Hvilke avveininger gjorde du deg da Risør Kammermusikkfest i fjor lå nede for telling og du ble spurt om å bli festivalsjef?
Risør Kammerfest: Har kommet seg på beina, takket være helt nytt team.
Plastisk er fantastisk: I popmusikken kan overflate trumfe dybde, særlig når det er grunt på det dypeste.
Katy Perrys nye album er et delvis fornøyelig mageplask som treffer bredt, men kanskje ikke bredt nok.
Vi er i femte sesong av tv-serien «Girls», midt i Tokyo, i fargerike og sprudlende omgivelser som roper gøy – og skravlebøtta Abigail sier til skravlebøtta Shoshana: «I mean, honestly, I feel, like, I’m inside, like, Katy Perry’s vagina.» Toppen av moro, liksom, Tokyos gater og Katy Perrys vagina, en Mario-verden under rosa skyer der det regner fargesprakende konfetti. For det er jo den popstjerneauraen Perry har pyntet seg med, som en uangripelig hitmaskin med et forførende smilefjes på lur, tegneserie-varianten av tegneseriens Wonder Woman, klar for å sprute pisket krem fra bh-en når som helst, omtrent like subtil som en ekstra stor Big Mac-meny.