Mandag 12. juni 2017
UKLAR NY LOV: Anine Kierulf ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter mener forslaget om ny straffeprosesslov kan føre til at anonyme varslere ikke tør å ta sjansen på å kontakte journalister. Foto: Anniken C. Mohr
Institusjon for menneskerettigheter frykter en ny lov er for utydelig om journalisters kildevern:
Slår ring om kildevernet
Undersak

Vil ha taushetsplikt for journalister

Norsk Journalistlag (NJ) er skuffet over at Justisdepartementets lovforslag ikke innebærer en styrking av kildevernet, i tråd med det Stortinget har bedt om.

NJ ønsker en lovbestemt taushetsplikt for journalister og redaktører for å beskytte anonyme kilder mot å bli røpet for myndighetene, i stedet for det nåværende forslaget om bevisforbud.

– Journalister og redaktører bør ilegges yrkesbestemt taushetsplikt etter liknende modell som for prester, leger og advokater. Det vil gjøre det straffbart å etterforske journalisters anonyme kilder, sier NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud.

I Sverige er en slik taushetsplikt for pressen forankret i grunnloven. I januar ba kulturkomiteen på Stortinget regjeringen om å utrede en liknende bestemmelse i en ny medieansvarslov. Norsk Journalistlag er kritiske til at regjeringen ikke ser ut til å ha koordinert Justisdepartementets arbeid med en ny straffeprosesslov med Kulturdepartementets utredning om medieansvarslov.

– Også i tilknytning til arbeidet med å styrke varslervernet, har arbeids- og sosialkomiteen bedt regjeringen utrede den svenske kildevernmodellen. At dette ikke er koordinert, er svært kritikkverdig, sier Nyrud.

Forslaget til ny straffeprosesslov tar heller ikke i tilstrekkelig grad inn over seg betydningen av kildevernet for pressens rolle som samfunnets vaktbikkje, mener hun.

– Når kildevernet blir brutt, får det ikke bare konsekvenser for den enkelte journalist. Det kan også føre til at pressens informasjonskanaler tørker ut og det oppstår en såkalt nedkjølingseffekt.

Regjeringens forslag til ny straffeprosesslov kan føre til at kilder ikke tør kontakte journalister med viktig informasjon, advarer Anine Kierulf ved Nasjonal ­institusjon for menneskerettigheter.

Medier

I januar gikk et samlet storting inn for å utrede en medie­ansvarslov for blant annet å gi journalister plikt til å verne om sine kilder.

Samtidig fremmer regjeringen et forslag til ny straffeprosesslov, som Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter mener har flere svakheter. I stedet for å styrke og tydeliggjøre kildevernet, skaper lovforslaget fortsatt usikkerhet om hvor grensa går for at politiet kan ta beslag i journalisters kildemateriale, hevder fagdirektør Anine Kierulf.

– Kildevernet er en helt sentral forutsetning for ytringsfriheten og vår kollektive rett til å bli informert. Men lovteksten i dette forslaget gjenspeiler ikke hvor viktig informasjonsfriheten er for samfunnet som helhet. Den gir heller ingen praktikable retningslinjer for hvor strengt kildevernet skal praktiseres, sier Kierulf.

Fakta

Resultatene i det britiske valget:

• De konservative: 318 av 650 seter i Underhuset (nedgang på 13). Partiet fikk totalt 13.650.900 stemmer, og 42,4 prosent av stemmene.

• Labour: 262 seter (+30). 12.858.652 stemmer, 40 prosent.

• Skotske SNP: 35 seter (-21). 977.569 stemmer, tre prosent.

• Liberaldemokratene: 12 seter (+4). 2.367.048 stemmer, 7,4 prosent.

• Irske DUP: 10 seter (+2). 292.316 stemmer, 0,9 prosent.

• Irske Sinn Féin: 7 seter (+3). 238.915 stemmer, 0,7 prosent.

• Walisiske Plaid Cymru: 4 seter (+1). 164,466 stemmer, 0,5 prosent.

• De grønne: 1 representant. 1.524.604 stemmer, 1,6 prosent.

• Andre: 1 (-6).

• Valgdeltakelsen var på 68,7 prosent (opp fra 66,1 prosent i 2015).

Stort rom for skjønn

I den nye loven er kildevernet forankret i § 9–4 om såkalt forklaringsfritak. Denne paragrafen skal verne alle som driver med journalistisk virksomhet mot å bli tvunget til å forklare seg i retten om anonyme kilders identitet eller om upublisert materiale.

Bestemmelsen forbyr også politiet å ta beslag i notater, opptak eller annen dokumentasjon som journalister er har innhentet i sitt arbeid.

Men paragrafen lister også opp tre momenter som må vurderes av retten dersom kildevernet skal fravikes:

• Om journalistens forklaring er nødvendig for sakens opplysning.

• Om vektige samfunnsinteresser tilsier at opplysningene gis.

Om journalistens arbeid har stor samfunnsmessig betydningen.

Kierulf mener unntakskriteriene gir for stort rom for skjønnsmessige fortolkninger fra politiet og domstolene.

Usikkerheten som dette fører til kan i neste omgang gi en såkalt nedkjølingseffekt, det vil si at kilder som sitter på samfunnsviktig informasjon, ikke tar sjansen på å kontakte pressen av frykt for å bli avslørt.

– Kunnskapen om kildevernets betydning for våre felles ytringsfrihet er generelt mangelfull. Det er en utbredt holdning at journalisters kildevern er et slags profesjonsbasert privilegium. Vernet er imidlertid en beskyttelse for hele samfunnets mulighet til å bli opplyst om viktige samfunnsspørsmål. Vi vet også at både påtalemakt og domstolene ofte bommer i sine vurderinger i kildevernsaker, sier Kierulf.

Strider mot rettspraksis

Et ferskt eksempel på hvordan både påtalemyndighet og domstolene har tolket kildevernet for snevert, er saken mot filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen.

8. juni 2015 tok Politiets sikkerhetstjeneste beslag i upubliserte opptak til en dokumentarfilm om det islamistiske miljøet i Norge. Rolfsen tapte både i Tingretten og i Lagmannsretten. Men i november samme år slo Høyesterett enstemmig fast at politiet hadde krenket filmskaperens rett til kildevern.

– Hovedregelen er at kildevernet skal være tilnærmet absolutt. Dette har både norsk høyesterett og Den europeiske menneskerettsdomstol slått fast i sin rettspraksis, sier Kierulf.

– Men dette er ikke tilstrekkelig tydeliggjort i den nye straffeprosessloven, legger hun til.

I dag kan journalister kun bli pålagt å oppgi sine kilder dersom det dette er den eneste måten politiet og domstolene kan bruke for å framskaffe informasjonen de er på jakt etter.

Det regjeringsoppnevne utvalget som utredet en ny straffeprosesslov, er mye tydeligere i sine kommentarer om kildevernets tilnærmede ukrenkelighet enn det som framgår av den foreslått lovteksten, påpeker Kierulf.

– I tilfeller med alvorlig kriminalitet vil det nesten alltid være vektige samfunnsinteresser som tilsier at politiet må kunne innhente opplysningene som er nødvendige for å oppklare saken. I den nye loven framgår det ikke at det kun er i ekstreme tilfeller at påtalejurister og dommere kan kreve slike opplysninger utlevert fra journalister, påpeker hun.

jonas.braekke@klassekampen.no

Torsdag 19. oktober 2017
Fire av de sju arkitektgruppene som deltok i konkurransen om å tegne nytt regjeringskvartal har klaget på Statsbygg. De mener gruppen som vant anbudet fikk vinneroppskriften allerede i 2015.
Onsdag 18. oktober 2017
Flere norske film­arbeidere går nå ut på sosiale medier og forteller om seksuell trakassering på jobb. – Det er så lett å le det bort, sier skuespiller Renate Reinsve.
Tirsdag 17. oktober 2017
Mens den ene søndagsavisa etter den andre er blitt lagt ned, har Bergens­avisen gitt søndagsavisa et nytt liv i digitalt format. Dermed har avisa også blitt årets pressestøttevinner.
Mandag 16. oktober 2017
– All skriveteknikk handlar om å få lesaren til å sjå verda, seier Finn Iunker. Han er ute med boka «Stemmer fra Israel».
Lørdag 14. oktober 2017
I regjeringens budsjettforslag får ikke kunstnerorganisasjonene oppnevne komiteene som deler ut kunstner­stipend. – Krakelering av makts­predningen, mener Hilde Tørdal i Norske billedkunstnere.
Fredag 13. oktober 2017
Regjeringen vil kutte hardt i presse­støtten til de største mottakerne, som Dagsavisen, Vårt Land og Klassekampen. Men KrF i sin nye vippeposisjon på Stortinget kan sette foten ned.
Torsdag 12. oktober 2017
Even Tømte mistet jobben etter fire år som «fastlanser» i Bistandsaktuelt. – Vi ble stadig minnet på at vi var annenrangs medlemmer av redaksjonen, sier Tømte.
Onsdag 11. oktober 2017
Det er to år til Norge skal være hovedland under Frankfurt-messa, men norske agenter merker allerede «Frankfurt-effekten». – Det gir oss et momentum, sier Gina Winje.
Tirsdag 10. oktober 2017
Bistandsaktuelt tilbyr frilansjournalister fast kontrakt på 1200 timer i året, med krav om å gå i turnusarbeid og delta på redaksjonsmøter. Norsk Journalistlag er kritisk til avtalen.
Mandag 9. oktober 2017
– Han traff nok en nerve i befolkningen, sier historiker Mona Ringvej. Hun er med på å markere Marcus Thrane-dagene denne uka.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk