Klassekampen.no
Fredag 23. juni 2017
Løken på jordet

klima

I en kronikk onsdag 21. juni påstår Johan C. Løken at husdyrhold ikke er et problem for klimaet. De biologiske prosessene her skal nemlig ikke slippe ut flere karbonatomer enn de tar opp, og derfor skal storfe- og sauehold være klimanøytralt. Dette er en svært villedende forestilling, som Løken bruker for å nekte for husdyrholdets klimaeffekter. Disse effektene er store og godt dokumenterte.

Problemet som Løken hopper lett over, er at det er formen karbon havner i atmosfæren på, som utgjør den store forskjellen. Planter tar opp CO2 fra atmosfæren gjennom fotosyntese, og lagrer slik karbon. Etter at disse plantene er spist av kyr, sauer eller andre drøvtyggere, brytes plantematerialet først ned av mikroorganismer i vommen, noe som frigjør karbonet på nytt. Visse mikroorganismer gjør karbonet om til metan (CH4), som kua puster ut. En liten del slippes også ut i gjødselen. På denne måten kommer karbonatomene tilbake til atmosfæren.

Problemet er at metan er en svært kraftig drivhusgass. Regnet over en periode på 100 år er oppvarmingspotensial til ett gram metan 28 ganger sterkere enn den til ett gram CO2. Ifølge Løken er ikke dette noe problem fordi metan raskt brytes ned i atmosfæren. Men dette vet vi selvfølgelig, og er tatt med i tallene. Om du regner på kortere tidsperioder, er metanets oppvarmingspotensial enda mye høyere!

Med andre ord: På grunn av denne forskjellen mellom oppvarmingspotensialet til metan og CO2, forsterker husdyrhold klimaproblemet. Globalt bidrar husdyrhold til cirka en tredjedel av metanutslippet som kommer fra menneskelig aktivitet. Om du tar med risdyrking, kan du plusse på ti prosent. Den nylige økningen av metan i atmosfæren kan høyst sannsynlig tilskrives husdyrhold og jordbruk. Forskning på alternativt fôr, som gjør at kyr ikke lenger puster ut metan, er håpefull, men dette er tidkrevende og må innføres over hele verden.

Og da har jeg bare nevnt metan. Klimaeffektene av jordbruket er mye mer omfattende. Store mengder gjødsel fra husdyrholdet fører til større utslipp av lystgass (N2O): en drivhusgass som ikke inneholder karbon, men som er mye sterkere enn metan. Store deler av regnskogen hogges for å frigjøre land til jordbruk, for å svare på den globale etterspørselen etter kraftfôr.

Én ting er jeg enig i med, hr. Løken: Noen klimaløsninger er enkle. Å spise mindre kjøtt er kanskje den enkleste.

frans-jan@thissideofthearctic.org

Artikkelen er oppdatert: 8. august 2017 kl. 15.11

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk