Torsdag 15. juni 2017
Suksess: Omstridte Nya Tider er blant de innvandringskritiske mediene i Sverige som er blitt en etablert del av offentligheten. Her er sjefredaktør Vávra Suk under bokmessen i Göteborg i fjor. FOTO: Fredrik Sandberg, TT
I Norge er islamkritiske nettsteder på frammarsj, mens de i Sverige er blitt en etablert del av medielandskapet:
Normalisert islamkritikk
Undersak

Norske nettsteder under lupen

I Norge har man så langt ikke sett tilsvarende forskning som det Kristoffer Holt ved Linnéuniversitetet har stått for i Sverige. Men nå skal også norske, alternative og innvandringskritiske medier studeres.

Et prosjekt ved det nyoppstartede senteret for ekstremisme ved Universitetet i Oslo, C-Rex, skal undersøke ni mediekritiske nettsider på høyresida og blant annet studere hvordan menneskene bak de alternative medie­kanalene forholder seg til spørsmål om ansvar og etikk.

– Nettstedene har ulikt ideologisk ståsted, men flere av dem er i utgangspunktet kritiske til innvandring eller islam og hvordan de tradisjonelle, etablerte mediene dekker slike temaer, sier postdoktor Karoline Andrea Ihlebæk.

Hun kjenner godt til forskningen som Holt har gjort på de svenske innvandringskritiske og alternative medie­plattformene.

Men hun vil ikke på dette tidspunktet mene noe om hvorvidt vi kan vente oss en utvikling der denne typen aktører blir normalisert, slik Holt viser til i Sverige.

– Det man imidlertid kan se, er at det i sosiale medier er en kamp om å sette agendaen, og her eksisterer de alternative og de etablerte mediene side om side, konstaterer Ihlebæk til Klasse­kampen.

Nettsteder som er kritiske til islam og innvandring har blitt en etablert del av den svenske offentligheten. – Normaliseringsprosessen har gått ekstremt fort, sier kulturredaktør i Aftonbladet Åsa Linderborg.

Medier

De islamkritiske nettstedene Document.no og Human Rights Service (HRS) har skutt fart i popularitet i Norge det siste året. Fredag fortalte Klassekampen at de to er blant nettsidene som har flest delte saker i sosiale medier de siste 30 dagene.

I Sverige har alternative medier som stiller seg sterkt kritiske til islam, innvandring og den etablerte pressens dekning av disse temaene, breiet seg i offentligheten i lang tid allerede.

Medieforsker Kristoffer Holt har dybdeintervjuet representanter fra tolv slike alternative medier og analysert innholdet av nyhetene de publiserer.

I Sverige skjøt framveksten av alternative nettsteder på høyresida virkelig fart for seks–syv år siden, forteller Holt. Særlig de siste to årene har store, alternative mediekanaler som Avpixlat, Nyheter i Dag, Fria Tider og Nya Tider blitt navn de fleste svensker kjenner til.

– De inngår nå i den større medieøkologien på en uunnvikelig måte, der alle er nødt til å forholde seg til dem.

Fakta

Alternative medier i Sverige:

• Avpixlat er en svensk nettavis med tette bånd til Sverige­demokraterna som fokuserer på sterk kritikk av innvandring, islam og svenske etablerte medier. Navnet henspiller på såkalt «pixling» av avbildede, mistenkte gjerningsmenn.

• Nya Tider er en nett- og papiravis som drives av Vavra Suk, som har en bakgrunn i Nationaldemokraterna, et utbryterparti fra Sverigedemokraterna. De fikk stor oppmerksomhet da de i fjor fikk delta på bokmessen i Göteborg.

• Fria Tider er en innvandringskritisk nettavis som av den svenske statens medieråd beskrives som «en del av det radikale høyrepopulistiske nettmiljøet».

• Nyheter i dag kan ifølge stiftelsen Expo defineres innenfor gruppen «høyrepopulistiske og høyreekstreme alternativmedier», men regnes for å være mer tabloid og drevet av sensasjonsnyheter enn fremmedfiendtlig.

Forfølger «PK-eliten»

De tradisjonelle mediene i Sverige, som Dagens Nyheter og Expressen, har gransket blant annet Avpixlat, som av sistnevnte kalles en hatside og blant annet er kjent for å ha oppfordret sine lesere til å forfølge politikere og journalister, filme dem «ute på stan» og sende inn til redaksjonen.

Kulturredaktør i Aftonbladet Åsa Linderborg er en av dem som er blitt definert av de alternative mediene som den politisk korrekte eliten eller «PK-eliten».

– Det har helt klart skjedd en normalisering av disse aktørene, og den har skjedd fort. I dag prater man om Avpixlat og Nya Tider på samme måte som man prater om andre medier, sier Lindeborg, men understreker at «langt fra alle som snakker om dem, faktisk har lest dem».

Satser på klikk

Det er særlig mediekritikken som forener de nokså ulike, alternative mediene, forklarer Kristoffer Holt. Alle representantene han intervjuet, oppga kampen mot en «for trang meningskorridor» som hovedmotivasjon.

Men Holt understreker variasjonen mellom dem. Mens noen av nettstedene omtales som hatsider, har for eksempel nettstedet Nyheter i dag på eget initiativ underlagt seg presseetiske regler.

Chang Frick, sjefredaktøren i Nyheter i dag, uttrykte selv i sitt intervju med medieforskeren at han først og fremst var «en klickhora».

– Han identifiserte en etterspørsel etter innvandrings- og islamkritisk sensasjonsjournalistikk som det går an å tjene penger på, forklarer Holt og viser til at både Nyheter i dag og Fria Tider går i overskudd og satser tungt på abonnementssalg.

Vil framstå mindre grove

Holt mener de alternative mediene helt klart utgjør en stor del av årsaken til at innvandring har stått øverst på agendaen i den politiske diskusjonen og medieoffentligheten i Sverige de siste årene.

Men flere av dem har samtidig jobbet hardt for å framstå som mindre ekstreme.

– Mange var veldig grove til å begynne med. Men med tida har de begynt å imitere den tradisjonelle pressen, sier han og viser til Nyheter i dag, som har underlagt seg svenske, presseetiske regler på lik linje med andre medier, og Avpixlat, som har utformet egne retningslinjer og fått et mer profesjonelt uttrykk.

– Mens den nå nedlagte nettsiden Exponerat la ut skannede politidokumenter av innvandrere som var mistenkte i voldssaker, skriver gjerne Avpixlat nå at en mistenkt «har arabisk-klingende navn», uten å nødvendigvis oppgi selve navnet.

– Kan ikke avfeie dem

Linderborg sier at de høyrepopulistiske og -ekstremistiske nettstedene i stor grad setter agendaen for innvandringsdebatten i Sverige.

– Sverigedemokratene kan bli det største partiet ved neste valg, og Sverige har vært blant de aller mest sjenerøse europeiske landene hva gjelder å ta imot innvandrere. Folk er veldig opptatt av dette, sier kulturredaktøren i Aftonbladet.

Hun advarer sterkt mot å avfeie de alternative og til dels ekstreme meningsbærerne som fascister, rasister eller nazister.

– Selv om det skulle være tilfelle, fungerer det ikke å behandle meningsmotstandere som ekstreme idioter. Da vinner de bare. Jeg tror lærdommen fra Sverige er at man bør ta dem på alvor og møte argumentene deres med motargumenter.

yngvildt@klassekampen.no

Lørdag 18. august 2018
Den har vært omtalt som verdens beste samling av nordisk modernisme. Men hva skjuler seg egentlig i kunstsamlingen til Nicolai Tangen?
Fredag 17. august 2018
Flere forskere mener pressen har spekulert for mye i Sandberg-saken. – Spekulasjoner hører hjemme i private samtaler, sier Elisabeth Eide.
Torsdag 16. august 2018
Mari Skurdal er ansatt som Klassekampens nye ansvarlige redaktør. Hun varsler at hun vil løfte utenriks- og kommentar­stoffet i avisa.
Onsdag 15. august 2018
God kjønnsbalanse til tross: Menn diskuterer teknologi og økonomi, mens kvinner diskuterer omsorg, abortlov og metoo under Arendalsuka.
Tirsdag 14. august 2018
Arendalsuka gjenskaper forskjellene i det norske lobby-systemet, ifølge en ny rapport.
Mandag 13. august 2018
Dansk Folkeparti har lansert en egen nettavis. Frp sier de ville gjort det samme om de hadde ressursene.
Lørdag 11. august 2018
På ett år har seks ansatte ved norske kunstutdanninger mistet jobben eller sagt opp etter varsler om seksuell trakassering. Er kunstskolene verst i klassen?
Fredag 10. august 2018
– Pengemakten må ikke få skyve maktbalansen i samfunnet, advarer Martin Kolberg (Ap). Han frykter at høyresida er i ferd med å vinne kampen om tankene.
Torsdag 9. august 2018
Vektere leid inn til Øyafestivalen har skift på opptil 13 timer flere dager i strekk.
Onsdag 8. august 2018
Tenketanker får mye pressedekning, men blir knapt nevnt på Stortinget. – De rører sjelden ved den politiske virkeligheten, hevder Torgeir Knag Fylkesnes (SV).

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk