Fredag 16. juni 2017
Kritisk: Styreleder i Oslo Arkitektforening, Caroline Støvring, er skeptisk til planene for det nye regjeringskvartalet. – Det er mye areal som skal inn på liten grunnflate, sier hun.
Regjeringen har ikke vært lydhør for faglige innspill om regjeringskvartalet, mener Caroline Støvring:
Arkitekter i opprør
Flere arkitekter og byplanleggere krever at regjeringskvartalet blir tegnet på nytt. – Jeg tror planene blir reversert hvis vi får ny regjering, sier Peter ­Butenschøn.

Byutvikling

Planene om å samle samtlige departementer unntatt Forsvarsdepartementet på Hammersborg i Oslo møter motstand. For tre uker siden kunne Statsbygg presentere de sju forslagene i arkitektkonkurransen om utformingen av det nye regjeringskvartalet.

5700 byråkrater skal ha sin arbeidsplass på Hammersborg. Dermed har arkitektene blitt nødt til å stable i høyden.

– Arkitektforslagene viser at det nye regjeringskvartalet blir altfor voluminøst, høyt og tett. På grunn av sikkerhetskravene vil det ikke bli mye folkeliv i området. Å påstå noe annet er bare løgn, sier Peter Butenschøn, arkitekt og rådgiver i byplanlegging.

Fakta

Nytt regjeringskvartal:

• Terrorangrepet 22. juli 2011 førte til omfattende skader på bygningene i regjeringskvartalet.

• I 2014 vedtok regjeringen hovedkonseptet for gjenoppbygging, med samling av samtlige departementer unntatt Forsvarsdepartementet på Hammersborg.

• I juni 2016 inviterte Statsbygg sju arkitekt-grupper til en begrenset arkitektkonkurranse.

• Reguleringsplan ble vedtatt i februar 2017 og rom- og funksjonsprogram i mars.

• 23. mai presenterte Statsbygg de sju forslagene i arkitektkonkurransen. En jury skal kåre to finalister i løpet av sommeren.

– Bred misnøye

Klassekampen har intervjuet en rekke profilerte arkitekter og byplanleggere om deres syn på de foreliggende planene om et nytt regjeringskvartal. De fleste av dem mener resultatet blir for massivt og for høyt, og de håper at politikerne vil snu før det er for seint.

– Det er bred misnøye i arkitektbransjen omkring prosessen. Mange ser at dette kan føre til et stort mageplask, sier Peter Hemmersam, førsteamanuensis ved Institutt for urbanisme og landskap på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

Mellom Grubbegata og Møllergata vil det bli reist fire-fem blokker med inntil 15 etasjer, som vil ruve høyt over de omkringliggende bygningene. Også Høyblokka blir høyere enn i dag, med 19 etasjer.

– Arkitektene kunne ha foreslått flere alternative løsninger hvis premissene for reguleringsplanen var mindre låst, sier Nina Berre, avdelingsleder for arkitektur ved Nasjonalmuseet.

– Det hadde vært lurt å jobbe med ulike parallelle scenarioer fra starten av.

Noen av landets fremste arkitektfirmaer har meldt seg på i konkurransen om å utforme det nye kvartalet i tråd med Statsbyggs og regjeringens bestilling, blant annet Snøhetta og Lund Hagem Arkitekter.

Samtidig øker den arkitektfaglige og byplanmessige kritikken av prosjektet i omfang og styrke.

– Dette er helt vanvittig. Det finnes ikke noe annet land i verden som ville gjort noe tilsvarende, annet enn regimer som ikke er demokratiske, mener Butenschøn.

Fagmiljøet vil justere

Også styreleder Caroline Støvring i Oslo Arkitektforening er sterkt kritisk til hovedpremisset som ligger til grunn for arkitektkonkurransen.

– Det er mye areal som skal inn på liten grunnflate. Enten bør tomtearealet utvides, eller så bør man vurdere å samle færre departementer, sier hun.

– På forhånd ble det bestemt at Høyblokka skal være det høyeste bygget. Det har de løst ved å gi Høyblokka et påbygg på over 20 meter. Det syns jeg er å omgå intensjonene bak, sier Støvring.

Oslo Arkitektforening er ikke den eneste instansen som har uttalt seg kritisk i løpet av prosessen.

– Det virker ikke som om de har tatt til seg innspill fra statlige og kommunale faginstanser som Riksantikvaren og plan- og bygningsetaten. Det er et stort fagmiljø som har bedt om justeringer underveis, og det er overraskende hvor lite lydhør man har vært for innspill i prosessen, sier Støvring.

Tror på endring

Peter Butenschøn, som tidligere har vært direktør ved Norsk Form og rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo, synes det er uforståelig at verken regjeringen eller Stortinget har gått tilbake på ambisjonene om å samlokalisere alle departementene.

– Det henger rett og slett ikke på greip. Men jeg regner med at prosjektet vil bli snudd opp ned hvis Ap vinner valget og vi får en ny regjering, sier Butenschøn, som selv er medlem av Arbeiderpartiet.

– Jeg har aldri hørt noen som er positive til dette. Derimot har Aps storbypolitiske talsperson Jan Bøhler vært veldig negativ til prosjektet.

Caroline Støvring håper flere politikere kommer på banen opp mot valgkampen.

– Dette er det største og viktigste statlige byggeprosjektet kommende tiår. Det bør de ulike partiene ha en sterk formening om.

Kortsiktig prosjekt

Butenschøn tilbakeviser at prosjektet med nytt regjeringskvartal blir kraftig forsinket hvis Stortinget går inn for å beholde flere departementer på samme sted som i dag: Utenriksdepartementet kan bli værende i Victoria terrasse, Nærings- og fiskeridepartementet i Kongens gate og Samferdselsdepartementet og sju andre departementer i Akersgata (R5 og R6).

– Det er ikke nødvendig å utlyse en ny arkitektkonkurranse hvis regjeringen bestemmer seg for å halvere prosjektet. Da kan vinneren av konkurransen bare få beskjed om å tilpasse prosjektet.

Han mener argumentene som regjeringen ved moderniserings- og kommunalminister Jan Tore Sanner har lagt til grunn ikke holder mål, og har følgende innvendinger:

Det er ikke nødvendig å samle alle departementene for å styrke sikkerheten mot nye terrorangrep. Tvert imot, å spre departementene på flere steder i byen vil gjøre det vanskeligere å slå ut hele sentraladministrasjonen.

Bedre samhandling i statsforvaltningen er ikke et tungtveiende argument. Det meste av kommunikasjon i dag foregår uansett via e-post eller over telefon.

Peter Hemmersam ved Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo mener dessuten at prosjektet er kortsiktig:

– Det er ingen grunn til å anta at antallet ansatte i departementene ikke vil fortsette å øke. Om ti år må man uansett ut og finne nye lokaler, sier han.

kultur@klassekampen.no

Mandag 23. april 2018
Tre av fire bøker som promoteres i Coop-butikkene kommer nå fra Tanums eget eierforlag, Cappelen Damm. Av de ti mest solgte bøkene er det bare to ­bøker fra konkurrerende forlag.
Lørdag 21. april 2018
Mens Oslo bruker milliarder på nye museer, opplever kunstnere at høye leiepriser og mangel på atelierer presser dem ut av hovedstaden.
Fredag 20. april 2018
I Danmark har universitetene vært selvstyrte siden 2003. Det har vært en katastrofe for den akademiske friheten, mener professor Heine Andersen.
Torsdag 19. april 2018
Valgkomiteen vil kaste hele det sittende styret i Mentor Medier. Klokt, mener tidligere Vårt Land-direktør Magne Lerø.
Onsdag 18. april 2018
Mentor Medier-sjef Per Magne Tveiten får kritikk fra flere i sitt eget styre for håndteringen av Vårt Land-konflikten. ­– Vi ble ikke godt nok informert om konflikten i konsernet, sier Jens Barland.
Tirsdag 17. april 2018
Når etablerte media blir stengde eller kjøpte av statslojale eigarar, er digitale reportarnettverk eit svar.
Mandag 16. april 2018
Svein Tindberg makter å gjøre fire unge menneskers personlige livshistorier til objektivt og gripende teater.
Mandag 16. april 2018
Jon Michelet er død etter lang sjukdom. Dei siste åra skreiv han livsverket sitt, «En sjøens helt».
Lørdag 14. april 2018
Krisa i Svenska Akademien når et nytt klimaks. Torsdag meddelte Sara Danius at hun trer av. Det samme gjør Katarina Frostenson.
Fredag 13. april 2018
De yngre blir skremt vekk fra å delta i nettdebatter, viser ny undersøkelse. Hver femte ungdom har opplevd hets på sosiale medier.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk