Lørdag 17. juni 2017
PRISBEVISST: Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) mener det er lurt å kjøpe klimakvoter for å få mest mulig kutt for pengene. Foto: Tom Henning Bratlie
Regjeringen kunne tatt mer av klimakuttene i Norge, men vil heller kjøpe kvoter:
Norge makser kvotekjøp
Kari Elisabeth Kaski
KVOTERING: Også i ikke-kvotepliktig sektor vil regjeringen bruke klima­kvoter for å nå klimamålene. Fordi det er kostnadseffektivt.

Klima

– Det er et viktig poeng at klimapolitikken skal være så kostnadseffektiv som mulig, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H).

Fredag la han fram regjeringens klimamelding, der de går gjennom hvordan Norge kan oppfylle målene som er satt for klimakutt fram mot 2030. Fra før er Norge del av EUs kvotesystem, som omfatter industrien og oljesektoren, som står for brorparten av norske klimagass­utslipp.

I tillegg kommer ikke-kvotepliktig sektor, der transport og jordbruk er de største utslippspostene. Nå vil EU åpne for at det også der kan handles klimakvoter gjennom såkalte «fleksibilitetsmekanismer». Det er en mulighet regjeringen vil gripe.

– Når vi vet at det kommer til å bli en mulighet for å bruke kvoter fra dagens kvotesystem i ikke-kvotepliktig sektor vil vi på lik linje med andre europeiske land bruke den. Det er gode grunner for det, først og fremst kostnadseffektivitet, sier Helgesen.

Fakta

Klimameldinga:

• Fredag la regjeringen fram stortingsmelding 41 «Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk sam­arbeid».

• Meldinga oppsummerer hvordan Norge skal nå klimamålene Stortinget vedtok i juni om å kutte klimautslippene med 40 prosent innen 2030, og bli et lavutslipp­samfunn innen 2050.

• Regjeringen legger opp til at Norge skal integrere seg fullt og helt i EUs klimasamarbeid, både gjennom kvotesystemet, gjennom fordelingssystemene for ikkekvotepliktig sektor, og mekanismene for skog- og landområder.

Kunne kuttet i Norge

Det innebærer at de nasjonale kuttene i ikke-kvotepliktig sektor vil utgjøre to tredeler av kuttene. Resten kan dekkes med kvotekjøp.

Helgesen understreker at klimameldingen viser at det finnes en rikholdig meny av mulige tiltak som kan «overoppfylle kuttbehovene».

– Så det hadde vært mulig å ta alle kuttene i ikke-kvotepliktig sektor i Norge, om dere ønsket det?

– Basert på disse beregningene hadde det teoretisk vært mulig. Om det er klokt må man vurdere ut fra prisnivå og kostnadseffektivitet. Klimapolitikk er ikke bedre egnet for plan­økonomi enn andre deler av samfunnet, sier Helgesen.

Skuffet opposisjon

– Klimameldingen viser at regjeringen ikke tar klima på alvor. Ap mener det haster med endringer som gir utslippskutt. Vi må gjøre kutt her hjemme, sier Aps stortingsrepresentant Terje Aasland.

I ikke-kvotepliktig sektor har Norge forpliktet seg til å kutte utslippene med 40 prosent innen 2030.

– De kuttene bør vi ta nasjonalt, sier Aasland.

Han får følge av SVs stortingskandidat Kari Elisabeth Kaski.

– Vi fortsetter å lempe mye ansvar på andre land. Helgesens metode for å gjøre det er at vi ikke skal gjøre innsats på hjemmebane, sier hun.

Industrien er fornøyd

Fra industrihold blir derimot klimameldingen tatt bedre imot.

– Signalet fra regjeringen er at vi må forberede oss på å gjøre mye hjemme, det synes jeg er greit. Man må begynne å jobbe med innfase ny teknologi, ikke tro at man bare kan slippe unna med billige tiltak gjennom EU-systemet, sier Stein Lier Hansen i Norsk Industri.

Han frykter ikke at regjeringens ønske om å benytte EUs «fleksibilitetsmekanismer» vil føre til at de nasjonale kuttene kommer i bakleksa.

– Jeg tror det blir så begrenset uansett. EU er ikke veldig opptatt av at man skal kunne bruke disse ordningene, de har nok med å fordele byrdene internt, sier han.

Bellona vil sabotere

Akademikerne, den faglige sammenslutningen for høyt utdannede, er på sin side kritisk til regjeringens linje.

«Helgesen snakket mye om behovet for fleksibilitet både her hjemme og ute – men var mindre konkret på hvilke nasjonale tiltak som konkret skal settes i verk. Vi reagerer på at regjeringen i så stor grad legger opp til at utslipps­kuttene skal løses utenlands», skriver leder i Akademikerne Kari Sollien i en e-post til Klassekampen.

Under framlegginga av klim­ameldingen tok Bellonas Frederic Hauge ordet og sa at de gjennom sitt Brussel-kontor vil gjøre alt de kan for å sabotere regjeringens kvoteplaner.

– Det er fint at Norge ikke er med i EU, men at vi er der. Vi får snakke litt med kommisjonen om hvor lett Helgesen synes det er å nå målene, og så se hvor stor fleksibilitet kommisjonen vil gi Norge, sier Hauge til Klassekampen.

– Hvorfor vil dere jobbe mot at Norge skal kunne bruke kvoter gjennom fleksibilitetsmekanismene?

– Dette er en ren undergraving av de ordningene de prøver å få til. Det er oppsikts­vekkende. Det er industri- og omstillingsfiendtlig det de legger fram her. Kvotekjøp er noe av det dummeste vi kan gjøre.

paalh@klassekampen.no

Lørdag 21. april 2018
KRENKET: 61 lærere i Oslo har blitt gransket for krenking av elever siden innføringen av en ny «krenkeparagraf» i fjor. Lærere frykter at loven kan ­misbrukes.
Fredag 20. april 2018
KARAKTERER: Norge er flinkere til å innføre EU-regler enn EU-landene selv. Kun fire direktiver gjenstår, viser nye tall fra Esa.
Torsdag 19. april 2018
SKODDEHEIMEN: Utanriksopposisjonen på Stortinget vil ha svar om militsane i Syria.
Onsdag 18. april 2018
PROSESS: Ulsrud videregående skole i Oslo har åpnet sak mot lektor Simon Malkenes etter at han deltok i en debatt. Jurist Anine Kierulf mener terskelen for å begrense læreres ytringsfrihet må være høy.
Tirsdag 17. april 2018
FORSLAG: I SV skapar fleirtalet mot omskjering steile frontar. Både i Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne kjem forslag om aldersgrense mot omskjering på agendaen i mai.
Mandag 16. april 2018
KRIG: Venstres leder Trine Skei Grande er nå fast medlem i regjeringens sikkerhetsutvalg. Hun lover åpen debatt om nye internasjonale operasjoner i ­Stortinget.
Lørdag 14. april 2018
STRAFF: Rebekka Borsch vil ha Venstre-landsmøtet med på at partifeller som trakasserer, skal kunne fratas tillitsverv. Statssekretæren forteller at hun i årevis har blitt trakassert av en lokallagsleder.
Fredag 13. april 2018
BRØYTEBIL: Bjørnar Moxnes har fått mer tro på Stortinget etter å ha oppholdt seg der i et halvt år. Men Rødt-lederen vil ikke være lojal til Stortingets regler og snakker om «brøytebil­parlamentarisme».
Torsdag 12. april 2018
TØFFERE LINJE: Ap stoler ikke på departementenes utredning av EU-saker. De bestiller nå en uavhengig utredning av EUs kommende arbeidsmarkedsbyrå.
Onsdag 11. april 2018
UT MOT EGNE: Frp kan i tolvte time redde 700 sjøfolk som frykter for jobben. Striden om Color Lines flagg er dermed ikke over.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk