Lørdag 3. juni 2017
Utsatt: Når du bruker smarttelefonen din, lagres informasjon som er gull verdt for app-selskapene. EU krangler nå med USA om hvordan personvernet ditt skal beskyttes.foto: Christopher Olssøn
Facebook, Apple og Google presser på for at informasjonen om oss skal kunne flyte fritt på tvers av grenser:
Kjemper om dataene dine
Audun Skeidsvoll
Petter S. Titland
Skal personlige opplysninger du lagrer i en app kunne selges fritt? Mye tyder på at EU og USA ikke klarer å bli enige om personvernet i handelsavtalen Tisa.

personvern

Hver dag samler Facebook, Google og appene vi har på smarttelefonen inn tonnevis av informasjon om oss. De registrerer når vi sover, hvor vi befinner oss, hva vi kjøper, hvem vi dater, hva vi spiser og hvor vi er i hormonsyklusen.

Denne informasjonen åpner helt nye muligheter for selskaper til å skreddersy produkter og tjenester etter vår helse, preferanser og forbruksmønster.

Facebook, Google og andre store internettselskaper slåss nå for å hindre reguleringer på denne informasjonsflyten, slik at de kan selge informasjonen videre uten tanke for hva som skjer med den.

Mye tyder på at forhandlingene mellom EU og USA om handelsavtalen Tisa har strandet på spørsmålet om personvern knyttet til slik data.

EU er i ferd med å utvikle strengere reguleringer, mens USA, der internettindustrien utgjør 6 prosent av økonomien, presser på for at informasjonen skal kunne flyte fritt.

Fakta

Uenighet om personvernet:

• Fra nyttår innfører EU strengere personvern­reguleringer.

• Dette er reguleringer som selskaper som håndterer informasjon om oss, som Facebook, Google og andre internettselskaper, må forholde seg til.

• De samme selskapene presser på for at personvern skal være opp til selskapene selv.

• De ønsker fri flyt av data mellom land med ulike personvernreguleringer.

Forent om fri flyt

Etter det amerikanske presidentvalget i november skrev Internet Association, lobbyorganisasjonen til internettgiganter som Facebook, Google, Amazon og Uber, et brev til Donald Trump der de ba om støtte til å «bekjempe veksten i digital proteksjonisme».

De hevder at reguleringene av digitale data ofte er «fiendtlige» mot amerikanske internettjenester og uttrykker bekymring over at EU jobber for å «sette opp barrierer som vil hindre innovasjon».

Lobbyorganisasjonen ber om at «handelsavtaler bør inneholde klausuler om å beskytte legitim informasjonsflyt på tvers av grenser».

I forrige uke var sjefer fra Apple, Microsoft og andre store dataselskaper i Washington for å kreve en strategi for digital handel i Trump-administrasjonens arbeid med nye handelsavtaler.

The Software Alliance (BSA), som er en handelsgruppe bestående av Microsoft og flere av verdens største programvareselskaper, lanserte samtidig en strategi for en reforhandling av Nafta og andre handelsavtaler, der de krevde det samme: fri dataflyt over grensene.

Strengere Europa

Tisa-avtalen skulle bli den nye store avtalen om handel med tjenester mellom 50 land i Verdens handelsorganisasjon (WTO), men nå ser forhandlingene ut til å ha gått i stå. Flere planlagte møter har blitt utsatt på ubestemt tid.

Både Audun Skeidsvoll i Forbrukerrådet og Petter S. Titland i Attac, som begge har nær kontakt med forhandlere i Brussel og Genève, forteller at deres kontakter rapporterer om at personvern er årsaken til at forhandlingene ikke kommer noen vei.

– Det vi har fanget opp er at personvern og datastrømmer er det store stridsspørsmålet i forhandlingene. Det er skikkelig kladdeføre, sier Skeidsvoll.

– USA og flere andre land krever at data skal flyte fritt over landegrensene. I realiteten vil det bety at for eksempel finans- og forsikringsdata som du gir til bankforbindelsen din, kan havne i andre Tisa-land med mye dårligere personvernlovgivning enn i Norge, sier han.

Ifølge den tyske organisasjonen LobbyControl, som følger med på lobbyismen i EU, er det ingen som lobber mer opp mot Tisa-forhandlingene enn nettopp IT-industrien, bortsett fra de største handelskamrene.

Det industrien ønsker, er at personvern ikke lenger skal defineres som en rettighet, slik det gjør i Europa, men at det skal bli et konkurransefortrinn, en tjeneste de kan tilby sine kunder. Det harmonerer dårlig med den nye personvernforordningen som ble vedtatt i EU i fjor, og som skal gjelde fra nyttår. Den forplikter alle virksomheter, også de utenfor Europa, til å forholde seg til nye og strengere personvernregler.

En jobb for dataeksperter

I det lekkede utkastet til Tisa-avtalen står det: «Alle Tisa-land skal anstrenge seg for å lage mekanismer som tillater tjenesteytere fra land med ulike rettslige rammeverk å sende informasjon inn og ut av territoriene til begge land.»

På godt norsk betyr det at landene må tillate at persondata flyter fritt mellom land med ulike personvernregler. Dermed vil ikke lenger europeiske personvernregler gjelde dersom dine data blir solgt til tredjeparter i land med dårligere personvernbeskyttelse.

Skeidsvoll i Forbrukerrådet påpeker at den europeiske personvernreguleringen heller ikke er godt nok utarbeidet i dag.

– Se for deg at vi i framtida ønsker å gjøre reguleringen strengere. Da vil en sånn handelsavtale kunne hindre en lovgivende forsamling i å innføre en strengere lovgivning fordi det blir definert som en teknisk handelsbarriere, sier han.

Skeidsvoll mener personvern ikke har noe i en handelsavtale å gjøre:

– Personvern bør ikke forhandles av handelseksperter, men av personverneksperter. Det må være bunnsolid,.

Tisa-forhandlingene har vært preget av hemmelighold. Heller ikke norske myndigheter har vært villige til å lette på sløret. Forbrukerrådet og Datatilsynet har blitt invitert på invitasjonsmøter, men får vite lite, ifølge Skeidsvoll.

– Vi skulle gjerne sett at de var mer åpne og ga mer informasjon, sier han.

Attac-leder Petter S. Titland er heller ikke fornøyd med informasjonen fra myndighetene.

– Det er uvisst hva Norge jobber for. På regjeringens hjemmeside står det at Norge ønsker et regelverk for elektronisk handel, men at det ikke skal svekke personvernet eller politisk handlingsrom, sier han.

Internt i EU er det uenighet om saken. I et brev til visepresident Frans Timmermans fra 16. mai, ber 15 EU-land, deriblant Danmark og Sverige, Europakommisjonen om å utarbeide en «ambisiøs» plan for EUs politikk for dataflyt.

Blant underskriverne står ikke Frankrike og Tyskland, som er blant landene som ivrer for styrket personvern.

Frankrike utarbeidet i vinter en konsekvensanalyse, der de understreket behovet for at EU kan regulere sin egen dataflyt. Titland etterlyser en digital strategi også i Norge. Han mener regjeringen har hatt mer enn nok tid.

– Hvis personvern ikke blir et samfunnsansvar lenger, så har vi store utfordringer i den teknologiske utviklingen vi står i, sier han.

Titland tror at det er først den siste tida at folk har blitt klar over hvor enorme mengder data som blir samlet inn, og at det har demokratiske implikasjoner.

– Reglene blir skrevet i hemmelighold. Selskapene med størst markedsmakt er med på å forme dem. Slik kan man ikke utvikle et samfunn. Det beste vi kan gjøre nå er å skape en offentlig debatt om dette i Norge. Vi vet at IT- industrien jobber på spreng i kulissene.

ingridga@klassekampen.no

Mandag 24. juli 2017
Kan behovet for sikkerhet og behovet for åpenhet harmoniseres når man bygger en by? Redaktør for ny bok om sikkerhet og arkitektur ønsker mer debatt om det nye regjeringskvartalet.
Lørdag 22. juli 2017
Facebook vil koma mediebransjen i møte med å prøva ut betalt abonnement på såkalla «instant articles».
Fredag 21. juli 2017
Netflix står nå for nesten en firedel av all trafikk i Telenors bredbåndsnett, men det er lite norsk film å se. Det er på tide å ta grep for å sikre norsk innhold, ­mener Norsk filminstitutt.
Torsdag 20. juli 2017
Stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien (Sp) mener norske universiteter må iverksette tiltak for å bedre balansen mellom norske og utenlandske forskere.
Onsdag 19. juli 2017
En tredel av VGs annonseinntekter på nett kommer nå fra reklame som etterlikner journalistikk.
Tirsdag 18. juli 2017
EU vil stoppa ungarske lover som råkar eit privat universitet. – Loven begrensar utviklinga av eit uavhengig samfunn, meiner Csilla Czimbalmos i Helsingforskomiteen.
Mandag 17. juli 2017
Den franske presidenten Emmanuel Macron foretrekker sosiale medier og talerstolen fremfor pressen. Tradisjonelle medier mister noe av sin portvakt­funksjon, og det benytter politikerne seg av, sier medieforsker.
Lørdag 15. juli 2017
I sommer lanserer tidligere AKP(m-l)-formann Pål Steigan en ny medie­plattform med arbeidstittel Mot Dag.
Fredag 14. juli 2017
UDI har snudd og innvilgar student­visum til den prisvinnande palestinske filmregissøren Mohamed Jabaly.
Torsdag 13. juli 2017
Jussprofessor Mads Andenæs mener internasjonaliseringen av norske universiteter er med på å sikre at vi får forskning av høy kvalitet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk