Tirsdag 13. juni 2017
LIGGER GODT AN: Den franske presidenten Emmanuel Macron feiret at hans nye parti fikk klart flest stemmer i første omgang av parlamentsvalget søndag. Andre runde er kommende søndag.Foto: François Mori, AP/NTB scanpix
• Macron ligger an til å dominere parlamentet • Sosialistpartiet nesten utslettet
Vinner massivt flertall
SEIER: Emmanuel Macron har vunnet stort i første omgang av parlaments­valget. Sentrumspolitikeren ligger an til å få minst 60 prosent flertall etter andre valgomgang.

Fransk valg

Den franske presidenten Emmanuel Macron har nok en gang vunnet en voldsom valgseier, etter at han for seks uker siden knuste høyrepopulisten Marine Le Pen.

Søndag fikk han klart flest stemmer i første omgang av det franske parlamentsvalget, og Macron er nå på vei mot et overveldende flertall i andre valgomgang.

Ulike prognoser gir den politiske nykommeren et sted mellom 60 og 70 prosent av setene i parlamentet, en majoritet som vil gi den franske presidenten et stort politisk handlingsrom de neste fem årene.

Bare 14 måneder etter at Macron grunnla partiet En Marche! er han på vei til å danne den sterkeste regjeringsmakten i Frankrikes nyere historie.

Fakta

Parlamentsvalg i Frankrike:

• Emmanuel Macrons parti En Marche! vant 32 prosent i første omgang av det franske presidentvalget.

• Oppslutningen gjør at Macron er på vei mot en voldsom majoritet i parlamentet, etter andre valgomgang førstkommende søndag.

• Ulike prognoser gir Macron et sted mellom 350 og 455 seter i parlamentet, av totalt 577. Det gir en majoritet på mellom 60 og 78 prosent av representantene.

• Sosialistpartiet er fullstendig knust. Partiet fikk 9,5 prosent av stemmene, og på prognosene ligger partiet an til å få mellom 10 og 30 representanter.

Knuste sosialistpartiet

Macrons framgang går først og fremst på bekostning av Sosialistpartiet, som er på vei til å bli fullstendig utradert.

Før valget hadde sosialistene 284 seter i parlamentet. Nå ligger partiet an til å få et sted mellom 10 og 30 seter. Høyrepartiet Republikanerne gjorde det litt bedre, og det er ventet at partiet klarer å nå et sted mellom 70 og 110 seter i andre valg­omgang.

Det opprørske Frankrike – La France insoumise – det venstreradikale partiet ledet av Jean-Luc Mélenchon, fikk 11 prosent av stemmene og ligger an til få mellom 8 og 18 seter i parlamentet, ifølge den franske avisa Le Monde.

Høyrepopulistiske Nasjonal front fikk 13 prosent av stemmene i første omgang, og er forventet å hente et sted mellom 3 og 10 seter i andre valgomgang, førstkommende søndag.

Tilbake til de Gaulle

Valgdeltakelsen var på rekordlave 48,8 prosent. Det er ikke nødvendigvis et tegn på alvorlig krise, men heller «en demokratisk utmattelse», skriver Grégoire Biseau, politisk redaktør i den franske venstreside-avisa Libération.

«Aldri før i vår nære politiske historie har så stor lovgivende makt ligget i hendene på én mann», skriver redaktøren.

Politiske analytikere må tilbake til 1968 for å finne en liknende majoritet i parlamentet, da Charles de Gaulle vant en voldsom seier etter flere måneder med uro og revolusjonsfrykt i Frankrike.

Massivt flertall

Den svært spesielle franske grunnloven ble lagd i 1958, da Charles de Gaulle gjorde comeback i fransk politikk. Etter andre verdenskrig lagde franskmennene en ny grunnlov der parlamentet fikk mye makt over regjeringen.

Den såkalte fjerde republikken var en periode med mange og plutselige politiske kriser. Da de Gaulle igjen tok over styringen av landet skrev han en ny grunnlov, med vekt på en sterk utøvende makt.

Den femte republikkens regler gjelder for det meste fremdeles, og gir presidenten vide fullmakter. Nasjonal­forsamlingen velges kort tid etter presidenten, slik at en nyvalgt leder har muligheten til å få bred parlamentarisk støtte.

I likhet med presidenten må alle representanter i parlamentet velges med flertall i sitt valgdistrikt.

Nasjonalforsamlingen består av en representant fra hvert valgdistrikt. Dersom en kandidat får flertall i første valgomgang, og støtte fra minst 25 prosent av alle registrerte velgere i distriktet, vinner kandidaten automatisk. Dersom ingen vinner i første omgang, går kandidatene med minst 12,5 prosent støtte blant registrerte velgere videre til andre omgang, der den med flest stemmer vinner.

«Et stort ansvar»

I gårsdagens lederartikkel skriver redaktørene i Le Monde at det er dette systemet som gjør at Macron nå er på vei mot flertall, med et mindretall av velgerne i ryggen.

Selv om partiet La République En Marche! fikk 32 prosent av stemmene, var valgdeltakelsen bare 48 prosent. Kun 15 prosent av de stemmeberettigede gikk for Macrons parti i første valgomgang. Han er likevel ventet å få rent flertall i parlamentet, nettopp på grunn av valgsystemet.

Velgere som støtter andre venstrepartier, blir tvunget til å stemme på sentrumskandidaten i andre omgang, når motstanderen enten er konservativ fra partiet Republikanerne eller høyrepopulist fra Nasjonal front.

Flere ulike prognoser viser derfor at Emmanuel Macron vil få godt over 400 representanter i parlamentet etter andre valgomgang førstkommende søndag.

Det laveste anslaget gir Macron 350 representanter, av totalt 577. Det er en majoritet på over 60 prosent.

«Ingen har noen gang fått så stort flertall, med så få stemmer», skriver lederskribenten i Le Monde.

Skribenten påpeker samtidig at det nå hviler et tungt ansvar på Emmanuel Macron: et ansvar for å gjennomføre den fornyelsen av fransk politikk som han har lovet.Macron har gått til valg på å reformere den franske økonomien, blant annet ved å liberalisere arbeidsmiljølovene.

Store deler av venstresida motsetter seg en rekke av reformene, blant annet de som gjelder heving av pensjons­alderen og oppmyking av det svært sterke oppsigelses­vernet.

President Macron sa likevel i valgkampen at reformene er nødvendige for å skape nye jobber i landet. Arbeidsledigheten er på 10 prosent, og ungdomsarbeidsledigheten er på skyhøye 21 prosent. Inntil juli i fjor var den nesten 25 prosent.

Mens Macron argumenterer for at oppmyking av regelverket vil gjøre det lettere å ansette unge, mener kritikere i fagforeningene at Macrons planlagte liberaliseringer vil føre til mer midlertidige jobber og større usikkerhet for arbeidstakerne.

magnusl@klassekampen.no

Lørdag 21. april 2018
NORSK TRØBBEL: Flere jusseksperter mener Norge kan ha brutt folkeretten da regjeringen støttet syriske opprørere som sier de kjemper mot Bashar al-Assad.
Fredag 20. april 2018
UENIG: Erna Solberg hevder norskstøttede opprørere i Syria først begynte å kjempe mot regimet etter at Norge trakk seg ut. Militskilder bestrider hennes versjon.
Torsdag 19. april 2018
SAMTALER: Saudi-Arabia tilbyr USA sunni-arabiske styrker til Syria for å fylle tomrommet dersom USA trekker seg ut.
Onsdag 18. april 2018
HAMSKIFTE: Norge skulle bistå USAs militsprosjekt i Syria. Disiplinære problemer gjorde at militsen kastet ut krigere og endret navn.
Tirsdag 17. april 2018
SNUR VÅPNENE: Norge skulle trene syriske opprørere til kamp mot Den islamske staten (IS). Nå kriger opprørerne mot regimet. Assad er hovedmålet, sier militsleder Muhannad al-Talla.
Lørdag 14. april 2018
TØFT: – Vi var presset på ressurser fra før. Nå sliter vi tungt med å hjelpe de skadde, sier Abdel Latif al-Haj, sjef for Gazasykehusene.
Fredag 13. april 2018
NY KRIG: FNs tidligere våpeninspektør i Irak advarer mot å angripe Syria uten bevis for bruk av kjemisk våpen. – Jeg har mye erfaring med påståtte bevis som viser seg å ikke eksistere, sier Hans Blix.
Torsdag 12. april 2018
VARSEL: Donald Trump ber Russland gjøre seg klare for amerikanske missiler mot Syria etter gassangrepet i Øst-Ghouta.
Onsdag 11. april 2018
MØTER: Statspartiet i Pyongyang har lagt føringene for toppmøtene med USA og Sør-Korea.
Tirsdag 10. april 2018
EXIT-TRØBBEL: Donald Trump vil trekke USA ut av Syria. Men gassanklager mot Assad-regimet øker isteden sjansen for amerikansk eskalering i Midtøsten.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk