Når alt står på spill: Den russiske revolusjonen kastet lange skygger over litteraturen på 1900-tallet.

Til Sovjet med kjærlighet

EssayMímir Kristjánsson17. juni 2017

100 år siden: Mennesker stimler sammen rundt Lenin på Putilov-fabrikken i mai 1917, på dette maleriet av Isaak Brodskij fra 1929. Illustrasjon: Wikimedia

Det er august 1917 og verden skal snart bli en annen. Russland står mellom to revolusjoner. I februar må tsaren gå av etter opptøyer i hovedstaden Petrograd. I april vender Lenin tilbake fra eksil i Sveits. I juli er det nye opptøyer mot regjeringen, støttet av bolsjevikene. I august blir et militærkupp fra tsarens gamle generaler med nød og neppe slått ned. Unge menn sendes i døden i hopetall på østfronten, og hver dag vokser brødkøene.

Tyngde: Gunnhild Øyehaugs korte essays om litteratur minner om hvor god leser en forfatter kan være.

Gjøre levende

AnmeldelseTom Egil Hverven17. juni 2017

Overraskende nok diskuterer Gunnhild Øyehaug forholdet mellom fiksjon og virkelighet i store deler av «Miniatyrlesingar». Etter romanen «Undis Brekke» (2014) kunne man tenke at emnet ga mer lyst til å parodiere enn å analysere.

Knask og knep!

AnmeldelseEivind Myklebust17. juni 2017

Original: Lars Mørch Finborud sjonglerer samtidssatire og snurrepiperier i sin nye roman.

Nyleg blei manuset til ein uutgitt roman av Jens Bjørneboe henta opp frå Nasjonalbibliotekets arkiv. I eit intervju her i avisa uttalte Therese Bjørneboe at «Skapsprengeren Manfreds oppstandelse», ein politisk satire, har kvalitetar som ein kan sakne i dagens litteratur: «I dag er folk så helgarderte og redde for å si noe feil». Det kan ein saktens seie seg samd i, om enn ikkje i dei lukkelege dagane ein sit med Lars Mørch Finboruds «Ozenfant, Ozenfant» i nevane.