Klassekampen.no
Torsdag 15. juni 2017
Klar tale: Storbritannias statsminister Theresa May manet til kamp mot militant islamisme etter terrorangrepet i London. Det er et viktig steg, skriver Mina Bai. Foto: Andrew Matthews, AP/NTB scanpix
Terroren springer ut av en politisk ideologi. La oss snakke høyt om det.
Islam vs. islamisme

I kampen mot terror i Europa trenger vi muslimer mer enn noensinne. Europeiske muslimer er en del av vårt fellesskap. Ved å blande sammen islamdebatten med terrordebatten hver gang det skjer terror på europeisk jord, og ved å legge skylden for terroren ensidig på islam, har vi gjort de voldelige jihadistene en tjeneste. Deres mål er å splitte fellesskapet og skape hat mellom muslimer og ikke-muslimer.

Et godt eksempel på hvordan muslimer kan være et viktig ledd i kampen mot terror finner vi i historien til Salman Abedi, Manchester-terroristen. Ifølge den britiske avisen The Telegraph ble myndighetene varslet om Abedi minst fem ganger i løpet av de siste fem årene. Han skal ha fortalt venner at det var «OK å være selvmordsbomber». To av Abedis venner skal ha ringt politiets tipstelefon for fem år siden, og på nytt i fjor. Mohammed Shafiq, leder av Ramadhan-stiftelsen, sier at de varslet om Abedi for to år siden, men ikke hørte noe siden. «Folk uttrykte bekymringer over måten denne mannen oppførte seg på, og rapporterte det på riktig måte ved å bruke de riktige kanalene», sier Shafiq. Terroristen skal også ha blitt utestengt fra moskeen i Didsbury i sør-Manchester etter å ha konfrontert en imam som fordømte ekstremisme og IS i en preken. Moskeen rapporterte Abedi til myndighetene.

Et annet eksempel: I april i år varslet parkeringsvakten Fuat Bas politiet om at en ung mann drev med noe mistenkelig på Grønland i Oslo. Bas kom fra jobb i titiden på kvelden og fikk øye på en ung mann som satt på kne bak en bil og holdt på å pakke inn noe. Politiets oppfølging samme helg førte til at en 17 år gammel russisk asylsøker ble terrorsiktet etter funnet av en improvisert sprengladning.

Nå mener jeg på ingen måte at islam skal fritas fra debatt, som mange mener. Tvert imot er jeg for saklig debatt innen islam. Saklig kritikk, uten svartmaling og generalisering, inspirerer til kunnskap og opplysning. Det er veien til både religiøs reform og mental vekst. Samtidig ser jeg tendensen til svartmaling av islam hver gang et terrorangrep skjer. Islam får skylda og blir assosiert med vold, og muslimer blir framstilt som en homogen og voldelig gruppe. Den tilnærmingen er både forenklet og farlig.

Terror kan ha mange årsaker og er et komplisert og sammensatt fenomen. Men utsagn som «terror har ingenting med islam å gjøre» virker kontraproduktivt. Vi må innse at terroren har med islamisme å gjøre, og at islamisme tar elementer fra islam. Vi trenger å bruke riktig vokabular, nettopp for å berge fellesskapet og den muslimske befolkningen fra hetsen.

Islamisme er en politisk bevegelse som ble vekket til live i det 20. århundre. Bevegelsen vil ha en politisk forandring av samfunnet og bygger på elementer i islam. Islamisme viser for eksempel til profetens liv og krever et system med sharialover slik det ble innført i Medina. Men lovene fra den tida er svært forskjellige fra dem som Iran eller IS innfører.

Et eksempel: Dersom noen fra en stamme ble drept på profetens tid, angrep stammene hverandre, og dette resulterte i blodbad. Dermed ble loven om «øye for øye» innført av islamske lærde nettopp for å minske brutaliteten. Loven innebar at kun det ansvarlige individet måtte betale prisen for sin ugjerning. Dette tilsier overhodet ikke at samme lov skal overføres til vår tid og vår sosiale kontekst, selv om det finnes teologer som mener det motsatte.

I pinsehelgen, da det tredje islamistiske terrorangrepet på tre måneder skjedde i Storbritannia, pekte den britiske statsministeren Theresa May på voldelig islamisme. Det var et viktig og riktig skritt. Skilnaden mellom islam og islamisme burde ha vært påpekt for lenge siden. Presiseringen kobler terroren til en politisk ideologi, samtidig som den fratar vanlige muslimer ansvar og hindrer mistenkeliggjøring av dem som gruppe.

Som en som er vokst opp med islamisme, etter at Khomeini kom til makten i Iran, skulle jeg ønske at denne skilnaden ble gjort tydeligere i islamdebatten. Jeg ser at mange fremdeles kvier seg for å skylde på voldelig islamisme for terroren. Det gir grobunn for konspirasjonsteorier, for eksempel på alternative, islamfiendtlige nettsider. Undersøkelser viser at disse sidene dessverre er blitt populære (Klassekampen 9. juni). Kanskje er vi allerede sent ute med å påpeke skilnaden. Likevel er vi nå på rett vei. Som man sier: bedre sent enn aldri.

mina_bai@hotmail.com

Lars Gule, Bjørn Olav Utvik, Eivor Oftestad, Mina Bai og Anne Kalvig skriver om religion i Klassekampen hver torsdag.

Artikkelen er oppdatert: 4. juli 2017 kl. 14.21

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk