Klassekampen.no
Fredag 16. juni 2017
Skal maksimumsstraffen være 21 eller 26 år?
Dylan og Solstad

Jeg har aldri vært i nærheten av tanken på å begå verken drap eller voldtekt. Men sett at jeg hadde gått med disse grusomme tankene; ville jeg tenkt at – nei, det tør jeg ikke, nå som jeg kan få 26 år i fengsel, ikke 21?

Dette er jo bare tull. Grove voldtekter straffes heldigvis stadig hardere, og selvfølgelig er det slik at mord på tre personer straffes hardere enn mord på én person. Men dette er viktigst: I Norge har vi i praksis livstidsstraff. Det heter forvaring, en straff som kan forlenges livet ut. Det innebærer at vi forhåpentligvis aldri får se Anders Behring Breivik ute i det fri.

Til noe helt annet – til Bob Dylan og Dag Solstad. Jeg har ikke sett noen kritisere Solstad for utelukkende å lese fra egne romaner da han tok imot Svenska Akademiens nordiska pris. Solstad åpner sin takketale med en unnskyldning – «omstendighetene [har] medført at jeg stort sett har vært ute av stand til å arbeide de siste to måneder». Fair enough.

Men Bob Dylan får kjeft så det holder fordi han i sin takketale til Svenska Akademien velger å gjenfortelle handlinga i tre for ham skjellsettende romaner. Hva hadde kritikerne venta seg? At Bob Dylan skulle forklare hva han mener i alle sine tekster? Jeg er vokalist i et band som har to timer Bob Dylan på repertoaret og har således mer enn gjennomsnittlig god innsikt i Bob Dylans lyrikk. Men den som kan forklare hva Dylan mener å fortelle oss i for eksempel «All Along the Watchtower» står fri til å maile meg, helst så fort som mulig.

Bob Dylan har jo nærmest gjort det til en kunst å ikke fortelle hva han mener. Det fins unntak – alle skjønner hva han mener i «Blowin’ in the Wind» og «The Times They Are a-Changin’», det samme med hans dypt religiøse materiale. Men utover det, altså det store grosset av hans mange hundre sanger? Disse tekstene er nettopp det – sanger. De skal ikke leses og «forstås». De skal synges. Timing er særdeles viktig, likeså rimene. Sånne ting slipper Dag Solstad å forholde seg til når han skriver side opp og side ned om en forvilla professor, nærmest uten å sette verken komma eller punktum, enn si dele teksten opp i avsnitt.

De som kritiserer Bob Dylan for hans tale har rett og slett ikke forstått hvem Bob Dylan er, langt mindre hva hans kunstneriske prosjekt går ut på. Jeg vil ikke vite hva han snakker om i «Jokerman»! Det er bare sanger, og det er faktisk hele poenget. «I’m a song and dance man.»

Jeg merker meg at Donald J. Trump berømmes, både fra venstre og høyre i politikken, for at han har fått de europeiske Nato-landene til «endelig å forstå» at de må bruke minst 2 prosent av BNP på forsvaret. For vårt vedkommende betyr det 17 milliarder ekstra, hvert år. Er det virkelig sånn at verden blir tryggere om vi pøser milliarder og atter nye milliarder inn i krigsindustrien?

Ukas lydspor: I dag anbefaler jeg på det varmeste to flunka nye elektropop-album. Saint Etienne – «Home Counties», og Phoenix – «Ti Amo».

«Dylan har nærmest gjort det til en kunst å ikke fortelle hva han mener»

Artikkelen er oppdatert: 4. juli 2017 kl. 14.47

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk