Klassekampen.no
Mandag 29. mai 2017
Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com
Når får vi se hatbrevet til Sumaya Jirde Ali på framsida av Aftenposten?
Når hatet blir synlig

«Eg vil se deg blø sumaya. Ta ditt jomfrulignende ansikt hardt bakfra så du kan føle hva ekte NORGE er. røske av deg den tullehijaben din og se deg skrike.»

Denne mailen dumpet forrige uke ned i innboksen til Sumaya Jirde Ali. Den 19 år gamle bodø­væringen har det siste året vært aktiv i den offentlige debatten, og blant annet engasjert seg i debatter om feminisme, hijab, fordommer og rasisme: Temaer med relativt stort potensial for å tiltrekke seg uønsket oppmerksomhet. Mail­skriveren gjør allerede i åpningen oppmerksom på at han er klar over at andre har kommet ham i for­kjøpet:

«Islam er en avskyelig dødskult og din hijab vitner på hvilken hjernevasket multikulturalisme-knullende fitte du egentlig er. eg hadde tidligere tenkt å skrive deg et hatbrev men siden noen kom meg i forveien, JA JEG HAR FULGT MED, må eg nøye meg med falsk email-profil».

Utover den noe ufrivillige humoren i noen som innleder et hatbrev med en slags versjon av «beklager sent svar, hadde tenkt å skrive tidligere», inneholdt mailen lite å le av. Mest alvorlig var nok påstanden om at brevskriveren hadde «fulgt med på ALT» Jirde Ali har gjort og kom til å være til stede «hvor enn du er», inkludert på lanseringen av hennes første diktbok til høsten.

Hvem vet hva – eller hvem – som ligger bak et slikt påfunn, eller om truslene er reelle. For den det gjelder, har det uansett lite å si: Bekymringen er den samme. Brevets hint til kjennskap om mottakerens liv og dets innslag av fanatisk og grovt rasistisk retorikk er svært ubehagelige, invaderende og urovekkende.

Da Jirde Ali mottok mailen delte hun innholdet på Facebook under spørsmålet «er det innafor å bli redd?» Kommentarfeltet fyltes raskt opp med støtteerklæringer og oppfordringer til anmeldelse. Mange var sjokkerte over å se hva slags hets, rasisme og misogyni en ung debattant med minoritetsbakgrunn må forholde seg til.

Så ble innlegget plutselig slettet fra Facebook, og Jirde Ali ble (midlertidig) blokkert for brudd på Facebooks retningslinjer. Med slettingen forsvant også de hundrevis av delingene der folk uttrykte avsky og sympati.

Facebooks retningslinjer har den siste uka havnet i søkelyset etter at The Guardian publiserte en undersøkelse av hva plattformen tillater og ikke. Facebook-moderatorer er ifølge den britiske avisa «underbetalt og overbelastede». Mengden materiale som blir rapportert hver dag – av brukere og algoritmer – er enorm, og en moderator kan ha så lite som ti sekunder på seg til å avgjøre om noe skal slettes. Kan en algoritme eller moderator ha oppfattet den grove språkbruken og gjenkjent truslene i Jirde Alis innlegg, uten å skjønne at det dreide seg om gjengivelse?

Uansett er det svært problematisk opptreden fra Facebooks side. Å gjengi – og dermed synliggjøre – hets og truende innhold en har blitt utsatt for, kan åpenbart ikke behandles på samme måte som å faktisk poste hets. Synliggjøring flytter skam fra offer til gjerningsperson, og ansvar fra individ til samfunn.

Det er verdt å minne om hva som skjedde sist gang en norsk samfunnsdebattant fikk et viktig innlegg slettet på feilaktig grunnlag på Facebook. Når får vi se hatbrevet til Sumaya på framsida av Aftenposten?

Selv er Jirde Ali nå tilbake på Facebook og går på med friskt mot i debatten: Hun vil neppe la seg kneble med det første. Det er oppmuntrende å lese om støtten hun har fått. Den anonyme brevskriveren har ingenting å stille opp med. Likevel etterlater trusselen en bitter bismak og en påminnelse om at hverken rasisme eller sexisme er tilbakelagte stadier i Norge. Hvis du er ung kvinne, brun i huden og i tillegg går med hijab, er du særlig utsatt for hets i samfunns­debatten.

I mellomtiden inviteres rasister til Norge for å utøve det «frie ord». Eldorado Bokhandel i Oslo lot lørdag den ekstreme «identitære» (les: nyfascistiske) Martin Sellner holde foredrag. I Fredrikstad har politiet gitt nynazister lov til å arrangere demonstrasjon i juli.

Ville vi tillatt slike talere og demonstrasjoner dersom det var den hvite, streite, «etnisk norske» majoritet, som var målet? Når hatprat får spre seg, må noen betale prisen, i beste fall «bare» i form av økt frykt, i verste fall i form av faktisk vold. Det må være del av regnestykket.

heddaling@gmail.com

Feministene Bodil Stenseth, Wencke Mühleisen, Asta Beate Håland, Stephen Walton og Hedda Lingaas Fossum skriver i Klassekampen mandager.

Artikkelen er oppdatert: 27. juni 2017 kl. 10.07

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk