Klassekampen.no
Torsdag 1. juni 2017
Alternativ: Fleire jødar og muslimar krev sjølve ei tolking av religionen som ikkje inneber omskjering, skriv Anne Kalvig. Her frå ein jødisk brit shalom, ei velsigning uten omskjering, i Canada. Foto: beyondthebris.com
Det er på tide at venstresida tar gutane sitt parti i omskjeringsdebatten.
Barnas beste?

«Barnets beste» er eit uttrykk som går igjen i norsk og internasjonal lovgjeving. Barn har krav på eit særleg vern fordi dei er umodne, sårbare og avhengige av vaksne. FNs Barnekonvensjon, ratifisert av Norge, krev at staten skal treffa alle effektive og eigna tiltak for å avskaffa religiøs og tradisjonell praksis som skadar barns helse. Lovverket skal sikra barns rett til eit liv utan vold, overgrep og mangel på helsehjelp, og staten er forplikta til å gje barn trusfridom.

Lovregulering av omskjering handlar om nettopp dette. Sidan Bent Høie i 2014 fekk Stortingsfleirtal for at staten skal legitimera og legga til rette for guteomskjering, er det bare modige partipolitiske røyster i Sp og nå sist Frps landsmøtevedtak som tydeleg frontar at omskjering bryt med prinsippet om barns beste.

Politikarane på venstresida unnlét å velja mellom to sider: Omskjeringsmotstandarane gjev, i tråd med lovverket, forrang til gutar sin rett til ikkje å bli underlagte smertefulle, irreversible, risikofylte operative inngrep, der både medisinsk indikasjon og samtykke manglar. Avskaffing av helseskadelege, religiøse praksisar, samt gutar sin rett til religionsfridom og til å ha same vern i lovverket som jenter, utgjer ein bukett av argument for at fjerning av forhud må vera forbode inntil guten er gamal nok til å velja sjølv. Forkjemparane for guteomskjering hevdar at dette er så viktig i jødedommen og til dels islam, at det må få fortsetta, elles er det å forstå som innføring av jødeparagrafen på ny, sekundært islamofobi.

Eg har talrike gonger før uttalt meg og skrive om behovet for aldersgrense ved guteomskjering, og blir då rutinemessig «jødeparagrafert». Det er ikkje greitt, men det er heller ikkje greitt at dei religiøse som forsvarer skikken, blir forsøkt tillagt nedrige motiv eller karaktertrekk – at dei er bestialske, usiviliserte, fanatiske og vondskapsfulle. Eg trur dei vil det beste for barna sine, og i deira forståing er det å bli innlemma i eit religiøst univers som opnar for det sanne, gode og skjønne i livet, det beste dei kan gje dei. Og tradisjonen og/eller skrifta fortel då at dette skal skje gjennom å fjerna ein frisk og funksjonell del av babyens eller gutebarnets penis.

Men foreldra som fekk jentene sine omskorne, handla jo ifølgje same logikk. Det sanne, gode og skjønne, legitimert med religion, blei realisert ved skjering i jentebarnets kjønnsorgan. Og dét greidde den norske staten å forby og skapa endra haldningar til. Kjønnslemlesting av jenter blir sett på som uforeineleg med verdiar og lovverk den norske stat forpliktar seg til. Den som utfører omskjering på jenter blir straffa med fengsel i ti år viss inngrepet fører til stor skade eller død. Legen som omskar den vesle guten som døydde i Oslo i 2012, fekk bare ei åtvaring, fordi barnet ikkje var jente.

Er det mogleg å ha respekt for religion og religiøse folk, og samstundes kreva aldersgrense for omskjering av gutar, slik det er for jenter? Ja, sjølvsagt. Ein slik respekt tilseier at ein trur folk greier tolka og leva ut religionen sin i tråd med dagens verdiar og medisinske etikk – slik fleire og fleire jødar og muslimar sjølve krev. Men det plar ikkje vera dei endringsvillige som blir intervjua når nokre tar til orde for aldersgrense her til lands. Og kva om foreldre ønsker guteomskjering av sekulære omsyn, som at forhud er stygt og uhygienisk? Er det like heimla i lovverket, eller må foreldra finna på ei religiøs grunngjeving?

Staten overprøver det religiøse og tradisjonelle synet på at skjering i jenters kjønnsorgan er naudsynt. Jehovas vitner og deira motstand mot blodoverføring er eit anna døme på statleg overprøving når det gjeld barn. I andre tilfelle er det inngrepstilbydarar som sett strengare reglar enn staten: Tatoveringsstudio har sjølvpålagt 18-års grense fordi tatovering er eit stort inngrep – samtykke frå foreldre eller ei. Tatovering kan vera sekulært eller religiøst motivert, her er det den varige endringa av kroppen som er utgangspunktet.

Me går ut ifrå at foreldre i sum tenker på barns beste. Men staten har inga plikt til å vera einig i denne vurderinga, tvert imot. Religion og spiritualitet kan ikkje få forrang framfor barnas rett til liv, helse og fridom frå smertefulle inngrep. Tida er overmoden for at venstresida tar gutane sitt parti i omskjeringsdebatten.

anne.kalvig@uis.no

Lars Gule, Bjørn Olav Utvik, Eivor Oftestad, Mina Bai og Anne Kalvig skriv om religion i Klassekampen kvar torsdag.

Artikkelen er oppdatert: 27. juni 2017 kl. 10.52

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk