Mandag 19. juni 2017
Planløs: Kjell Grandhagen, tidligere sjef for Etterretningstjenesten, ønsker seg en ny langtidsplan for Forsvaret. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk, NTB scanpix
Tidligere E-sjef mener landmakten er for liten:
Hæren er irrelevant
NY PLAN: Kjell Grandhagen mener dagens forsvar er for lite. Han ønsker en plan for hva som skal gjøres dersom Norge skal bruke 2 prosent av bruttonasjonalproduktet på Forsvaret.

FRAMTIDAS FORSVAR

I ettermiddag presenterer forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og brigader Aril Brandvik en statusrapport for landmaktutredningen. Utredningen skal gi svaret på hvordan framtidas hær og heimevern skal se ut, og er den siste brikken i langtidsplanen for Forsvaret.

I fjor høst vedtok regjeringen, med støtte fra Arbeiderpartiet, en langtidsplan der Forsvaret de neste 20 årene skal styrkes med 180 milliarder kroner.

Planen legger opp til milliardinvesteringer av nye kampfly, ubåter og overvåkingsfly, men har blitt kritisert for å utsette både investeringer og planer for Hæren og Heimevernet.

Dette har i stedet blitt skjøvet inn i arbeidet med landmaktutredningen.

Utvalgsleder Brandvik har derfor fått et klart mandat fra forsvarsminister Ine Eriksen Søreide: Landmakten han foreslår må holde seg innenfor de økonomiske rammene i den allerede vedtatte langtidsplanen. Det er en begrensning den tidligere sjefen for Etterretningstjenesten, Kjell Grandhagen, er skeptisk til.

– Langtidsplanen utredet sjø, luft og andre kapasiteter fra bunnen av, men hadde ikke en plan for Hæren og Heimevernet. Det ga også utslag i økonomien i planen, der pengene som går til landmakten er mye mer begrenset. Da blir det ikke rom for å se på hva slags landforsvar vi egentlig trenger, sier han.

Fakta

Landmakt­utredningen:

• Da regjeringen la fram sin foreslåtte langtidsplan for Forsvaret i fjor sommer, ble det lagt opp til en egen utredning av landmakten (Hæren og Heimevernet).

• I påvente av studien har flere vedtatte investeringer i Hæren og Heimevernet blitt utsatt.

• Landmaktstudien ledes av brigader Aril Brandvik og har som mandat å gi en anbefaling av hvordan framtidas landmakt skal se ut.

• I dag presenterer Brandvik en «statusrapport» på utredningens arbeid. Planen skal vedtas politisk som en del av høstens statsbudsjett.

For liten hær

Brandviks utvalg konkluderte tidlig med at dagens landmakt har for svak reaksjonsevne, er for lite mobil, har for dårlig utholdenhet og mangler artilleri og missiler som kan angripe en fiende fra lang avstand.

Det er ventet at landmaktstudien foreslår investeringer i missiler, stridsvogner, samt et styrket kampluftvern for å bøte på disse problemene. For å finansiere dette, vil Brandvik spare inn penger ved å legge om dagens verneplikt og kalle inn færre til førstegangstjeneste.

Kjell Grandhagen mener Hæren allerede har nådd et minimumsnivå i størrelse, og er bekymret for ytterligere kutt.

– Realiteten er at Hæren vår har blitt så liten at den er irrelevant. Hæren må få et større volum, og det er det ikke rom for i de midlene som er satt av i langtidsplanen, sier han.

Enige om to prosent-mål

Grandhagen viser til at begge regjeringspartiene, samt de største partiene i opposisjon, har vedtatt målet om å øke forsvarsutgiftene til 2 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) innen 2024. En slik satsing ville i dag innebære at forsvarsbudsjettet økes med 17 milliarder kroner.

Den vedtatte langtidsplanen legger ikke opp til en tilsvarende økning, og den tidligere E-sjefen mener derfor at det er behov for en ny plan som tar høyde for målet om 2 prosent.

– Om man for alvor mener at man skal nå målet om 2 prosent av BNP innen 2024 – altså om seks statsbudsjetter – så må planleggingen startes nå. Ellers er det fare for feilinvesteringer, sier han.

Vil ha ny forsvarsplan

– Du ønsker deg en helt ny langtidsplan?

– Vi må ha en plan for hvilke kapasiteter vi skal investere i og hvilken struktur man vil bygge opp. Det er rart at denne prosessen ikke har blitt satt i gang allerede, og jeg mener regjeringspartiene burde benytte denne muligheten til å sette sin signatur på hva slags forsvar vi kan få innenfor de 2 prosentene.

Grandhagen sier et slikt arbeid kunne basert seg på det fagmilitære rådet forsvarssjefen la fram i forkant av langtidsplanen.

Der inkluderte forsvarssjefen en liste over hva han ville ønsket seg, dersom han hadde fått mer midler til Forsvaret.

– Det burde blitt igangsatt en tilleggsutredning så snart man innså at målet var 2 prosent. Den kunne enten kommet som en del av statsbudsjettet, eller som en tilleggsproposisjon, og burde sagt noe om hva slags forsvar vi skal ha om budsjettet kommer opp på 2 prosent av BNP.

siment@klassekamepn.no

Lørdag 24. februar 2018
STYRKAR: Oslo-politiet sender ein ekstra politibetent til det tverretatlege senteret som skal avdekka arbeidslivskriminalitet og flyttar ansvaret for oppfølging av politiets rolle.
Fredag 23. februar 2018
IDEOLOGISK: Oslo Arbeidersamfunn ber partiet vedta nytt prinsipprogram på lands­møtet i 2019. Parti­sekretær Kjersti Stenseng er ikke fremmed for tanken.
Torsdag 22. februar 2018
ØKER: Tallet på asylsøkere fra Tyrkia økte med 84 prosent i 2017. Flertallet tilhører den muslimske gülenbevegelsen, som Tyrkia kaller en terror­organisasjon.
Onsdag 21. februar 2018
MATTETRØBBEL: Studien som skal legge grunnlag for beslutningen om å gå inn i Natos rakettskjold, er utsatt. Årsaken er avanserte regnestykker.
Tirsdag 20. februar 2018
NY PLAN: I 2013 lanserte Stoltenberg-regjeringa prosjektet ferjefri E39 med ferdigstilling innan 20 år. No førebur Statens vegvesen ei utsetjing på 17 år.
Mandag 19. februar 2018
VOLD: Beboere på Holmlia i Oslo knytter en av volds­episodene det siste året til usunn æreskultur.
Lørdag 17. februar 2018
TYNN IS: Ap har stilt sju vilkår til regjeringa for å kunne seie ja til EUs tredje energimarknadspakke og Acer. Men dette er garantiar regjeringa ikkje kan gje, forklarer ekspert.
Fredag 16. februar 2018
LOJALITET: Nabolagslojaliteten er noe av det beste med Holmlia, skal vi tro de som bor der. – En slik lojalitet kan også misbrukes, advarer Dara Goldar.
Torsdag 15. februar 2018
LYS I LAMPA: Ap krev nye svar frå regjeringa for å gå med på energimarknadspakka. Sp-leiar Trygve Magnus Slagsvold Vedum trur fleirtalet i Aps stortingsgruppe er mot heile pakka.
Onsdag 14. februar 2018
VEND I TIDE: Fleire av dei største laga i Arbeidarpartiet går i stikk motsett retning av Masud Gharahkhanis stramme asyl­politikk.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk