Tirsdag 20. juni 2017
FIKK FLERTALL: Den franske presidenten Emmanuel Macrons ferske parti Republikken på vei fikk flertall i det franske parlamentet i andre valgomgang søndag. Valgdeltakelsen var laber, med bare 43 prosent oppmøte. Foto: Thibault Camus, AO/NTB scanpix
Både Marine Le Pen og Jean-Luc Mélenchon sikret seg plass i det franske parlamentet:
Venter protester i gatene
FIKK 17: Venstrepolitikeren Jean-Luc Mélenchon ble valgt inn i parlamentet med en gruppe på totalt 17 seter. Foto: Claude Paris, AP/NTB scanpix
VALG: Med parlamentsflertall for Macrons parti er det klart for tøffe reformer. – Vi kan forvente streiker og demoer, sier Frankrike-kjenner Kjerstin Aukrust.

Valg i Frankrike

– Opposisjonen i parlamentet er liten og svak. Det betyr at motstanden må ta til gatene, sier Kjerstin Aukrust, første­amanuensis i fransk litteratur og områdekunnskap ved Universitetet i Oslo.

Hun spår derfor en heit sommer i Frankrike, når president Emmanuel Macron med parlamentet i ryggen skal gå i gang med tøffe reformer, som blant annet å endre landets arbeidslov slik at det blir lettere å si opp folk, vedta mer av avtaleverket lokalt, og få unntak fra 35-timeruka. Macron har også lovet harde kutt i budsjett og pensjoner, samt å kutte 120.000 stillinger i offentlig sektor.

– Franskmennene er gode til å ta til gatene, og det blir nok en stor mobilisering, så Macron skal nok få slite litt. Om han lar seg presse til å gå tilbake på noe, er jeg mer i tvil om. Han har vært veldig opptatt av å markere at han er en sterk mann, og har allerede fått kallenavn som Jupiter og Napoleon den fjerde i Frankrike.

Fakta

fakta

Valgresultatene i det franske parlamentsvalget:

• Republikken på vei: 308 seter.

• Republikanerne: 113 seter.

• MoDem: 42 seter.

• Sosialistene: 29 setert.

• Det ukuelige Frankrike: 17 seter.

• Unionen av demokrater og uavhengige: 18 seter.

• Nasjonal front: 8 seter.

• Uavhengige venstrekandidater: 11 seter.

• Uavhengige høyrekandidater: 6 seter.

• Kommunistene: 10 seter.

• Regionalister: 5 seter.

• Radikale venstre: 3 seter.

• De grønne: 1 sete.

• Ytre høyre: 1 sete.

• Reis Frankrike: 1 sete.

• Andre: 3 seter.

• 577 seter på valg, 289 seter trengs for flertall. Valg 11.06 og 18.06.

• Valgoppslutning: 48,7 i første runde, 42,64 prosent i andre runde.

• Valget i Frankrike foregår i to runder, i 577 valgkretser som velger en kandidat hver.

• En kandidat som får rent flertall av avgitte stemmer i første runde er valgt hvis minst 25 prosent av alle registrerte velgere i kretsen har stemt på vedkommende. Hvis ingen kandidat blir valgt i første runde, går de to med flest stemmer automatisk videre. Det gjør også andre kandidater som har fått stemmene til minst 12,5 prosent. I andre runde blir kandidaten med flest stemmer valgt.

Kilde: NTB

Fikk reint flertall

Med 308 seter til eget parti, Republikken på vei, og 42 seter til samarbeidspartiet MoDem (Mouvement démocrate), har Macron et solid flertall i ryggen.

Selv om valgdeltakelsen i andre runde i parlamentsvalget søndag var på skarve 43 prosent, og flertallet ikke ble så overveldende som det ble spådd på forhånd, er det likevel et politisk jordskjelv av dimensjoner vi ser i Frankrike. Et helt nytt parti har inntatt parlamentet og feid ut partier og politikere som har preget fransk politikk i tiår.

Særlig ille ute er Sosialistpartiet, som ble desimert da det gikk tilbake fra 280 til 29 seter.

– Mange var ekstremt skuffet over ekspresident Francois Hollande og partiet har nok mistet både velgere og medlemmer til Macron. De har mye jobb foran seg for å reise kjerringa. Partisekretæren har trukket seg, de må finne ny ledelse, ny retning, kanskje nytt parti, sier Aukrust.

Også høyrepartiet Republikanerne gikk tilbake, men holder skansen som største opposisjonsparti, med 113 seter, og 137 seter sammen med sine samarbeidspartier.

Mélenchon får gruppe

Jean-Luc Mélenchons venstreparti Det ukuelige Frankrike sikret seg 17 plasser i nasjonalforsamlingen.

– Det har de all grunn til å være fornøyd med, sier Aukrust, og viser særlig til at hvis et parti får over 15 seter har de lov til å danne en egen parlamentarisk gruppe, noe som gir lengre taletid og ekstra økonomisk støtte.

Kommunistpartiet fikk ti seter, og Aukrust sier at det kan være at de to venstrepartiene vil prøve å få med andre venstrerepresentanter slik at de kan få til to grupper.

Kommunistpartiet har en del bastioner der de står sterkt, og systemet med enkeltmannskretser gjør at de med en oppslutning på 1,2 prosent fikk ti seter, mens Marine Le Pens Nasjonal front med 8,8 prosent bare fikk åtte seter i parlamentet.

Det betyr at Le Pens parti ikke vil være i stand til å danne en gruppe, og Aukrust har liten tro på at de kan få med seg sju andre høyrerepresentanter for å nå de 15 setene som trengs for å danne egen gruppe.

Venstre- og høyremotstand

Både Mélenchon og Le Pen ble valgt inn i Parlamentet som representanter.

– Mélenchon har også fått med seg mange sentrale samarbeidspartnere, og mange sterke, unge politikere, noe som øker muligheten for at de vil kunne styrke seg videre framover, sier Aukrust, som spår at den sterkeste opposisjonen innad i parlamentet mot presidentens politikk vil komme fra Mélenchons parti, kommunistpartiet – og Nasjonal front, som har sagt at de vil gå mot Macrons arbeidslov.

Hun tror det blir vanskelig for det skadeskutte Sosialistpartiet å protestere mot arbeidslivsreformene, ettersom de selv har fremmet en lov som går i samme retning.

– Men selv om Sosialistpartiet støtter noe av innholdet i hans politikk, så er de sterkt mot måten han har tenkt å gjøre dette på. Macron ønsker å ta snarveier ved å få parlamentet til å godta noe som kalles «gouvernement par ordonnance». Det vil si at nasjonalforsamlingen kan gi ham lov til å gjøre store endringer i lovgivningen uten parlamentsbehandling. Mange mener dette er veldig udemokratisk, påpeker hun.

Situasjonen med et splitter nytt parti og mange helt nye parlamentarikere skaper nye utfordringer, og Aukrust forteller at Macrons parti har planer klare for intensiv skolering av de nye folkevalgte.

– Det blir likevel spennende å følge med framover på dette partiet og de nye parlamentarikerne. Vil de bli en servil gjeng, der alle føler seg så ferske at de lojalt følger partilinja, eller vil vi få se opposisjon innad? spør hun.

Valget i år ga også en sterkt økning av kvinneandelen i nasjonalforsamlingen, fra 27 prosent i forrige parlament til 39 prosent i dette. Dette skyldes blant annet at Macrons parti hadde halvparten kvinner og menn på listene sine.

sissel.henriksen@klassekampen.no

Torsdag 20. september 2018
«TAUTREKKING»: Libya-utvalgets rapport kaster nytt lys over forhandlingene innad i regjeringen da de rødgrønne i juni 2011 forlenget bombingen av Libya med fem uker.
Onsdag 19. september 2018
I KLISTERET: Nicolas Sarkozys stabssjef er tiltalt for korrupsjon. Muammar al-Gaddafis sønn skriver om en koffert full av penger. Etterforskningen av Frankrikes ekspresident tiltar.
Tirsdag 18. september 2018
MISSILER: Den russiske militære opptrappingen på Kolahalvøya er nå synlig på Googles satellitt-bilder.
Mandag 17. september 2018
GEOPOLITIKK: Den regionale maktkampen har ikke fått nok plass i historien om Libya-krigen, mener Libya-forsker Jalel Harchaoui.
Lørdag 15. september 2018
LOVBRUDD: Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.
Fredag 14. september 2018
PRESS: EU-parlamentet ber medlemslandene vurdere å bruke sitt sterkeste verktøy mot Ungarn. – Bli heller med i brexit-klubben, råder EU-kritikeren Nigel Farage.
Torsdag 13. september 2018
DIPLOMATI: Nato valgte bomber framfor fred, sier John Nambo. Han deltok i Den afrikanske unions fredsforhandlinger under Libya-krigen.
Onsdag 12. september 2018
MEGADEMO: På Catalonias nasjonaldag i går strømmet selvstyreforkjempere ut i Barcelonas gater. – Vi fortsetter kampen til vi vinner, sier aktivist Liz Castro.
Tirsdag 11. september 2018
JEVNT: De borgerlige fikk ett mandat mindre enn venstresida i Sveriges jevne valgthriller. Likevel krever de at Stefan Löfven går av – noe han avviser blankt.
Mandag 10. september 2018
BOMBER: Etter at samtalene mellom Tyrkia, Russland og Iran ikke førte fram, ligger veien nå åpen for en siste stor­offensiv.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk