Klassekampen.no
Fredag 23. juni 2017
På tokt: Hans Christian Eilertsen er ute på algejakt. Det som for mange ser ut som grønske, har for ham flere tusen ulike navn, gjerne latinske.
Biologi
Algekongen
Livet

Møt mennesker som har en historie å fortelle.

Etter nesten 40 år i laboratoriet kom Hans Christian Eilertsen ut med et funn som forskere ellers bare kan drømme om: en liten alge som kan løse et av verdens største problemer.

Han er alle studenters bestefar. Lunt smilende med en velbrukt kaffekopp innen rekkevidde og med tilsynelatende god tid. En praktisk kar som kan lytte når det behøves, komme med forløsende råd eller reparere en viktig detalj på biler det ikke finnes mange av.

Han trives i laboratoriene omgitt av høye, gjennomsiktige rør med grønnbrunt, grumset innhold. Her har det vært arbeidet målrettet i årevis, og professor Eilertsen holdt ut der de aller fleste ville ha gitt opp.

Det andre kaller grønske, har Eilertsen flere tusen ulike navn på, gjerne latinske. Gode medarbeidere og studenter kan fortelle om en engasjert algeekspert, som makter å forklare kompliserte sammenhenger på en forståelig måte. Andre har sett Eilertsen på internasjonale konferanser, der verdens ledende innen alger lytter interessert.

– Det er mange superorganismer i havet vi ennå ikke har oppdaget. Hittil har vi så vidt begynt å utnytte de enorme muligheter plante- og dyreplankton bærer på. Tenk hvilke motstandsstoffer de må ha som overlever i iskaldt vann, på store dyp med trykk og mørke. Her formerer de seg og unngår å bli spist, sier han begeistret.

Fakta:

hans Christian ­Eilertsen

Alder: 67 år.

Tittel: Professor.

Status: Enkemann, en sønn.

Hvor i livet er du nå? Midt i arbeids­karrieren.

på sparket

Hva slags musikk hører du på?

– Deep Purple.

Hvilken bok har gjort sterkest­ ­inntrykk på deg?

– «Haynes Jaguar XJ40 Sport Repair Handbook».

Hva er din favorittfilm?

– «Blade Runner».

Superalger

Det hele startet på biblioteket i Honningsvåg, noen kilometer fra Nordkapp. Etter alle solemerker skulle unge Hans Christian bli fisker, som de fleste i fiskeværene på Magerøya. Men så dukket det opp bøker, og en bibliotekar som fant fram mer og mer til den leselystne unggutten.

Fra barneskolen i Honningsvåg var det kun noen få som så muligheter til videre skolegang. Fiskeryrket ventet. Eilertsen kom inn på realskole, og var deretter en av enda færre som gikk videre til gymnas. På Alta gymnas leste han flittig, og deretter ble det studier i biologi, etter hvert mer målrettet mot livet i havet.

– Honningsvåg var et flott sted å vokse opp. Det var mange tilbud der, fra revy, via fotball til turn. Jeg ble fanget av biblioteket, og Kyst-Norge gikk glipp av en fisker, sier han.

Egentlig er han fisker i dag også, men «fangsten» er mikroskopisk, og kiloprisen skyhøy.

Han har skapt overskrifter verden rundt, og fått landets toppolitikere med statsministeren i spissen til å ta med seg gjester til et smelteverk utenfor Finnsnes i Troms. Her har Eilertsen plassert sine superalger i et basseng, og røyken fra fabrikkpipene går gjennom de svømmende organismene. Da skjer det spennende ting: Røyken inneholder 7–8 prosent CO2, som absolutt bør hindres i å nå atmosfæren, og det sørger kisel­algene for – Eilertsens spesielt utvalgte alger, som har egenskaper ingen drømte om. Disse «spiser» CO2 gjennom en fotosyntese-liknende prosess. Algene blir feite og kan så bli til mat for oppdrettslaksen.

– Jo da, det er tilfredsstillende å oppnå et slikt resultat. Jeg har selvsagt ikke gjort det alene, og har heldigvis mange dyktige ved Norges arktiske universitet med på laget, sier han.

Fisk i toppform

Eilertsen innrømmer gjerne at det er både inspirerende og gledelig å få mye oppmerksomhet, etter å ha sittet for seg selv med algeforsøkene i årtier.

Det finnes kanskje 300.000 ulike arter kiselalger. Alle er genetisk forskjellig med ulik overflate. Gjennom mikroskopet ser man de ulike formasjonene, som er skapt for å fange opp maksimalt med lys. Eilertsen fant den som trengte CO2 for å leve, og kanskje blir dette med på å løse litt av verdens klima­utfordringer.

Professoren er glad for at CO2 på denne måten uskadeliggjøres, og for at algene kan bli fullverdig laksefôr. Dermed slipper man å fôre laksen med soya og andre produkter som mennesker kan leve av.

Og med enda bedre mat skal det bli bedre fiskehelse. Ifølge Eilertsen skal lakselus ikke bli noe problem når fisken er i toppform.

Viktige oppgaver

CO2 er kanskje den største kjeltringen i framtidas klima. I atmosfæren hemmer gassen hinna som skal hindre sollyset å overopphete kloden – litt enkelt forklart. Verden har satt seg som mål at to graders global oppvarming er nok, og CO2-utslipp verden rundt må reduseres dramatisk.

– Våre kiselalger kan få viktige oppgaver. Det trengs bare å slippe fabrikkrøyken gjennom alger og sjøvann for å redusere utslippene av denne klimagassen, sier Eilertsen.

Regjeringen kom på hastebesøk til prosjektet og ga umiddelbart to millioner for å oppskalere det. Troms fylkeskommune var rausere og spyttet inn 16 millioner, i tillegg til universitetets egen innsats. Nå skal det etableres et nasjonalt senter for karbonfangst.

Midt oppe i det hele står professor Eilertsen. Man ser ham på bildene, litt bak statsministeren og stats­sekretærene, med rød hjelm.

Det han selv er mest fornøyd med, er teamet han har bygd opp rundt seg. Noen av de yngste forskerne kunne vært professorens barnebarn. På universitetet kalles de «dream team». Dekan Edel Elvevoll forteller stolt om kunnskapsoverføringen som skjer mellom biologer og teknologer, med 67-årige Eilertsen som sentrum og inspirator.

Drevet av entusiasme

De som har opplevd professoren på forskningstokt langs norskekysten eller rundt Svalbard, glemmer det aldri. Eilertsen er våken nesten døgnet rundt. Han skal både drive egen forskning, lete etter nye arter og veilede studenter. Engasjementet både for studentene og for «grønsken» er høy. Han venter spent på hva trålen og dykkerne bringer opp.

Professoren jobber også for en genbank for arktiske marine arter. Her kartlegges de ulike organismenes egenskaper, og disse vil i framtida få nøkkelroller i blant annet ny medisin. Allerede er det funnet stoffer som hemmer kreft, reduserer faren for blodpropp og gjør diabetes mindre plagsom.

Det store medisingjennombruddet har ennå ikke skjedd, men Eilertsen er overbevist om at det kommer snart. Og det vil komme mange viktige gjennombrudd framover, basert på motstandsdyktige organismer fra iskaldt hav, mener han.

Selv regner Eilertsen seg som midt i karrieren. Han tenker til daglig ikke på sine 67 år, og merker lite til at kapasiteten har avtatt. Snarere tvert imot. Norges arktiske universitet lar ofte veteranene holde på lengst mulig. Eilertsen håper han blir en av dem som kan fortsette også etter fylte 70 år.

– Om jeg ikke kan fortsette som forsker her, så tar jeg overgang til næringslivet og utvikler algene mine i en enda mer kommersiell retning, sier han.

Å leve med sorgen

Det siste året har han jobbet ekstra mye for å holde en tung sorg på avstand, og Eilertsen er glad for å ha krevende arbeid og gode kollegaer.

Kona gikk brått bort i fjor sommer, og verden ble ikke som før. De hadde kjent hverandre siden barneskolen, var bestevenner og uatskillelige. Hun var hans viktigste støttespiller, og en sterk oppmuntrer for hans forskeroppgaver.

– Det er ikke lett å gå videre. Jeg har måtte innrømme overfor meg selv at noen dager er formen elendig, men så svinger det oppover igjen. Jeg er i ferd med å lære meg å leve med sorgen, men jeg blir aldri kvitt den, sier han.

Han tvinger seg selv til å tenke positivt, og trekker fram de hyggelige minnene fra et langt samliv.

Mitt oppe i det hele har han måtte takle algesuksessen og all viraken rundt hans CO2-spisende små planteplankton. Ros har hjulpet, både faglig og menneskelig, og professoren setter stor pris på at mange har brydd seg.

Veteranbilmekking

Hjemme i garasjen står noe som kan avlede fra tung sorg. Eilertsen har fire biler, flere av dem er veteranbiler. Han kjører sjelden, men skrur, reparerer, pusser og beundrer dem.

– Jeg kjører helst buss, sier han.

Bilene er til solskinnsbruk, og han har dem mest for hygge og av­kobling.

– Dette med å skru, oppdage og reparere har alltid fascinert meg. På veteranbiler kan det by på utfordringer, og for meg er det godt å ha noe praktisk å gjøre så får tankene fly fritt. Da kan løsninger på faglige utfordringer plutselig dukke opp, sier Eilertsen.

Nå ser han fram til høsten, da et nytt forskningstokt er planlagt. Denne gangen skal Eilertsen lede sine kolleger og studenter nordover, inn i isen ved Svalbard.

– Jeg gleder meg. Dette er en form for jakt. Målet er på finne nye, motstandsdyktige organismer som kan komme oss alle til gode, sier Eilertsen.

oler@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 8. august 2017 kl. 15.16

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk