Klassekampen.no
Fredag 26. mai 2017
Utdatert: I løpet av de neste årene skal alle kjernekraftverk i Storbritannia, som dette ved Sellafield, pensjoneres. Derfor trengs nye kraftverk fort, skriver Øystein Heggdal. Foto: Odd Andersen, AFP/NTB scanpix
For å få billig strøm fra kjernekraft, må vi bygge mange flere reaktorer.
Omstillingens kjerne

I en verden som holder seg innenfor målet om maksimalt to grader global oppvarming, tilsier de fleste modellene til FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået (IEA) at kjernekraft utgjør en omtrent like stor andel av energimiksen som henholdsvis vind og sol. På tross av dette mener mange i miljøbevegelsen at kjernekraft bør ekskluderes fordi teknologien har blitt for dyr. Derfor bør alle eggene legges i fornybarkurven.

Det endelige beviset på at kjernekraft er for dyr kom for mange i 2014 da det franske statseide energiselskapet EDF dro i land en avtale med den britiske regjeringen om å bygge to reaktorer ved Hinkley Point C (HPC), til en avtalt pris på 92,50 pund per megawattime (MWh). Det tilsvarer to ganger dagens strømpris i UK, eller over ei krone per kilowattime. Reaktorene som skal bygges, er de beryktede European Pressurized Reactor (EPR) som har vært under konstruksjon i over ti år i Olkiluoto i Finland og Flamanville i Frankrike. Byggetiden er doblet og kostnadene har økt tregangen. Den første betongen på megaprosjektet med kostnadsoverslag på 200 milliarder kroner ble støpt 31. mars i år, og etter første elektrisiteten skal leveres i 2025.

Hva er det engelskmennene driver med – og hvorfor i all verden har de gått med på et sånt risikoprosjekt?

I 2008 vedtok britene den såkalte «Climate Change Act» som tilsier at britiske CO2-utslipp i 2050 skal være redusert med 80 prosent fra 1990. Elektrisitetssektoren sto for 24 prosent av utslippene i 2014.

Gass og kull skal bli erstattet med kjernekraft, vind, sol og biomasse for å nå målene. Samtidig kommer strømforbruket til å øke med 30 prosent på grunn av elektrifisering av både transport og oppvarming av hus. For å gjøre utfordringen komplett, vil også all eksisterende kjernekraft i Storbritannia – som i dag står for 24 prosent av elektrisitetsproduksjonen – pensjoneres i løpet av de neste 13 årene når kraftverkene når sin maksimale levetid.

For å erstatte disse kraftverkene og øke andelen kjernekraft til 38 prosent, har britene bestemt seg for å bygge 14 GW ny produksjon, noe som gjør dem til det desidert største markedet i Vesten.

Men å få godkjent en ny reaktortype i Storbritannia er ikke gjort over natta. Da første runde med kontrakter på nye kjernekraftverk ble utlyst i 2013, var det bare franskmennene og deres EPR som var godkjent i en prosess som allerede hadde tatt hele fem år. EDFs monopol-stilling gjorde at avtalen ble framforhandlet direkte med regjeringen, i stedet for en konkurranse der flere aktører kunne komme med tilbud. Avtalt pris ble altså over ei krone per kilowattime i 35 år fra første strømleveranse i 2025. Denne prisen skal i tillegg justeres for inflasjon og vil nok være nærmere 1,50 kroner mot slutten av avtaleperioden.

Betyr det at ny kjernekraft koster over ei krone per kilowattime? Nei, det betyr bare at EDF fikk en veldig god avtale. Peter Atherton, energianalytiker hos investeringsbanken Jefferies, skriver at EDF og deres kinesiske samarbeidspartnere vil tjene 20 milliarder kroner i året de første driftsårene, og opp mot 55 milliarder på slutten av kontraktsperioden. Over driftsperioden på 60 år vil de sitte igjen med et overskudd på mellom 750 og 900 milliarder kroner.

Nå kan det virke som britiske myndigheter er fullstendig gale som går med på slike rause betingelser. Men i 2015 var tilsvarende priser for havvind på 1,30 kroner per kWh, mens landbasert vind og solcelleparker var rimeligere med priser mellom 90 og 57 øre per kWh.

Å erstatte reaktorene ved Hinkley Point vil, ifølge Bloomberg, kreve nesten 500.000 dekar med solceller eller 3000 vindmøller, noe som ikke er enkelt å få til på den tett befolkede øya. Britene er heller ikke villige til å vedde forsyningssikkerheten sin på lagring av strøm i den størrelsesordenen som ville vært nødvendig for å lagre energien fra varierende strømkilder som sol og vind.

Så hva koster en kilowattime strøm fra et nytt kjernekraftverk? Finnene har fått inn tilbud fra Rosatom på 55 øre per kilowattime på sitt neste kjernekraft-verk, og sørkoreanerne i Kepco er nå i ferd med å ferdigstille fire reaktorer i De forente arabiske emirater som leverer strøm til omtrent samme pris. Det som må til for å gjøre kjernekraftverk både billig og bygd på tid er å bygge mange av dem, og å bygge de samme reaktorene. Franskmennene gjorde det på 70- og 80 tallet, Sør-Korea og Kina gjør det i dag.

oystein.heggdal@gmail.com

Øystein Heggdal, Marit Simonsen, Stefan Sundström, Anna Blix og Frans-Jan Parmentier skriver om natur, miljø og landbruk i Klassekampen hver fredag.

Artikkelen er oppdatert: 20. juni 2017 kl. 12.29

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk