Klassekampen.no
Tirsdag 6. juni 2017
Streik: De ansatte i Akasia-konsernet har vært i streik siden 5. mai.
Hva slags arbeidsgiver knabber pensjonen din og saksøker deg etterpå?
Kirkens bunnlinje

Fagforbundet, Utdanningsforbundet, Delta og Lederne har vært i streik mot kirkekonsernet Akasia siden 5. mai. På streikens første dag kom jeg i snakk med en av streikevaktene våre, en kvinne som nærmer seg pensjonsalderen. Det er mange som henne. Kvinner som har jobbet mye deltid og som har vært ute av arbeidslivet i perioden da ungene var små. Som ikke har full pensjonsopptjening, som ikke har høy lønn. På den andre siden, lojal arbeidstaker, stolt av yrket sitt – du kjenner typen.

I 2016 meldte Akasia seg inn i Spekter, men reserverte seg ikke for de gamle tariffavtalene. Deretter sa de opp de ansattes ytelsespensjoner og meldte alle inn i en innskuddspensjon. Fagforbundet stevnet Akasia for tariffbrudd i Arbeidsretten i juni 2016. Ved et lavmål svarte Akasia med å sivilt saksøke cirka 90 medlemmer i Fagforbundet.

Jeg spurte damen som stod streikevakt 5. mai hvordan hun opplevde å bli saksøkt av sin egen arbeidsgiver? – Jeg ble redd. Jeg følte meg behandlet som en kriminell. Det var veldig tungt.

Akasia er per i dag den eneste aktøren i hele den norske barnehagesektoren som sørget for å ikke komme i mål med tariffoppgjøret for 2016. De streikende har ikke fått lønnsjustering siden 2015, og nå er de ufrivillig rammet av en dårlig pensjonsordning.

Innskuddspensjoner er kvinnefiendtlige. De varer ikke hele livet og kvinner får økonomisk sett dårligere pensjon enn mannlige kolleger med lik lønn og ansiennitet, siden kvinner forventes å leve lengre enn menn. Hybridpensjonen fagforeningene har foreslått og som Akasia hardnakket avviser, sikrer pensjonsutbetalinger livet ut og den sikrer at kvinner ikke får mindre enn menn. Et minste felles multiplum, skulle en mene.

På alle mulige måter er det helt absurd å måtte streike for en grei pensjonsordning for folk som jobber i skattefinansierte tjenester. Det burde være innlysende at alle som utfører tjenester som er finansiert av skatt burde ha lønns- og pensjonsvilkår som er identiske til de som jobber i offentlig sektor. Akasia-streiken er et godt eksempel på hvorfor det offentlige på den ene siden trenger å drive velferdstjenester i egenregi. Og på den andre, at vi trenger et lovverk som beskytter lønns- og arbeidsvilkårene til arbeidstakere som drifter velferden på vegne av det offentlige.

Det er ikke alle tillitsvalgte eller ansatte i Akasia som har orket å stå løpet ut med arbeidsgiver. Tidligere hovedtillitsvalgt i Akasia for Fagforbundet, Aleksander Myrtvedt, fortalte NRK tidligere i år at tilliten hans til Akasia er borte, og at han valgte å slutte før helsen sa stopp. Aleksander er bare 26 år. Andre har gitt opp og funnet seg nye jobber. Alle kan ikke gjøre det, og de har bruk for en arbeidsgiver som faktisk verdsetter dem.

Jeg lurer på om alle de 25 menighetene som eier Akasia tenker at den utrivelige prosessen frem til nå er verdt kapitaloverskuddet? Jeg tror ikke alle menighetene tenker sånn. Men det er deres konsern som sitter på nøkkelen til å få avsluttet konflikten: gi oss en rettferdig pensjon og la ungene få komme tilbake til barnehagene igjen.

post@fagforbundet-bergen.no

«De streikende har ikke fått lønnsjustering siden 2015»

Artikkelen er oppdatert: 20. juni 2017 kl. 13.29

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk