utgifter, men er viktige for å vise selskapets ekspansjon.

– Det handler om å bygge en stor brukerbase. Spotify har hatt ambisjoner om børsnotering i flere år, og det virker sannsynlig at de ser antall brukere som en viktig faktor når selskapet eventuelt går på børs. Derfor kan man tenke at de er villige til å ta røde tall.

Mens brukermassen vokser, synker betalingen per bruker. Det skyldes blant annet Spotifys «familieabonnement», der familier betaler en rimeligere fellespris for flere brukerkontoer, noe strømmegiganten kastet seg på etter at Apple lanserte dette med sin strømmeapp Apple Music.

Det er ukjent hva Apple tjener, men det er klart at det ikke er musikkstrømming som gjør at milliardselskapet håver inn. Apple Music er like fullt Spotifys største utfordrer, med 27 millioner betalende brukere. Men begge har langt igjen før de når nivået til film- og tv-strømmetjenester.

– Netflix og HBO har jo en helt annen businessmodell og produserer selv kjerneinnholdet sitt. Det kan hende at det er en pekepinn på framtida, at musikkstrømmetjenester vil gå inn på plateselskapssida for å finne en mer bærekraftig modell, sier Nordgård.

yngvildt@klassekampen.no

Mandag 24. juli 2017
Kan behovet for sikkerhet og behovet for åpenhet harmoniseres når man bygger en by? Redaktør for ny bok om sikkerhet og arkitektur ønsker mer debatt om det nye regjeringskvartalet.
Lørdag 22. juli 2017
Facebook vil koma mediebransjen i møte med å prøva ut betalt abonnement på såkalla «instant articles».
Fredag 21. juli 2017
Netflix står nå for nesten en firedel av all trafikk i Telenors bredbåndsnett, men det er lite norsk film å se. Det er på tide å ta grep for å sikre norsk innhold, ­mener Norsk filminstitutt.
Torsdag 20. juli 2017
Stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien (Sp) mener norske universiteter må iverksette tiltak for å bedre balansen mellom norske og utenlandske forskere.
Onsdag 19. juli 2017
En tredel av VGs annonseinntekter på nett kommer nå fra reklame som etterlikner journalistikk.
Tirsdag 18. juli 2017
EU vil stoppa ungarske lover som råkar eit privat universitet. – Loven begrensar utviklinga av eit uavhengig samfunn, meiner Csilla Czimbalmos i Helsingforskomiteen.
Mandag 17. juli 2017
Den franske presidenten Emmanuel Macron foretrekker sosiale medier og talerstolen fremfor pressen. Tradisjonelle medier mister noe av sin portvakt­funksjon, og det benytter politikerne seg av, sier medieforsker.
Lørdag 15. juli 2017
I sommer lanserer tidligere AKP(m-l)-formann Pål Steigan en ny medie­plattform med arbeidstittel Mot Dag.
Fredag 14. juli 2017
UDI har snudd og innvilgar student­visum til den prisvinnande palestinske filmregissøren Mohamed Jabaly.
Torsdag 13. juli 2017
Jussprofessor Mads Andenæs mener internasjonaliseringen av norske universiteter er med på å sikre at vi får forskning av høy kvalitet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk