Klassekampen.no
Fredag 23. juni 2017
Vekst
Smultring-økonomi
Livet

Vi tar for oss moderne fenomener, historie og vitenskap.

Vekstøkonomien fremmer verken ­velferd eller bærekraft. Økonomen Kate Raworth foreslår en ny modell, som best kan beskrives som … en smultring.

Connie Hedegaard, formann for Danmarks grønne tenketank Concito, spurte nylig den britiske økonomen Kate Raworth om det er riktig at hun vil ha en diskusjon om hva slags vekst vi trenger, snarere enn for eller mot vekst. Raworth svarte:

– Jeg synes vi skal forholde oss agnostisk til vekst.

Spørsmålet om vekst eller ikke er altså sekundært. Det handler om å «designe en økonomi som fremmer menneskelig velferd, uansett om det får bruttonasjonalproduktet til å gå opp, ned eller holde seg stabilt», skriver Raworth i sin nye bok «The Doughnut Economy», som har føket rett inn på bestselgerlista i Stor­britannia.

Hedegaard stilte spørsmålet under Raworths forelesning i København for ikke lenge siden, der økonomen skildret sin modell for en økonomi for det 21. århundret. Raworth tar et radikalt oppgjør med det herskende økonomiske paradigmet, som bygger på 150 år gammelt tankegods hun mener har brutt sammen.

I stedet spør hun: Vekst basert på hva? Vekst for hvem? Vekst til hvilken pris? Vekst hvor lenge?

Dertil kommer spørsmålet: Hvor lenge vil vi som mennesker i det hele tatt ha behov for vekst? Og hvor lenge vil evnen til vekst egentlig bestå?

– I en rekke land er veksten i dag veldig lav, og de siste årene har mange økonomer begynt å diskutere om økonomien fortsatt vil vokse. IMF snakker om «flat vekst», en snurrig form for vekst. BNP-vekst som normaltilstand har forsvunnet. Når mainstreamøkonomer skal komme med spådommer om økonomiens utvikling, er det ikke lenger lett å få øye på hvor veksten skal komme fra, sier Raworth.

– Hvis vi ikke nokså snart skaper en ny modell, kan resultatet bli kollaps, og en økonomi preget av knapphet, kan det igjen føre til angst og dermed samfunnssplittelse og konflikt.

Økonomen som kom tilbake

Raworth studerte økonomi ved Universitetet i Oxford for 25 år siden, men var flau over å kalle seg økonom i en verden der den herskende økonomien sviktet klodens fattige og undergravde naturgrunnlaget. Hun vendte ryggen til hele faget.

I stedet kastet hun seg over arbeid med den virkelige verdens økonomiske utfordringer. Hun jobbet med kvinners mikrobedrifter på Zanzibar, hun jobbet for FNs utviklingsprogram (UNDP), og ti år i bistandsorganisasjonen Oxfam. Overalt opplevde hun hvordan det globale økonomiske systemet skader de fattige og naturen.

– Jeg innså gradvis det innlysende: At jeg ikke bare kunne vende ryggen til økonomien, for den former verden vi lever i, og den hadde også formet meg, selv om jeg hadde forsøkt å legge den bak meg.

Lager nye bilder

Raworth har vendt tilbake til økonomien, nå med tilknytning til både Oxford og Cambridge, og med et budskap om en helt ny modell, smultringøkonomien, som tar et radikalt oppgjør med nyklassisk mainstreamøkonomi.

– Noen ganger er det å foreslå noe nytt den beste måten å protestere på, sier Raworth, som er inspirert av et sitat fra den avdøde amerikanske systemteoretikeren Buckminster Fuller: «Vi kan ikke endre noe ved bekjempe den eksisterende orden. For å endre noe må vi bygge en ny modell som gjør den eksisterende modellen overflødig.»

Raworth har stor tro på bildebruk for å formidle kunnskap og danne verdensbilder. Som eksempel henviser hun til hvordan det ble starten på en ideologisk revolusjon da Nicolaus Kopernikus i 1543 tegnet et bokstavelig talt nytt verdensbilde: med sola – ikke jorda – som sentrum for planetene.

På samme måte defineres synet på økonomien av bildene vi utsettes for.

– Bildene av økonomien sitter fast i hjernebarken vår som en slags intellektuell graffiti som preger både tenkning og handlinger, sier hun.

I stedet mener hun vi bør begynne å betrakte økonomien som en smultring.

Smultring-modellen

Smultringøkonomien kan beskrives som et handlingsrom definert av to sirkler. Den ytre sirkelen er bestemt av planetens grenser, altså av det miljømessige spillerommet vitenskapen forteller at vi har. For eksempel har vi allerede overskredet spillerommet for klimabelastning, press på det biologiske mangfoldet, nitrogenbelastning, med mer.

Den indre sirkelen definerer det sosiale fundamentet som økonomien skal kunne sikre i form av mat, energi, helse, bolig, men også sosial likhet, politisk innflytelse, sysselsetting, fred og rettferdighet.

Økonomien skal altså være stor nok til å dekke alle menneskers legitime behov, men samtidig ikke større enn at den kan sikre det naturgitte livsgrunnlaget vi er avhengige av. Mellom de to grenseflatene – altså mellom smultringens indre og ytre sirkel – finnes det sikre handlingsrommet for en økonomi som er bærekraftig og sosialt rettferdig, altså en økonomi hvor mennesker kan trives.

Det er et helt annet bilde som i dag formidles ved universitetenes økonomiske institutter og i de økonomiske lærebøkene, påpeker Raworth.

– Lærebøkene er fra 1950-tallet, basert på teorier fra 1850-tallet – og peker fram mot katastrofer, sier hun.

De katastrofale bildene

En av de figurene økonomistudenter møter helt fra starten, beskriver markedet som et lukket system der arbeid og kapital flyter fra husholdninger til næringsliv, og der varer og tjenester flyter tilbake. Samtidig flyter lønninger til husholdningene, og deretter flyter de tilbake til næringslivet i form av forbruk. Et pent, sluttet kretsløp der ingenting synes å kunne gå galt.

– Det er et bilde av markedet som setter seg på studentenes netthinne og styrer hvordan de ser verden. Det råder absolutt taushet om hele den levende verden – miljøet, ressursene, energien. Den tausheten straffer seg.

Kate Raworth vil erstatte dette diagrammet med en figur som viser økonomien som den er i virkeligheten: Et undersystem innleiret i samfunnet, som igjen er innleiret i de systemene som gjør at planeten kan danne grunnlag for liv.

Mer komplekst

En like klassisk figur fra lærebøkene viser sammenhengen mellom tilbud og etterspørsel. Med stigende tilbud av en vare faller prisen, slik at etterspørselen stiger. Der priskurven og etterspørselskurven krysser hverandre, finnes den likevektsprisen markedet automatisk søke mot. Og det uansett om det gjelder sko eller arbeidskraft. Det er et enkelt system, som hele tida søker mot likevekt og oppfører seg så pent og forutsigbart som den newtonske fysikken økonomene så gjerne vil etterligne.

– Likevektsteoriene dominerte makroøkonomiske analyser gjennom andre halvpart av 1900-tallet og helt opp til finanskrisa i 2008, påpeker Raworth.

I dag er teorien og modellen i dyp krise fordi den er altfor enkel og for eksempel har oversett finanssektorens forstyrrende innflytelse på den idealiserte likevektsdannelsen. Mange økonomer kaster seg derfor nå over nye disipliner, som kompleksitetsøkonomi, evolusjonsøkonomi og atferdsøkonomi, etter hvert som de innser at virkelighetens er mye mer kompleks.

Raworth vil bytte ut det forenklede tilbuds- og etterspørselsdiagrammet i lærebøkene med figurer som illustrerer de mer komplekse, ofte uforutsigbare mekanismene som akselererer eller hemmer prosesser i økonomien.

Stakkars Simon Kutznets

En tredje type figurer Raworth er kritisk til er de såkalte Kutznets-kurvene – oppkalt etter økonomen Simon Kutznets – som i bunn og grunn sier: «Det må bli verre før det kan bli bra.»

Kutznets-kurven viser en graf som stiger mot et toppunkt og deretter faller gradvis. Den brukes for eksempel til å si at når personinntekten stiger, så vil ulikheten først stige, fordi noen blir raskt rike, men deretter vil den avta, fordi rikdommen løfter alle. Eller kurven sier at når inntekten stiger, så vil forurensningen først stige fordi forbruk, bilkjøring og så videre stiger, men etter et bestemt punkt har samfunnet blitt så rikt at det har penger til å gjøre noe med det, og da faller forurensningen i takt med fortsatt inntektsvekst.

– Det mønsteret holder ikke. Ikke engang på lokalt nivå, sier Raworth og henviser til London, der luftforurensningen fra trafikken slett ikke faller.

– Og vi kan ikke vente på at økonomisk vekst reduserer ulikheten, for det gjør den ikke. I stedet må vi skape en økonomi som er designet for omfordeling.

Raworth påpeker at stakkars Simon Kutznets, som tegnet de første kurvene av denne typen på 1950-tallet, selv advarte mot å gjøre dem til dogmer.

– Han innrømmet at forklaringen var en slag gjetting, basert på fem prosent empirisk informasjon og 95 prosent spekulasjon, der mye antakelig var farget av ønsketenkning.

Likevel ble Kutznets-kurver en del av mainstreamøkonomiens dogmer.

Ingen plan for landing

Det var også Simon Kutznets som etablerte BNP-målet, altså brutto­nasjonalproduktet, som gir et tall for den økonomiske omsetningen i samfunnet. En grenseløs vekst for dette tallet har blitt idealet for økonomisk politikk.

– Kutznets advarte selv mot alle manglene ved BNP-målet. Han påpekte for eksempel at BNP bare ser på strømmene av penger gjennom systemet, ikke på beholdningene, sier Raworth.

Hun forteller hvordan vekstøkonomien, observert i BNP, i en av de sentrale lærebøkene har blitt sammenlignet med et fly som først varmer opp motorene, så har takeoff og endelig når til flyging i stor høyde og høy fart. Økonomiens modne stadium preget av masseforbruk.

– Problemet med denne sammenligningen i læreboken er at et fly nødvendigvis må lande før eller seinere. Men det er ingen landingsplan for vekstøkonomien. Hva skjer når fascinasjonen for materiell ekspansjon opphører?

– De enkelte figurene knyttet til mainstreamøkonomien er absurde, men når de kobles sammen, leverer de et fantastisk grunnlag for å konstruere historien om vekst. I dag trenger vi en ny historie basert på nye bilder, sier Raworth.

Tro på mirakler

– Hvis du sier disse tingene til en europeisk finansminister, vil han eller hun antakelig si at du tror på mirakler. Det var heller ikke noen finansministre eller andre statsråder som hørte på forelesningen din i dag.

– Mainstreammakten arbeider med sitt eget språk og sine egne rammer, og hvis man presenterer den for noe utenfra, går den ikke inn i det, fordi den føler seg utfordret. Men når mennesker begynner å si: «Vi er ikke imponert når dere forteller oss at BNP vokser, for vi ser at det ødelegger miljøet og bare gir økt inntekt til de rikeste. Vis oss i stedet en modell som er bærekraftig og skaper større likhet», da vil ikke finansministeren være like selvsikker.

– Derfor er det så viktig at vi skaper nye bilder av hvordan en slik økonomi kan se ut. Jeg tror absolutt på mirakler så lenge vi har en sterk visjon om den verdenen vi vil skape, som folk kan forstå og støtte. Tenk på Mahatma Gandhi, en liten mann i lendeklede som ville kaste det britiske imperiet ut av India. Han hadde styrke fordi han hadde en visjon som folk stilte seg bak. Og til slutt fikk han Storbritannia til å trekke seg ut, sier Raworth.

– I dag, med brexit i Storbritannia, Trump i USA og så videre, står vi i fare for å gli inn i en veldig farlig utvikling. Nå trenger folk en ny, positiv fortelling om verden, noe de kan være med på å skape og være en del av.

– Tankene dine om en ny bærekraftig økonomi minner om det økologiske økonomer som Herman Daly og andre har sagt og skrevet i snart 30 år.

– Det er helt riktig. Det jeg forsøker å få til, er å kombinere en rekke ideer til en ny syntese, slik at de danner et samlet bilde. Disse tingene må sies igjen og igjen og på nye måter i et språk som passer i tida. Derfor gjør det meg så sint at studenter som i dag begynner på økonomi ved universitetene, fortsatt presenteres for bilder og tanker basert på teorier fra 1850-tallet, sier Raworth og legger til:

– Nye ideer synes alltid å komme for tidlig, men plutselig skjer det en endring i omstendighetene – klimakrise, ressurskrise, økt ulikhet, et skremmende skred mot populisme – som gjør at disse ideene med ett gir mening og får gyldighet. Det gir meg håp, sier den britiske økonomen.

modernetider@klassekampen.no

Information

Oversatt av Lars Nygaard

Artikkelen er oppdatert: 8. august 2017 kl. 15.14

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk