Torsdag 8. juni 2017
TO PÅ TOPP: Administrerende direktør i Tono, Cato Strøm, hadde en årslønn på 1,6 millioner kroner i fjor. Daglig leder i Gramo, Martin Grøndahl, fikk 1,4 millioner i lønn. 8Foto: Tono/Gramo
Millionlønninger til sjefer i Musikk-Norges rettighetsorganisasjoner får artister og platebransje til å reagere:
Ruver over musikerne
David Vogt
Frida Ånnevik
Med årslønner på 1,6 og 1,4 millioner kroner tjener Tono-og Gramo-sjefene fett på å forvalte musikeres rettigheter. – Lønnsgapet i musikkbransjen må motvirkes, mener artist David Vogt.

Musikk

Rettighetsorganisasjonene Tono og Gramo sørger for at norske musikere får betalt når de framfører verkene sine eller når verkene brukes av andre. I fjor omsatte Tono for over en milliard kroner, mens Gramo fikk et rekordresultat og skal fordele mer enn 140 millioner kroner til sine rettighetshavere.

Både Tono og Gramo eies og styres av sine medlemmer. Og lederne i begge organisasjonene hever lønninger som de fleste medlemmene kan se langt etter.

Manager og plateselskapseier Mikal Telle, som er kjent for å ha løftet fram store navn som Röyksopp, Datarock og Aurora, etterlyser nå en debatt om lederlønningene til musikktoppene.

Fakta

Rettighetsorganisasjoner i Musikk-Norge:

• Ulike organisasjoner forvalter opphavsrettighetene til ulike aktører i musikk­bransjen.

• Tono forvalter inntekt fra vederlag til komponister, tekstforfattere og musikk­forlag.

• Gramo forvalter inntekt på vegne av musikere som har vært med på innspillingen/framføringen av verkene.

• Medlemsorganisasjonen Norwaco inngår avtaler om sekundær utnyttelse av lyd og levende bilder.

• Kopinor er interesseorganisasjonen for rettighetshavere til verk som blir gjenstand for kopiering i offentlige og private institusjoner.

– Bli forvalter, ikke musiker

Tono-sjef Cato Strøms lønn på 1,6 millioner kroner står nemlig i skarp kontrast til hva artistene han forvalter rettighetene til, tjener på musikken sin, skrev Telle nylig på Facebook:

«Hva rettferdiggjør at han kan ta ut en slik lønn? Skal man ha en karriere i kultur og ønsker å tjene store penger, så er i alle fall ikke veien å gå og starte plateselskap, management, bookingbyrå, være artist, låtskriver. Den tryggeste veien til store penger er å jobbe for offentlige organisasjoner eller interesseorganisasjoner som forvalter våre interesser», skrev Telle og fikk gehør hos flere artister og kolleger i musikkbransjen.

I diskusjonen ble det blant annet vist til at Tono-sjefens lønn overgår statsministerens, som nå ligger på 1.593.242 kroner.

Også toppene i andre rettighets- og interesseorganisasjoner tjener godt. Gramo-sjefen hever en årslønn på 1,4 millioner kroner, Kopinor-lederen tjener 1,5 millioner kroner, og Norwaco-direktørens lønn ligger på 1,2 millioner kroner i året.

Til sammenlikning tjener sjefen i Bono, rettighetsorganisasjonen for billedkunstnere i Norge, 752.000 kroner i året.

Gjennomsnittslønn til norske musikere og artister lå i 2015 på 461.000 kroner, ifølge en medlemsundersøkelse gjennomført av Musikernes fellesorganisasjon i fjor.

Sprikende lønnsgalopp

En av musikerne som engasjerer seg i debatten, er David Godfrey Chelsom Vogt, vokalist og fiolinist i det spellemannprisvinnende bandet Real Ones. Han mener lønnsspriket er «symptomatisk for musikkbransjen».

– Jo lenger unna du er fra å stå på scenen, jo mer tjener du vanligvis, og jo tryggere økonomiske rammer har du. Denne ulikheten burde man forsøke å motvirke, ikke øke den ved å la lederne rykke enda lenger fra, sier han.

Real Ones-vokalisten presiserer at han snakker om vanlige musikere og ikke de største hitmakerne som tjener godt. Vogt får støtte av musikerkollega Frida Ånnevik.

Hun ønsker ikke å kommentere Tono-direktørens lønn spesifikt, da hun er valgt inn som ny vararepresentant i Tonos styre. Men Ånnevik, som har vunnet både spellemannspris i klassen tekstforfatter og Klassekampens kulturpris Neshornet, er generelt bekymret for det voksende gapet mellom artistene og dem som forvalter musikken.

– Lønnsgaloppen gjelder jo i hele samfunnet. Men spriket i musikkbransjen blir så tydelig. Det er en utvikling det føles umulig å stoppe, sier hun.

Begge artistene mener argumentet om at toppstillinger krever topplønn, overspilles.

– Vi er blitt så vant til argumenter om at disse lønningene må til for å sikre seg den beste kompetansen og at vi må unngå å miste dem til den andre sida av bordet, sier Ånnevik.

– Men det er ikke sikkert at det er en automatikk i at høye sjefslønninger skaper en framoverlent musikkbransje, supplerer Mikal Telle.

– Ikke 25 år og nybegynner

Daglig leder i Gramo, Martin Grøndahl fikk en lønnsøkning på over 100.000 kroner i fjor, da årslønnen ble skrudd opp til 1,4 millioner kroner. Han mener lønna kan rettferdiggjøres.

– Både jeg og Tono-direktøren har lang erfaring, oppnår gode resultater og har relevant bakgrunn som jurister. Om man sammenlikner med andre med samme utdanning og like lang erfaring, er min lønn helt konkurransedyktig. Jeg er ikke 25 år og nybegynner, sier han til Klassekampen.

Medregnet annen godtgjørelse tjente Grøndahl 1,6 millioner kroner i fjor. Tono-direktøren tjente 1,8 millioner medregnet godtgjørelser. Ifølge Gramo-sjefen er det ikke pengene som driver han.

– Absolutt ikke. Jeg hadde jobbet i shipping-bransjen i over 20 år da jeg plutselig snudde helt om. Jeg gikk betydelig ned i lønn da jeg begynte i Gramo, sier han.

Tono-direktør Cato Strøm sier til Klassekampen at han ikke ønsker å kommentere sin egen lønn utover at styret setter lønnen, at det er «en lønn han er fornøyd med» og at han er «en relativt dårlig forhandler».

Ønsket ikke lønnsøkning

Sistnevnte henspiller på avtroppende styreleder i Tono, Bendik Hofseth, sitt forsvar av Tono-sjefen. Strøm ønsket nemlig ikke selv å gå opp i lønn, ifølge Hofseth.

– Han har vært nøysom i alle år og ba ikke om økningen. Det var jeg og styret som nærmest måtte tvinge ham, sier Hofseth.

Tono-direktørens årslønn måtte justeres opp for å unngå at mellomlederne ikke ville ende opp med å ta igjen eller forbigå sjefen sin, forklarer Hofseth.

– De pustet ham i nakken, sier han om mellomledernes lønnsnivå, som han mener også har vært «altfor lavt altfor lenge».

I tillegg til administrerende direktør består kjernen i Tono-ledelsen av en underdirektør, en forhandlingsdirektør, en medlemsdirektør, en økonomidirektør, en avdelingsdirektør, en markedsdirektør og en kommunikasjonsdirektør.

Bendik Hofseths argumentasjon holder ikke vann, mener David Vogt i Real Ones.

– Hvis styret i Tono argumenterer på denne måten, er det en de facto innrømmelse av at de har malt seg inn i et hjørne. Mellomledernes lønninger har blitt satt så høyt at lederen da må gis en uanstendig høy lønn. I stedet burde styret i Tono og de andre organisasjonene se at de har et ansvar for å motvirke den økende ulikheten mellom kulturtoppenes lønninger og lønningene til de som faktisk produserer kulturen som denne bransjen er bygget på.

yngvildt@klassekampen.no

Mandag 23. april 2018
Tre av fire bøker som promoteres i Coop-butikkene kommer nå fra Tanums eget eierforlag, Cappelen Damm. Av de ti mest solgte bøkene er det bare to ­bøker fra konkurrerende forlag.
Lørdag 21. april 2018
Mens Oslo bruker milliarder på nye museer, opplever kunstnere at høye leiepriser og mangel på atelierer presser dem ut av hovedstaden.
Fredag 20. april 2018
I Danmark har universitetene vært selvstyrte siden 2003. Det har vært en katastrofe for den akademiske friheten, mener professor Heine Andersen.
Torsdag 19. april 2018
Valgkomiteen vil kaste hele det sittende styret i Mentor Medier. Klokt, mener tidligere Vårt Land-direktør Magne Lerø.
Onsdag 18. april 2018
Mentor Medier-sjef Per Magne Tveiten får kritikk fra flere i sitt eget styre for håndteringen av Vårt Land-konflikten. ­– Vi ble ikke godt nok informert om konflikten i konsernet, sier Jens Barland.
Tirsdag 17. april 2018
Når etablerte media blir stengde eller kjøpte av statslojale eigarar, er digitale reportarnettverk eit svar.
Mandag 16. april 2018
Svein Tindberg makter å gjøre fire unge menneskers personlige livshistorier til objektivt og gripende teater.
Mandag 16. april 2018
Jon Michelet er død etter lang sjukdom. Dei siste åra skreiv han livsverket sitt, «En sjøens helt».
Lørdag 14. april 2018
Krisa i Svenska Akademien når et nytt klimaks. Torsdag meddelte Sara Danius at hun trer av. Det samme gjør Katarina Frostenson.
Fredag 13. april 2018
De yngre blir skremt vekk fra å delta i nettdebatter, viser ny undersøkelse. Hver femte ungdom har opplevd hets på sosiale medier.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk