Torsdag 8. juni 2017
TO PÅ TOPP: Administrerende direktør i Tono, Cato Strøm, hadde en årslønn på 1,6 millioner kroner i fjor. Daglig leder i Gramo, Martin Grøndahl, fikk 1,4 millioner i lønn. 8Foto: Tono/Gramo
Millionlønninger til sjefer i Musikk-Norges rettighetsorganisasjoner får artister og platebransje til å reagere:
Ruver over musikerne
David Vogt
Frida Ånnevik
Med årslønner på 1,6 og 1,4 millioner kroner tjener Tono-og Gramo-sjefene fett på å forvalte musikeres rettigheter. – Lønnsgapet i musikkbransjen må motvirkes, mener artist David Vogt.

Musikk

Rettighetsorganisasjonene Tono og Gramo sørger for at norske musikere får betalt når de framfører verkene sine eller når verkene brukes av andre. I fjor omsatte Tono for over en milliard kroner, mens Gramo fikk et rekordresultat og skal fordele mer enn 140 millioner kroner til sine rettighetshavere.

Både Tono og Gramo eies og styres av sine medlemmer. Og lederne i begge organisasjonene hever lønninger som de fleste medlemmene kan se langt etter.

Manager og plateselskapseier Mikal Telle, som er kjent for å ha løftet fram store navn som Röyksopp, Datarock og Aurora, etterlyser nå en debatt om lederlønningene til musikktoppene.

Fakta

Rettighetsorganisasjoner i Musikk-Norge:

• Ulike organisasjoner forvalter opphavsrettighetene til ulike aktører i musikk­bransjen.

• Tono forvalter inntekt fra vederlag til komponister, tekstforfattere og musikk­forlag.

• Gramo forvalter inntekt på vegne av musikere som har vært med på innspillingen/framføringen av verkene.

• Medlemsorganisasjonen Norwaco inngår avtaler om sekundær utnyttelse av lyd og levende bilder.

• Kopinor er interesseorganisasjonen for rettighetshavere til verk som blir gjenstand for kopiering i offentlige og private institusjoner.

– Bli forvalter, ikke musiker

Tono-sjef Cato Strøms lønn på 1,6 millioner kroner står nemlig i skarp kontrast til hva artistene han forvalter rettighetene til, tjener på musikken sin, skrev Telle nylig på Facebook:

«Hva rettferdiggjør at han kan ta ut en slik lønn? Skal man ha en karriere i kultur og ønsker å tjene store penger, så er i alle fall ikke veien å gå og starte plateselskap, management, bookingbyrå, være artist, låtskriver. Den tryggeste veien til store penger er å jobbe for offentlige organisasjoner eller interesseorganisasjoner som forvalter våre interesser», skrev Telle og fikk gehør hos flere artister og kolleger i musikkbransjen.

I diskusjonen ble det blant annet vist til at Tono-sjefens lønn overgår statsministerens, som nå ligger på 1.593.242 kroner.

Også toppene i andre rettighets- og interesseorganisasjoner tjener godt. Gramo-sjefen hever en årslønn på 1,4 millioner kroner, Kopinor-lederen tjener 1,5 millioner kroner, og Norwaco-direktørens lønn ligger på 1,2 millioner kroner i året.

Til sammenlikning tjener sjefen i Bono, rettighetsorganisasjonen for billedkunstnere i Norge, 752.000 kroner i året.

Gjennomsnittslønn til norske musikere og artister lå i 2015 på 461.000 kroner, ifølge en medlemsundersøkelse gjennomført av Musikernes fellesorganisasjon i fjor.

Sprikende lønnsgalopp

En av musikerne som engasjerer seg i debatten, er David Godfrey Chelsom Vogt, vokalist og fiolinist i det spellemannprisvinnende bandet Real Ones. Han mener lønnsspriket er «symptomatisk for musikkbransjen».

– Jo lenger unna du er fra å stå på scenen, jo mer tjener du vanligvis, og jo tryggere økonomiske rammer har du. Denne ulikheten burde man forsøke å motvirke, ikke øke den ved å la lederne rykke enda lenger fra, sier han.

Real Ones-vokalisten presiserer at han snakker om vanlige musikere og ikke de største hitmakerne som tjener godt. Vogt får støtte av musikerkollega Frida Ånnevik.

Hun ønsker ikke å kommentere Tono-direktørens lønn spesifikt, da hun er valgt inn som ny vararepresentant i Tonos styre. Men Ånnevik, som har vunnet både spellemannspris i klassen tekstforfatter og Klassekampens kulturpris Neshornet, er generelt bekymret for det voksende gapet mellom artistene og dem som forvalter musikken.

– Lønnsgaloppen gjelder jo i hele samfunnet. Men spriket i musikkbransjen blir så tydelig. Det er en utvikling det føles umulig å stoppe, sier hun.

Begge artistene mener argumentet om at toppstillinger krever topplønn, overspilles.

– Vi er blitt så vant til argumenter om at disse lønningene må til for å sikre seg den beste kompetansen og at vi må unngå å miste dem til den andre sida av bordet, sier Ånnevik.

– Men det er ikke sikkert at det er en automatikk i at høye sjefslønninger skaper en framoverlent musikkbransje, supplerer Mikal Telle.

– Ikke 25 år og nybegynner

Daglig leder i Gramo, Martin Grøndahl fikk en lønnsøkning på over 100.000 kroner i fjor, da årslønnen ble skrudd opp til 1,4 millioner kroner. Han mener lønna kan rettferdiggjøres.

– Både jeg og Tono-direktøren har lang erfaring, oppnår gode resultater og har relevant bakgrunn som jurister. Om man sammenlikner med andre med samme utdanning og like lang erfaring, er min lønn helt konkurransedyktig. Jeg er ikke 25 år og nybegynner, sier han til Klassekampen.

Medregnet annen godtgjørelse tjente Grøndahl 1,6 millioner kroner i fjor. Tono-direktøren tjente 1,8 millioner medregnet godtgjørelser. Ifølge Gramo-sjefen er det ikke pengene som driver han.

– Absolutt ikke. Jeg hadde jobbet i shipping-bransjen i over 20 år da jeg plutselig snudde helt om. Jeg gikk betydelig ned i lønn da jeg begynte i Gramo, sier han.

Tono-direktør Cato Strøm sier til Klassekampen at han ikke ønsker å kommentere sin egen lønn utover at styret setter lønnen, at det er «en lønn han er fornøyd med» og at han er «en relativt dårlig forhandler».

Ønsket ikke lønnsøkning

Sistnevnte henspiller på avtroppende styreleder i Tono, Bendik Hofseth, sitt forsvar av Tono-sjefen. Strøm ønsket nemlig ikke selv å gå opp i lønn, ifølge Hofseth.

– Han har vært nøysom i alle år og ba ikke om økningen. Det var jeg og styret som nærmest måtte tvinge ham, sier Hofseth.

Tono-direktørens årslønn måtte justeres opp for å unngå at mellomlederne ikke ville ende opp med å ta igjen eller forbigå sjefen sin, forklarer Hofseth.

– De pustet ham i nakken, sier han om mellomledernes lønnsnivå, som han mener også har vært «altfor lavt altfor lenge».

I tillegg til administrerende direktør består kjernen i Tono-ledelsen av en underdirektør, en forhandlingsdirektør, en medlemsdirektør, en økonomidirektør, en avdelingsdirektør, en markedsdirektør og en kommunikasjonsdirektør.

Bendik Hofseths argumentasjon holder ikke vann, mener David Vogt i Real Ones.

– Hvis styret i Tono argumenterer på denne måten, er det en de facto innrømmelse av at de har malt seg inn i et hjørne. Mellomledernes lønninger har blitt satt så høyt at lederen da må gis en uanstendig høy lønn. I stedet burde styret i Tono og de andre organisasjonene se at de har et ansvar for å motvirke den økende ulikheten mellom kulturtoppenes lønninger og lønningene til de som faktisk produserer kulturen som denne bransjen er bygget på.

yngvildt@klassekampen.no

Torsdag 19. oktober 2017
Fire av de sju arkitektgruppene som deltok i konkurransen om å tegne nytt regjeringskvartal har klaget på Statsbygg. De mener gruppen som vant anbudet fikk vinneroppskriften allerede i 2015.
Onsdag 18. oktober 2017
Flere norske film­arbeidere går nå ut på sosiale medier og forteller om seksuell trakassering på jobb. – Det er så lett å le det bort, sier skuespiller Renate Reinsve.
Tirsdag 17. oktober 2017
Mens den ene søndagsavisa etter den andre er blitt lagt ned, har Bergens­avisen gitt søndagsavisa et nytt liv i digitalt format. Dermed har avisa også blitt årets pressestøttevinner.
Mandag 16. oktober 2017
– All skriveteknikk handlar om å få lesaren til å sjå verda, seier Finn Iunker. Han er ute med boka «Stemmer fra Israel».
Lørdag 14. oktober 2017
I regjeringens budsjettforslag får ikke kunstnerorganisasjonene oppnevne komiteene som deler ut kunstner­stipend. – Krakelering av makts­predningen, mener Hilde Tørdal i Norske billedkunstnere.
Fredag 13. oktober 2017
Regjeringen vil kutte hardt i presse­støtten til de største mottakerne, som Dagsavisen, Vårt Land og Klassekampen. Men KrF i sin nye vippeposisjon på Stortinget kan sette foten ned.
Torsdag 12. oktober 2017
Even Tømte mistet jobben etter fire år som «fastlanser» i Bistandsaktuelt. – Vi ble stadig minnet på at vi var annenrangs medlemmer av redaksjonen, sier Tømte.
Onsdag 11. oktober 2017
Det er to år til Norge skal være hovedland under Frankfurt-messa, men norske agenter merker allerede «Frankfurt-effekten». – Det gir oss et momentum, sier Gina Winje.
Tirsdag 10. oktober 2017
Bistandsaktuelt tilbyr frilansjournalister fast kontrakt på 1200 timer i året, med krav om å gå i turnusarbeid og delta på redaksjonsmøter. Norsk Journalistlag er kritisk til avtalen.
Mandag 9. oktober 2017
– Han traff nok en nerve i befolkningen, sier historiker Mona Ringvej. Hun er med på å markere Marcus Thrane-dagene denne uka.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk