Mandag 19. juni 2017
Kritisk: Stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) er kritisk til omstillingsprosessen i Arkivverket. Hun mener den svekker de regionale statsarkivene. FOTO: OLE MARTIN WOLD, NTB scanpix
Arkivverket er i en omstillingsprosess. På tirsdag skal Stortinget behandle et forslag om å stanse omleggingen:
Hun kjemper for arkivet
Undersak

– Vil sikre likebehandling

Det er riksarkivar Inga Bolstad som leder omstillingsprosessen i Arkivverket. Hun ønsker ikke å kommentere Senterpartiets forslag på annen måte enn at det er positivt at stortingspolitikere er engasjert i arkivspørsmål.

Bolstad viser også til at forslaget er blitt besvart av kulturminister Linda Hofstad Helleland (H).

I en e-post skriver hun følgende om bakgrunnen for omstillingene: «Et hovedgrep i den nye organiseringen er at fagoppgavene skal ledes for hele landet under ett for å sikre likebehandling, effektiv ressursutnyttelse og unngå dobbeltarbeid.»

– Flere er bekymret for at kompetansen som i dag eksisterer ute i de regionale statsarkivene, skal forsvinne og at tilbudet til publikum skal bli dårligere. Har de grunn til å være bekymret?

«Kompetansen knyttet til de tradisjonelle fagoppgavene skal fortsatt være en del av Arkivverkets kjernevirksomhet. Og vårt siktemål er å gi flest mulig brukere best mulige tjenester med de ressursene vi har til rådighet. Målrettet utnyttelse av teknologien skal gi brukerne et bedre tilbud – vi har allerede i dag 1,6 millioner brukere av vårt digitale brukertilbud», skriver Bolstad.

– Hva tenker du om at man nå fra politisk hold forsøker å gripe inn i interne omstillingsprosesser i din etat?

«Innenfor rammer gitt i tildelingsbrev og arbeidslivets formelle spilleregler, bør det være opp til etatslederen å organisere virksomheten. Jeg vil også presisere at omstillingen av Arkivverket er i tråd med føringene i statsbudsjettet. Omstillingen skjer på oppdrag fra, og i forståelse med vårt departement», skriver Bolstad.

Senterpartiet vil stoppe omstillingene i Arkivverket. Prosessen gjør at de regionale statsarkivene blir svekket, mener Kjersti Toppe (Sp).

arkiv

Sett at du har havnet i en lei krangel med naboen om noen gamle tomtegrenser. Eller at du vil finne ut mer om mors gamle onkel som reiste til Amerika.

Da kan du henvende deg til et av de regionale statsarkivene rundt om i landet for å få tak i informasjonen du trenger.

I Norge har vi åtte slike statsarkiv som blant annet kan hjelpe til med eiendomsundersøkelser og slektsgransking. Men nå står det norske Arkivverket, som disse statsarkivene er en del av, midt i en omstridt omstillingsprosess.

En konsekvens av omorganiseringen er at statsarkivene ikke lenger skal være selvstendige enheter, men derimot underlagt de nye avdelingene «innovasjon», «forvaltning» og «publikum».

Fakta

Arkivverket:

• Statlig etat underlagt Kulturdepartementet.

• Består av Riksarkivet, åtte regionale statsarkiv, samisk arkiv og Norsk helsearkiv.

• Tar vare på arkivmateriale fra statlige virksomheter og private, og gjør det tilgjengelig for bruk.

• Er inne i en omfattende og omstridt omstillings­prosess, som Klassekampen har skrevet om tidligere.

– Sentralisering

Det har fått stortingsrepresentant Kjersti Toppe i Senterpartiet til å reagere.

– Det foregår en stor sentralisering av Arkivverket, og de ulike statsarkivene blir faglig svekket av dette.

Til Klassekampen forteller Toppe at folk i fagmiljøene har uttrykt bekymringer, og at de frykter at historisk og arkivfaglig kompetanse nå blir nedprioritert i statsarkivene.

– Det har ført til klart dårligere vilkår og tilgang for publikum. Ikke bare for vanlige brukere, men også for dem som driver med profesjonell historieskriving, som for eksempel studenter og faghistorikere, sier hun.

Derfor vil Toppe og hennes partifeller stoppe de pågående omstillingene.

Senterpartiet har nylig hatt et forslag til behandling i Stortingets kulturkomité om å gripe inn i Arkivverkets omorganiseringsprosess, men fikk ikke gjennomslag for sine synspunkter.

Tirsdag skal saken opp til behandling i Stortinget.

– Vi mener det fortsatt er mulig å reversere prosessene i Arkivverket.

– Hvorfor skal politikere gripe inn i Arkivverkets omstillingsarbeid?

– Det mener jeg vi skal gjøre når vi ser at omorganiseringen bryter med Stortingets klare målsettinger for sektoren, sier Toppe og viser til Arkivmeldingen som kom i 2012.

– Her har Stortinget slått fast at vi skal ha statsarkiver som også har faglige oppgaver.

– Statsarkivene skal jo fortsette å eksistere også i den nye organisasjonsmodellen?

– De er opprettholdt i navnet, men styringen av dem er sentralisert. Statsarkivene har ikke lenger det faglige ansvaret de hadde tidligere. For eksempel blir nå avgjørelser om innkommet arkivmateriale i Kristiansand tatt fra Oslo, sier Toppe.

Frykter for fagmiljøene

Senterparti-politikeren får støtte fra historiker Thomas V. H. Hagen, som mener statsarkivene nå er i ferd med å ødelegges innenfra.

– Vi risikerer å miste fagmiljøer som kan betjene henvendelser fra et bredt publikum. Alt fra journalister og jurister, til slektsgranskere og folk som er opptatt av lokalhistorie. I statsarkivene har det sittet fagfolk som vet hva man kan finne i arkivene og hvordan denne informasjonen kan belyse bestemte forhold.

Det handler ikke bare om å finne fram til historiske kilder. Det handler også om å få hjelp til å tolke dem, som analyser av eldre håndskrift, påpeker Hagen.

– Det at man kan gå et regionalt statsarkiv og få tilgang til historisk arkivmateriale på en lesesal, er ofte helt avgjørende.

– Vil ikke den pågående digitaliseringen av arkivene gjøre det mindre nødvendig å ha regionale statsarkiv med veiledere og lesesaler?

– Digitalisering er vel og bra, men i dag er bare 2 prosent av arkivbestanden i Norge digitalisert, så om du er interessert i alt det andre materialet, må du faktisk fysisk oppsøke et arkiv, sier Hagen, som også er styremedlem i Den norske historiske forening som organiserer mange faglig ansatte i Arkiv­verket.

Hagen understreker også at det er viktig med lokal kunnskap om de historiske arkivene rundt om i Norge.

– Når jeg trenger å vite hva en statskonduktør i Kristiansand foretok seg en eller annen gang for lenge siden, vil det være veldig rart om jeg må snakke om dette med noen på telefon som befinner seg på et helt annet sted i landet hvor arkivene ikke er, sier han og legger til:

– Det gir ingen mening at man skal skille arkivene fra dem som faktisk har mest kompetanse om dem.

dageivindl@klassekampen.no

Mandag 21. august 2017
Stadig flere bruker Facebook til å oppdatere seg på det som skjer i lokalmiljøet. Det kan føre til dårligere informasjonskvalitet, mener medie-forsker.
Lørdag 19. august 2017
Sommerens store kulturdebatt har handlet om brunost og bunad. Idéhistoriker Fredrik Wilhelmsen håper en ny bokserie om samtidsfilosofi kan løfte identitets­debatten. Fredrik Wilhelmsen, idéhistoriker
Fredag 18. august 2017
SV og Ap mener NRKs utfrysing av fagorganiserte regissører er uholdbar og i strid med Stortingets krav.
Torsdag 17. august 2017
NRK sier opp tariffavtale med regissører og nekter å ansette fagorganiserte i Norsk sceneinstruktørforening. – NRK bedriver fagforenings­knusing, tordner fagforeningene.
Onsdag 16. august 2017
Arbeiderpartiet vil gjenoppta arbeidet med den skrotede bokloven dersom det blir regjeringsskifte. – Bransjen roper etter forutsigbarhet, sier Arild Grande (Ap).
Tirsdag 15. august 2017
I dag stiller Linda Hofstad Helleland (H) til kulturdebatt under Arendalsuka. Ap og KrF på Stortinget mener kulturministeren må ta noe av skylden for at kulturpolitikken havner i bakevja.
Mandag 14. august 2017
Til forskjell fra nordmenn kan dansker og svensker lytte til tusenvis av e-lydbøker gratis via biblioteket. Men praksisen provoserer forlag og kommersielle strømmetjenester.
Lørdag 12. august 2017
Forskere på Veterinærhøgskolen slåss for å få eget kontor i de nye lokalene som skal bygges på Ås.
Fredag 11. august 2017
Seniorkurator Ellen Lerberg fortviler over at de ansatte på Nasjonalmuseset ikke får eget kontor i det nye museet. – Respektløst, mener hun.
Torsdag 10. august 2017
Helga Hjorths roman svekker den såkalte virkelighetslitteraturens krav på å bli lest som ren fiksjon, hevder litteratur­eksperter.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk