- I Dagens Næringsliv 7. april i år spør økonomiprofessor Bård Harstad om selve demokratiet står i veien for å løse vår tids største problemer. Slik vi forstår ham, er demokrati i og for seg helt greit, bortsett fra at velgerne har en tendens til å slutte opp om «populistisk politikk». Populisme defineres av Harstad, fremdeles slik vi forstår ham, som en politikk som står i motsetning til det eksperter – og Harstad selv – mener er ubestridelige faglige sannheter. Han nevner for eksempel proteksjonisme, der vi har tilgang til statistikk som viser at den faktiske årsaken til at arbeidere mister jobben, ikke er internasjonal handel, men ny teknologi. Harstad spør om tiltaket mot populisme rett og slett er å «omgå demokratiet». Han nevner sentralbanker som er politisk uavhengige nettopp fordi de skal basere seg på «kompliserte fakta og ikke populistiske stemninger». Land kan også bli mer robuste mot populisme ved å delta i forpliktende internasjonalt samarbeid. Det viktigste tiltaket Harstad ender opp med, er likevel mer utdannelse slik at «folk flest kan kjenne igjen overforenklede forklaringer og alternative fakta». «Proteksjonisme og subsidiering av energi ville for eksempel neppe vært så populært om sammenhengen til framtidig velferdstap hadde blitt bedre forklart», skriver han.
Uten fasit
Leder