Klassekampen.no
Mandag 19. juni 2017
Monument over Romerriket: Før trodde man at Hadrians mur kun var ment som et militært befestningsverk. I dag tror man at den også fungerte som tollgrense og monument. Foto: Wikimedia Commons
Tvers gjennom England lot den romerske keiseren Hadrian bygge en mur. Den fylte flere viktige funksjoner.
Muren langs rikets grense
Rikets utpost: Det tok seks år å bygge den 118 kilometer lange muren. Her er prosessen malt av William Bell Scott (1811–1890).
Hadrians mur holdt uvedkommende ute, folket inne og gjorde det mulig å ha oversikt over handelsreisende.

antikken

Donald Trump har lovet å bygge en mye omtalt og av mange fryktet mur mot Mexico for å holde uønskede innvandrere ute. Murer som fysiske hindre mellom mennesker og landområder er ikke noe nytt, men burde man ikke ha lært av historien at murer ikke fungerer? Da Berlin-muren falt i 1989, oppstod en euforisk lykke over at jernteppet tvers gjennom Tyskland – og Europa – hadde forsvunnet. Ingen trodde vel da at det skulle bli bygget flere murer.

For hva er egentlig en fysisk mur, annet enn et monumentalt uttrykk for en ekstrem konstruksjon av «oss» og «de andre»? Om Trumps mur mot alle odds skulle bli realisert, så vil den skape større forskjeller og dårligere vilkår for dem som allerede er fattige. Fremfor alt ville den bidra til minsket handel og kontakt, som ville få negative konsekvenser på begge sider av muren.

Tvers gjennom England

En av de største murene som ble bygget i antikken, hadde kanskje til en viss grad en lignende funksjon: Hadrians mur, som ble bygget under keiseren ved samme navn.

Lenge mente man at Hadrians mur – som strekker seg 118 km fra elven Tyne ved Nordsjøen til Solway Firth ved Den irske sjøen, tvers gjennom England – var et militært befestningsverk, som skulle skille romerne fra pikterne, en britannisk folkegruppe som var en del av en større folkegruppe som kalles kelterne. Muren gikk langs den nordligste grensen for Britannia og dermed for Romerriket, og var en massiv konstruksjon på 118 kilometer med murer som var mellom tre og seks meter tykke. Med jevne mellomrom var det fort, og mellom fortene stod høye tårn hvor det kunne holdes oversikt over landskapet.

Det tok seks år å bygge muren, som ble påbegynt i 122 e.Kr., og det var forskjellige romerske tropper som stod for byggingen. Derfor er det ulikheter i konstruksjonen. Da muren var ferdig, kom soldater og legioner fra alle deler av imperiet for å vokte rikets utpost.

Rekruttenes harde liv

Den britiske poeten A.W. Auden beskrev i sin ‘Roman Wall Blues’ den elendigheten som mange rekrutter fra sydligere egner må ha opplevd:

Over the heather the wet wind blows,

I’ve lice in my tunic and a cold in my nose.

The rain comes pattering out of the sky,

I’m a Wall soldier, I don’t know why.

The mist creeps over the hard grey stone,

My girl’s in Tungria; I sleep alone.

Et brev fra tiden før muren ble bygget, vitner om hvor lite villige soldatene var til å tilbringe tid langs den grensen der muren senere skulle gå. Mange soldater var fraværende fra tjenestegjøringen ved fortet Vindolanda, ved muren, ved et visst tidspunkt. Hele tre hundre var ved et tilgrensende fort, noen var sendt ut på ærend i Gallia, og elleve var i York for å hente ut lønnen sin. Dessuten var femten syke og seks såret. Av 750 soldater var bare 265 på plass!

Tollgrense og monument

Når jeg skriver at man lenge mente at muren var et militært befestningsverk, så er det fordi det har vært den gjengse historiske forklaringen på hvorfor den ble bygget, men i dag mener man at det kanskje delvis handlet om å opprettholde en slags tollgrense mellom pikterne i nord og de romerske områdene i sør. Romerne hadde strenge regler for skatter og avgifter ved import og eksport, og en mur kan ha blitt betraktet som en løsning på den illegale trafikken og handelen.

Hvis det utelukkende skulle handle om et militært befestningsverk, så ville det ha vært en dårlig økonomisk organisering, hevder noen historikere. Noen mener at det hadde vært lett for romerne å underlegge seg de piktiske områdene i nord, i dagens Skottland. Men det er mer sannsynlig at det piktiske området var for vilt og usivilisert til at Roma skulle ha noen interesse for det.

Sterk og skinnende

Av samme grunn ble grensen på kontinentet trukket mot germanerne, som bebodde områder som var altfor ugjennomtrengelige og vanskelige å kontrollere. Da muren ble bygget så massiv som den var, så mener noen at den også var tenkt som et monument over Romerrikets storhet. Sannsynligvis var muren kledd i hvit stukk, og fremstod som sterk og skinnende – slik romerne selv gjerne ville fremstå.

Muren fylte sannsynligvis alle disse tre funksjonene – som militær grense, som tollgrense, og som monument. Den viktigste funksjonen i fredstid var imidlertid sannsynligvis som en tollgrense, og som en mulighet til å holde oversikt over menneskene som beveget seg frem og tilbake langs ferdselsårene, og drev handel, import og eksport.

Hadrians etterfølger Antoninus Pius bygget ytterligere et befestningsverk lenger nord. Dette var imidlertid sannsynligvis et utelukkende militært byggverk, siden forholdet til pikterne ble mer anstrengt under hans styre. Siden Antoninus Pius’ mur ikke tålte tidens tann like godt som Hadrians, hadde den allerede omkring femti år senere mistet sin funksjon, da Septimius Severus også måtte holde militær stand mot pikterne. Septimius Severus tok heller i bruk Hadrians mur.

En del av verdens kulturarv

I dag står Hadrians mur tilbake som et monument, og ikke som en fysisk grense. Den er det største bevarte romerske monumentet overhodet, og det kommer årlig tusentalls turister for å se den. Siden 1987 har muren stått på UNESCOs liste over verdens kulturarv, og det er på mange måter et problem at den ikke kan beskyttes godt nok mot alle som gjerne vil klatre på den, gå på den, og stjele bruddstykker. Store deler har allerede blitt ødelagt i århundrene mellom antikken i dag, da deler av den ble brukt som stenbrudd for senere bygninger, som klostre, og så sent som på 1700-tallet for veiarbeid.

m.p.lindhagen@khm.uio.no

Artikkelen er oppdatert: 8. august 2017 kl. 11.10

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk