Lørdag 17. juni 2017
PRISBEVISST: Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) mener det er lurt å kjøpe klimakvoter for å få mest mulig kutt for pengene. Foto: Tom Henning Bratlie
Regjeringen kunne tatt mer av klimakuttene i Norge, men vil heller kjøpe kvoter:
Norge makser kvotekjøp
Kari Elisabeth Kaski
KVOTERING: Også i ikke-kvotepliktig sektor vil regjeringen bruke klima­kvoter for å nå klimamålene. Fordi det er kostnadseffektivt.

Klima

– Det er et viktig poeng at klimapolitikken skal være så kostnadseffektiv som mulig, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H).

Fredag la han fram regjeringens klimamelding, der de går gjennom hvordan Norge kan oppfylle målene som er satt for klimakutt fram mot 2030. Fra før er Norge del av EUs kvotesystem, som omfatter industrien og oljesektoren, som står for brorparten av norske klimagass­utslipp.

I tillegg kommer ikke-kvotepliktig sektor, der transport og jordbruk er de største utslippspostene. Nå vil EU åpne for at det også der kan handles klimakvoter gjennom såkalte «fleksibilitetsmekanismer». Det er en mulighet regjeringen vil gripe.

– Når vi vet at det kommer til å bli en mulighet for å bruke kvoter fra dagens kvotesystem i ikke-kvotepliktig sektor vil vi på lik linje med andre europeiske land bruke den. Det er gode grunner for det, først og fremst kostnadseffektivitet, sier Helgesen.

Fakta

Klimameldinga:

• Fredag la regjeringen fram stortingsmelding 41 «Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk sam­arbeid».

• Meldinga oppsummerer hvordan Norge skal nå klimamålene Stortinget vedtok i juni om å kutte klimautslippene med 40 prosent innen 2030, og bli et lavutslipp­samfunn innen 2050.

• Regjeringen legger opp til at Norge skal integrere seg fullt og helt i EUs klimasamarbeid, både gjennom kvotesystemet, gjennom fordelingssystemene for ikkekvotepliktig sektor, og mekanismene for skog- og landområder.

Kunne kuttet i Norge

Det innebærer at de nasjonale kuttene i ikke-kvotepliktig sektor vil utgjøre to tredeler av kuttene. Resten kan dekkes med kvotekjøp.

Helgesen understreker at klimameldingen viser at det finnes en rikholdig meny av mulige tiltak som kan «overoppfylle kuttbehovene».

– Så det hadde vært mulig å ta alle kuttene i ikke-kvotepliktig sektor i Norge, om dere ønsket det?

– Basert på disse beregningene hadde det teoretisk vært mulig. Om det er klokt må man vurdere ut fra prisnivå og kostnadseffektivitet. Klimapolitikk er ikke bedre egnet for plan­økonomi enn andre deler av samfunnet, sier Helgesen.

Skuffet opposisjon

– Klimameldingen viser at regjeringen ikke tar klima på alvor. Ap mener det haster med endringer som gir utslippskutt. Vi må gjøre kutt her hjemme, sier Aps stortingsrepresentant Terje Aasland.

I ikke-kvotepliktig sektor har Norge forpliktet seg til å kutte utslippene med 40 prosent innen 2030.

– De kuttene bør vi ta nasjonalt, sier Aasland.

Han får følge av SVs stortingskandidat Kari Elisabeth Kaski.

– Vi fortsetter å lempe mye ansvar på andre land. Helgesens metode for å gjøre det er at vi ikke skal gjøre innsats på hjemmebane, sier hun.

Industrien er fornøyd

Fra industrihold blir derimot klimameldingen tatt bedre imot.

– Signalet fra regjeringen er at vi må forberede oss på å gjøre mye hjemme, det synes jeg er greit. Man må begynne å jobbe med innfase ny teknologi, ikke tro at man bare kan slippe unna med billige tiltak gjennom EU-systemet, sier Stein Lier Hansen i Norsk Industri.

Han frykter ikke at regjeringens ønske om å benytte EUs «fleksibilitetsmekanismer» vil føre til at de nasjonale kuttene kommer i bakleksa.

– Jeg tror det blir så begrenset uansett. EU er ikke veldig opptatt av at man skal kunne bruke disse ordningene, de har nok med å fordele byrdene internt, sier han.

Bellona vil sabotere

Akademikerne, den faglige sammenslutningen for høyt utdannede, er på sin side kritisk til regjeringens linje.

«Helgesen snakket mye om behovet for fleksibilitet både her hjemme og ute – men var mindre konkret på hvilke nasjonale tiltak som konkret skal settes i verk. Vi reagerer på at regjeringen i så stor grad legger opp til at utslipps­kuttene skal løses utenlands», skriver leder i Akademikerne Kari Sollien i en e-post til Klassekampen.

Under framlegginga av klim­ameldingen tok Bellonas Frederic Hauge ordet og sa at de gjennom sitt Brussel-kontor vil gjøre alt de kan for å sabotere regjeringens kvoteplaner.

– Det er fint at Norge ikke er med i EU, men at vi er der. Vi får snakke litt med kommisjonen om hvor lett Helgesen synes det er å nå målene, og så se hvor stor fleksibilitet kommisjonen vil gi Norge, sier Hauge til Klassekampen.

– Hvorfor vil dere jobbe mot at Norge skal kunne bruke kvoter gjennom fleksibilitetsmekanismene?

– Dette er en ren undergraving av de ordningene de prøver å få til. Det er oppsikts­vekkende. Det er industri- og omstillingsfiendtlig det de legger fram her. Kvotekjøp er noe av det dummeste vi kan gjøre.

paalh@klassekampen.no

Tirsdag 12. desember 2017
SPLITTA HERSK: Frps landsstyre er meir samla om at Venstre skal gå i regjeringsforhandlingar enn kva Venstres landsstyre er.
Mandag 11. desember 2017
JA OG NEI: Halvparten av ordførarane til Venstre seier ja til regjering. Fleire meiner det er ein myte at Distrikts-Venstre er regjeringsmotstandarar.
Lørdag 9. desember 2017
VI SEI NEI, NEI, NEI: Sp er heilt imot å opne den raudgrøne alliansen for Raudt og MDG. Torbjørn Røe Isaksen meiner Aps MDG-flørt gjer jobben lettare for Høgre.
Fredag 8. desember 2017
ALLIANSE: Ap-leder Jonas Gahr Støre må ta Rødt og MDG og bygge en ny allianse, mener Raymond Johansen. Han ønsker Martin Kolbergs oppgjør med partiet velkommen.
Torsdag 7. desember 2017
NERVEKRIG: Stadig færre norske krigsveteraner får erstatning for psykiske lidelser påført i utenlandstjeneste. I flere av sakene velger statens byråkrater å se bort ifra medisinske erklæringer om psykologiske krigsskader.
Onsdag 6. desember 2017
GENTABBE: Oslo universitetssykehus får refs for gentesting i en ekstern rapport. Samtidig viser det seg at flere enn 21 kvinner er rammet av skandalen.
Tirsdag 5. desember 2017
VIKTIG VEKE: Denne veka landar Venstre på om dei skal gå i regjeringsforhandlingar. Ingen av fylkesleiarane seier nei til å gå vidare med regjerings­praten.
Mandag 4. desember 2017
ULIKHET: Klasseskiller henger sammen med hva du bekymrer deg for, og hvor mye. Arbeiderklassen er de som har flest bekymringer.
Lørdag 2. desember 2017
PRESS: Sykehuslegene har ikke tid til å spise eller gå på do og føler ofte de skulle vært flere steder på en gang. Dette kommer fram i en ny stor undersøkelse.
Fredag 1. desember 2017
LEX HAGEN: Frp vil besvare «Lex Hagen» med et forslag myntet på tidligere Ap-leder Thorbjørn Jaglands dobbeltrolle i Nobelkomiteen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk