Klassekampen.no
Tirsdag 20. juni 2017
Stekende sol: Også på verdens «tredje pol», høyt oppe i fjellene, stiger temperaturen raskere enn gjennomsnittet, skriver Bjørn Vassnes. Her fra Khumbu-breen, en av de lengste i verden. Foto: Subel Bhandari, AFP/NTB scanpix
Bresmelting i Himalaya og Tibet kan på sikt true vannforsyningen til vel 1,4 milliarder mennesker i Asia.
Hva skjer på verdens tak?
Undersak

Kampen om Andes-breene

bre- forskning

Også i Andes er breene viktige for vannforsyningen. Men her har de mer enn klimaet å slite med. Her var flere breer i ferd med å bli ødelagt av mineral-leting. Oppe i 4–5000 meters høyde har utenlandske selskaper vært i gang med gruveprosjekter, som innebar ødeleggelse av breer med dynamitt og bulldosere.

Dette har foregått siden 90-tallet, og det var først i 2006 at den nye miljøministeren i Argentina, Romina Picoletti (en tidligere miljøaktivist som har fått den norske Sofie-prisen) ble gjort oppmerksom på hva som foregikk. Det var særlig aktivitetene til verdens største gullgruveselskap, kanadiske Barrick Gold, som fikk henne til å reagere. I gruvefeltet Pascua Lama, som ligger dels i Argentina, dels i Chile, hadde selskapet allerede gjort store inngrep i breene.

Verdens første brevernlov

Det var lokale folk og miljøaktivister som fikk Picoletti, i samarbeid med glasiologer og miljøvernere, til å begynne arbeidet med en lov som skulle verne breer. Arbeidet gikk til å begynne med greit, og verdens første lov til vern om breer ble vedtatt i parlamentet i 2008.

Noe av grunnen var at mange ikke visste at det fantes isbreer i områdene der det foregikk gruvedrift. Isbreer var noe som fantes kun i Patagonia, trodde man, og ikke i det sentrale Andes. Forståelig, fordi de fleste breene her både er små og dessuten ofte steinbreer eller tildekket av stein og grus. Derfor så man ikke at en slik lov kunne i konflikt med økonomiske interesser.

En ny type aktivisme

Vedtaket kom bardus på Barrick Gold, som tok kontakt med maktapparatet. Det endte med at presidenten, Christina Kirchner, la ned veto. Dette fikk Picoletti til å søke avskjed, og opposisjonen fant at dette var en god sak å bruke mot presidenten. Etter litt frem og tilbake, ble en revidert utgave av loven vedtatt, denne gangen uten veto.

Men senere har det kommet fram at man i stor grad har latt gruveselskapene holde på som før. Saken tilspisset seg nå i vinter, på grunn av miljøskandaler ved et annet prosjekt Barrick Gold har drevet i Andes. Nå er virksomheten deres stilt i bero, og de forhandler med et kinesisk selskap om å selge Pascua Lama.

Hvordan det ender, er fremdeles usikkert. Men kampen har altså resultert i verdens første lov om brevern, og har født en ny type aktivister: kryoaktivister.

viten@klassekampen.no

For første gang har vestlige breforskere tilgang til data om fjellbreer i Asia. Utsiktene de tilbyr, er ikke gode.

klima

Hva skjer med breene i Himalaya og Tibet? Disse breene holder liv i noen av verdens viktigste elver, som Indus, Ganges, Brahmaputra og Yangtze, spesielt i de tørre årstidene. Dermed er de viktige for over en milliard mennesker, og en eventuell nedsmelting vil derfor ha enorme konsekvenser.

Fakta:

Himalayas breer:

• Breene i Himalaya holder liv i noen av verdens største elver, som Indus, Ganges, Brahmaputra og Yangtze.

• Disse elvene renner gjennom blant annet India og Kina, og påvirker vannforsyningen til over en milliard mennesker.

• Effektene av klimaendringene på disse breene har ikke vært klare før, blant annet fordi vestlige forskere har hatt begrenset tilgang til data.

• Prosjektet GlacIndia, ledet av Atle Nesje ved Universitetet i Bergen, er et av flere nye forskningsprosjekter som undersøker klimaeffektene på disse breene.

2035 eller 2350?

Disse breenes status har vært omdiskutert. Problemet er at man ikke har hatt skikkelige data å bygge på. Vestlige glasiologer har ikke hatt adgang før nylig, så man vet ikke hva «normalen» er når det gjelder den årlige breutviklingen («massebalansen»), og heller ikke utstrekningen eller tykkelsen på breene. De lokale forskerne har ikke hatt gode nok metoder til å ta målinger man kunne bruke til å sammenlikne med. Derfor har prognosene om isutviklingen vært preget av usikkerhet og motstridende budskap. Dette har gjort det lettere å feie de dystre utsiktene under teppet.

Et eksempel som stadig trekkes frem, er glippen i rapporten fra FNs Klimapanel i 2007, der det ble spådd at breene i Himalaya og Tibet ville forsvinne innen 2035. Det skulle ha stått 2350! Anslagene her var uansett bygget på et for løst grunnlag, men glippen brukes nå for alt den er verdt. Situasjonen er ikke blitt bedre av at det etterpå er kommet undersøkelser med ganske ulike konklusjoner.

Vann er ikke is

Et eksempel er en satellittstudie (GRACE) som tydet på at breene ikke minket så raskt som antatt. Men det var flere problemer med denne studien, ifølge verdens mest anerkjente fjellbreforsker, Lonnie Thompson. For det første fordi den gikk over for kun syv år. Klimaforskere bruker helst tidsserier på minimum 30 år, for å kunne skille vær (varierer fra år til år) fra klima (en mer langvarig trend). For det andre tolket satellitten signalene fra bakken feil. Fordi GRACE-satellittene bare kan måle gravitasjonskraften og ikke kan se forskjellen mellom is og flytende vann, har de misforstått og tatt sjøer som dannes når breer smelter, for å være is. En følge av nedsmeltingen av isbreer er jo nettopp at det dannes slike sjøer.

Thompson har i feltstudier sammen med kinesiske kolleger kommet til et helt annet resultat: Etter å ha gransket data gjennom 30 år, fra over 7000 breer, i Tibet, Himalaya, Karakoram og Pamir, fant de at det totale istapet siden 70-tallet har vært på rundt ni prosent. Men dette tallet skjuler store regionale forskjeller, fordi klimaet har endret seg på ulikt vis: På vestsiden av dette området har det vært en økning i vind vestfra, med mer nedbør. Derfor har breene her ikke minket vesentlig.

Fem meter i året

Det har de derimot gjort i mer sørlige og østlige områder, i Himalaya og Tibet. Her har temperaturen økt og mange breer har minket merkbart, ikke bare på overflaten, men også nede i breen, noe Thompson og hans kolleger har målt. Naimona-breen for eksempel, som gir vann til Indus, livsnerven i Pakistan, har minket med fem meter per år, gjennom en trettiårsperiode. Thompson har oppdaget at det mange steder har dannet seg hull gjennom isen, der smeltevann samles opp og forårsaker ytterligere smelting. Dette betyr at breene minker mye mer enn bare i areal: de minker også raskt i tykkelse og volum. Thompsons studier viser at en trend som har vært synlig i de siste 150 årene, siden Den Lille Istid tok slutt, fortsetter og antakelig akselererer. En studie som ICIMOD (International Centre for Integrated Mountain Development), og UNEP (FNs miljøprogram) gjorde i fellesskap, fant ut at breene i Himalaya har trukket seg tilbake med rundt en kilometer i snitt siden Den Lille Istid.

Bergensere på Chhota Singri

Denne trenden støttes også av en nylig avsluttet norsk/indisk studie, GlacIndia, ledet av professor Atle Nesje ved Universitetet i Bergen, en av verdens mest erfarne fjellbreforskere. I prosjektet i det nordvestlige Himalaya er det spesielt isbreen Chhota Singri de har studert. De har både fulgt massebalansen over flere år og sett på meteorologiske data, og rekonstruert breutviklingen her under holocen de siste 13.000 årene. Det er nettopp slike data som har manglet, noe som har gjort det vanskelig å komme med gode prognoser.

Chhota Singri vender mot nord, og ligger delvis i monsunskyggen. Det vil si at den bare får litt av monsunnedbøren, og ellers litt fra vindene som kommer vestfra. Smeltevannet herfra ender opp i Indus, som er Pakistans være eller ikke være. Forskerne har studert massebalansen for hvert år siden 1955: altså hvor mye breen har minket eller vokst.

Trenden har vært en sterkere reduksjon etter tusenårsskiftet, en negativ massebalanse på 0,6 meter «vannekvivalenter» per år, en fordobling fra perioden fra 1955 til 1999. Siden det i utgangspunktet er lite nedbør her og nedbørsmengden har endret seg lite, er det sannsynlig at den økende nedsmeltingen skyldes at det har blitt varmere: hele to grader i løpet av de siste 60 årene. For også på den «tredje pol» stiger temperaturen raskere enn gjennomsnittet for kloden.

Først flom, så tørke

Det ser altså ut til at Verdens Tak er i ferd med å smelte. Breene som har ligget der i tusener av år, og som har fungert som et vanntårn for milliarder av mennesker i Sør-Asia og Kina, minker merkbart, uten at vi kan si helt sikkert hvor lang tid dette vil ta.

I første omgang vil ikke følgene av en nedsmelting – dersom den fortsetter og eventuelt akselererer – være vannmangel. Heller det motsatte: Det vil komme flere og mer ødeleggende flommer, fordi det vil bli mer smeltevann. Og det største problemet er gjerne ikke vannet selv, men hva vannet fører med seg, is, stein, grus og jord.

Det har skjedd mange brekollapser i Nepal og Tibet med dødelige utfall. Det har også oppstått farlige situasjoner fordi nedrast is, sammen med stein og grus, har dannet midlertidige demninger for vannet. Når så dette etter en tid har brutt gjennom, har det skapt katastrofer nedstrøms. Nepal har bare i det siste hatt 21 slike «glacial lake outburst floods (GLOFs)».

På sikt, derimot, dersom denne nedsmeltingen fortsetter og breene forsvinner, vil det virkelig store problemet melde seg: vannmangel i de tørre månedene, for kanskje vel 1,4 milliarder mennesker.

viten@klassekampen.no

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk