Denne teksten er opprinnelig et innlegg om opplysningstiden og forførende retorikk, holdt for en gruppe lærere på Nationaltheatret (i forbindelse med oppsetningen av Molières «Don Juan» på hovedscenen denne våren). Du kan tenke at det er latskap å beholde den muntlige stilen, men siden vi skal snakke om opplysningstiden, er det et poeng. Det var en periode da offentligheten eksploderte i tusener av kaffehus, tidsskifter, bøker, brev, skillingsviser og plakater. Folk leste. Flere enn vi tror. De leste høyt for hverandre. En avis var en dyrebar ting. Man møttes, og lyttet til nytt sammen. Det gjør vi altfor sjelden i dag. Se derfor for deg at noen du stoler på, leser disse ordene høyt, i et rom av venner.