Klassekampen.no
Mandag 19. juni 2017
Kjærlighet: Hadrians store kjærlighet var en ung gutt ved navn Antinous, og de ble ofte framstilt sammen. Foto: British Museum/Wikimedia Commons
En fredens fyrste i Roma
Hadrian foretrakk diplomati over felttog, og elskeren over ektefellen.

antikken

Hadrian var en av de keiserne som satt lengst på den romerske tronen, fra 117 til 138 e.Kr. Han er kjent for ettertiden som en fredselskende fyrste, som avsluttet krigene romerne var involvert i, og i stedet brukte ressurser på å reise omkring i utkantene av riket for å knytte provinsene tettere til Roma.

Han brøt dermed en lang tradisjon, der romerske keisere hadde foretatt felttog mot folkegruppene utenfor rikets grenser, og underlagt seg store landområder. Denne tradisjonen hadde kulminert med Hadrians forgjenger på tronen, Trajan, som hadde utvidet riket til dets største utstrekning.

Et trist ekteskap

Under Trajan hadde Hadrian selv deltatt i krigene, høyt på den militære rangstigen, og det var formodentlig en av grunnene til at Trajan adopterte ham som sin etterfølger. I de litterære kildene sies det imidlertid at det var Trajans hustru, keiserinne Plotina, som så til at Hadrian etterfulgte hennes mann. Ifølge kildene skal hun ha vært forelsket i ham. Hun var likevel med på å få til et ekteskap mellom Hadrian og Sabina, datteren til Trajans niese.

Ekteskapet med Sabina ble på mange måter en tragedie. Selv om Hadrian etter sigende hadde elskerinner, var hans kjærlighet forbeholdt menn, spesielt en ung gutt fra Bithynia i dagens Tyrkia. Den unge guttens navn var Antinous, og Hadrian holdt ham hos seg i flere år, inntil en dag, da gutten under mystiske omstendigheter druknet på Nilen, under en reise til Egypt. Hadrian sørget bittert, erklærte gutten for en guddom, og reiste templer for ham.

Hadrians villa

I den siste delen av sitt liv trakk Hadrian seg tilbake til sitt palass i Tibur (dagens Tivoli) utenfor Roma. Palasset var enormt, og ligger i dag som en storslått ruinpark som bestod av mer enn tretti bygninger. Det var flere grøntarealer og bassenger, representasjonssaler, biblioteker, termeanlegg (bad), boliger for slaver og tjenere, og templer. Et av templene var viet den guddommelige Antinous, og var bygget i egyptisk stil.

Hadrians villa er også funnstedet for flere av antikkens fremste kunstverker. Allerede i renessansen ble det gravet og plyndret enorme mengder skulptur fra stedet, og mange av gjenstandene kom i fremstående italienske familiers besittelse. Mange endte også opp i Vatikanet og andre store museer, og kan sees i dag.

Hadrian ble ikke gravlagt i sin villa slik man kunne ha tenkt, men i en monumental rundbygning i Roma, som i middelalderen ble bygget om til pavens forsvarsborg, det nåværende Castel Sant’ Angelo. Da gravmonumentet ble reist, var det den største og mest imponerende graven i Roma.

Artikkelen er oppdatert: 8. august 2017 kl. 11.10

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk