Torsdag 15. juni 2017
DET STÅR PÅ EVNEN: Tidligere forsvars- og utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) sier at Norge og de andre europeiske landene mangler evnen til å føre høyintensitetskrig uten USA.
• Ønsker tettere nordisk forsvarssamarbeid • Kaller Storbritannia «forvirret»
Søker alternativer til USA
VENNEJAKT: Espen Barth Eide mener Norge må knytte tettere bånd til Tyskland og Norden, og at Europa må stå stødigere på egne bein så lenge Donald Trump er president i USA.

NATO

Espen Barth Eides CV i norsk forsvars- og utenrikspolitikk taler for seg: Ap-toppen har klatret karrierestigen fra statssekretær i henholdsvis utenriks- og forsvarsdepartementet, før han i den siste rødgrønne regjeringsperioden satt som både forsvarsminister og utenriksminister.

Etter fire år utenfor regjeringskontorene gjør Eide nå comeback i norsk politikk. Han vil ikke selv kommentere mulige ministerposter, men seiler opp som en naturlig kandidat til jobben som utenriksminister dersom Ap vinner valget. Og om det skjer, kan han bidra til å legge om kursen i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.

– Vi må legge mer vekt på noen venner vi ikke har lagt så mye vekt på innen dette feltet, sier han.

Til Klassekampen lister den tidligere statsråden opp Tyskland, Norden, Nederland og «kanskje også Frankrike» som land Norge bør pleie et tettere samarbeid med.

– Storbritannia er alltid en venn, men deres plass i verden endrer seg veldig nå. Tyskland er i full fart på vei oppover som en ledende internasjonal aktør, mens Storbritannia er litt forvirret nå, for å si det sånn.

Jakten på nye venner har blitt aktualisert etter Nato-toppmøtet i Brussel i slutten av mai.

Fakta

Trøbbel i Nato:

• I slutten av mai var topplederne i Nato samlet i Brussel. I kjølvannet av møtet har opptredenen til den amerikanske presidenten Donald Trump ført til en diskusjon om Natos framtid.

• Trump skal ha skapt tvil om USAs oppfyllelse av Natos artikkel fem under møtet. Han skal også ha lagt betydelig press på de europeiske Nato-landene for å få dem til å øke sine forsvarsutgifter.

• I etterkant av møtet uttalte den tyske kansleren Angela Merkel at «Europa må ta skjebnen i egne hender».

Liten stridsevne uten USA

I ukene etter toppmøtet har flere stilt spørsmål ved om Nato-samarbeidet er i ferd med å slå sprekker, og det er spesielt USA og president Donald Trumps rolle som skaper tvil om Natos artikkel fem – prinsippet om at angrep på ett Nato-land skal regnes som et angrep på hele alliansen.

Klassekampen har tidligere intervjuet utenriksforsker Henrik Thune som mener Norge må se etter nye venner og tenke breiere om sikkerhet enn bare Nato og USA. Espen Barth Eide går langt i å støtte denne analysen.

– Så lenge Trump er president i USA, så tror jeg det er en allmenn stemning i Europa om at man må stå stødigere på egne bein, sier han.

Eide sier at de europeiske landene har problemer med å kunne føre høyintensitetskrig uten amerikanske kapasiteter.

– De europeiske landene har mye militært materiell og utstyr, men mangler evne til å bruke det uten amerikanerne. I europeisk samarbeid må vi se på hvordan vi kan sørge for at vi ikke alltid trenger USA i enhver operasjon.

Vil ha nordisk samarbeid

– På hvilken måte kan det nordiske samarbeidet du trekker fram styrkes?

– Det nordiske samarbeidet har solide røtter i seg selv og har utviklet seg veldig bra gjennom felles øvelser og felles anskaffelser av forsvarsmateriell, sier Eide, som mener de nordiske landene kan ha mye å tjene på et tettere samarbeid.

– Vi hjelper Sverige og Finland nærmere Nato, uten at de behøver å bli medlem, og de tilbyr oss et nærmere samarbeid i EU. Dermed gir nordisk samarbeid en fordypning av Finland og Sveriges Nato-relasjoner, og en fordypning av våre EU-relasjoner. Dette er noe både Nato og EU ønsker velkommen.

Han bruker begrepet «strategisk dybde» – et militært uttrykk om den geografiske avstanden fra fronten til viktige strategiske områder – for å forklare en av fordelene et nordisk samarbeid kan gi.

– Hvis vi i større grad kunne se på et slags forsvarsfellesskap med Sverige og Finland, så gir det også en strategisk dybde som vi ikke har kunnet regne inn tidligere.

siment@klassekampen.no

Torsdag 22. februar 2018
ØKER: Tallet på asylsøkere fra Tyrkia økte med 84 prosent i 2017. Flertallet tilhører den muslimske gülenbevegelsen, som Tyrkia kaller en terror­organisasjon.
Onsdag 21. februar 2018
MATTETRØBBEL: Studien som skal legge grunnlag for beslutningen om å gå inn i Natos rakettskjold, er utsatt. Årsaken er avanserte regnestykker.
Tirsdag 20. februar 2018
NY PLAN: I 2013 lanserte Stoltenberg-regjeringa prosjektet ferjefri E39 med ferdigstilling innan 20 år. No førebur Statens vegvesen ei utsetjing på 17 år.
Mandag 19. februar 2018
VOLD: Beboere på Holmlia i Oslo knytter en av volds­episodene det siste året til usunn æreskultur.
Lørdag 17. februar 2018
TYNN IS: Ap har stilt sju vilkår til regjeringa for å kunne seie ja til EUs tredje energimarknadspakke og Acer. Men dette er garantiar regjeringa ikkje kan gje, forklarer ekspert.
Fredag 16. februar 2018
LOJALITET: Nabolagslojaliteten er noe av det beste med Holmlia, skal vi tro de som bor der. – En slik lojalitet kan også misbrukes, advarer Dara Goldar.
Torsdag 15. februar 2018
LYS I LAMPA: Ap krev nye svar frå regjeringa for å gå med på energimarknadspakka. Sp-leiar Trygve Magnus Slagsvold Vedum trur fleirtalet i Aps stortingsgruppe er mot heile pakka.
Onsdag 14. februar 2018
VEND I TIDE: Fleire av dei største laga i Arbeidarpartiet går i stikk motsett retning av Masud Gharahkhanis stramme asyl­politikk.
Tirsdag 13. februar 2018
SØKER MAKT: Fylkeslederen i Knut Arild Hareides hjemfylke, Pål Kårbø, vil vrake KrFs samarbeidsvedtak for å gå i regjering med Frp.
Mandag 12. februar 2018
FRONTAR: Omgrepet «sexarbeid» splittar feministar. Fleirtalet i 8. mars- komiteen i Oslo står fast på at «prostitusjon er slaveri» og ikkje arbeid.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk