Fredag 26. mai 2017
Merker forfallet: – Når kulturjournalistikken kollapser, så blir det vanskeligere og mindre morsomt å jobbe med litteratur, sier redaktør Trygve Riiser Gundersen i Forlaget Press.
Forlagsredaktør anklager avisenes kulturredaksjoner for å kapitulere i overgangen til digitale plattformer:
Kulturmedienes knefall
Forlagsredaktør Trygve Riiser Gundersen mener kulturjournalistikken har kapitulert for klikkøkonomien. – Den offentlige samtalen om bøker er i fullt forfall.

Kultur i klikk-knipe

Den tradisjonelle kultur­journalistikken sliter med overgangen til digitale plattformer, med langt færre lesere på nett enn eksempelvis krim og hendelsesnyheter. Samtidig har kulturredaksjonene blitt kraftig nedbemannet.

Det får også konsekvenser for dem som lever av å produsere og formidle kultur og kunst, og som er avhengig av presse­omtale for å lykkes.

– Offentligheten rundt bøker er i fullt forfall, og utviklingen har gått så raskt at det ikke var mulig å forestille seg det for bare sju–åtte år siden, sier Trygve Riiser Gundersen, redaktør i Forlaget Press.

Gundersen er oppgitt over en manglende forståelse i mediebransjen og i offentligheten for det symbiotiske forholdet mellom mediene og aktørene i kulturlivet.

– Kulturjournalistikken har vokst fram over 250 år i tett samvirke med de kommersielle kulturinstitusjonene. Vi har levd av hverandre i et gjensidig økosystem som samfunnet har hatt enormt stor nytte av, sier han.

– Det går ikke an å tro at man bare kan radikalt endre en av grunnpremissene i dette systemet uten at det får store konsekvenser for helheten, sier Gundersen.

Fakta

Kultur uten klikk:

• I en serie artikler ser Klassekampen nærmere på problemene som kultur­journalistikken møter på digitale plattformer.

• Anmeldelser og andre kultursaker på nett har få lesere og utløser få salg av abonnement, viser tall fra mediekonsernet Amedia.

• Forlagsredaktør Trygve Riiser Gundersens og teatersjef Hanne Tømta mener kulturjournalistikken har forfalt i takt med nedbemanninger og overgangen til nettpublisering.

Makten forskyves

Forlagsredaktøren mener det er blitt mye vanskeligere for norske forlag å få bøkene sine omtalt eller anmeldt i de store avisene. Og hvis de likevel omtales eller anmeldes, så er effekten hos publikum langt mindre enn før.

Når forlagene ikke lenger kan støtte seg på mediene som formidlingskanal, fører det også til en forskyvning av balansen i bokbransjen. Resultatet er at bokhandlerkjedene får enda mer kommersiell makt, mener Gundersen.

– Du kan spørre hvem som helst i forlagsbransjen, svaret vil være det samme: Bransjen er under økt press, og det er mye på grunn av forfallet i avisenes kulturdekning.

– Det er likevel et faktum at kultursaker har lave lesertall på nett?

– Både kritikk og kulturstoff fungerer åpenbart dårlig i norske nettaviser slik de er lagt opp i dag. Men man må ta med i betraktningen at de er et resultat av redaksjonelle prioriteringer. Disse statistikkene skaper heller ingen forståelse av hvordan vi fungerer som lesere: I papir­avisa i gamle dager kunne du for eksempel kikke raskt gjennom anmeldelsene for å få en oversikt over om det var noe som interesserte deg. Å telle klikk på enkeltsaker er en primitiv måte å måle leserinteresse på.

Ikke forbrukerstoff

Et av resultatene av denne utviklingen er at aktørene i kunst- og kulturfeltet må bruke mer ressurser på å informere om hva de har å tilby på egne hjemmesider, i reklamekampanjer og på sosiale medier. En utvikling noen vil hevde er til det bedre, fordi mediene først og fremst bør drive med kritisk journalistikk og ikke fungere som talerør for å «selge» kultur.

Det er en framstilling Trygve Riiser Gundersen er dypt uenig i.

– Det er ikke slik at anmeldelser skal være forbrukerstoff på lik linje med produkttester av for eksempel yoghurter. Anmeldelser har vært en ekstremt viktig del av hele økologien i kulturfeltet, fordi de gir forlagene mulighet til å produsere bøker, leserne mulighet til å følge med på hva som gis ut og kulturen anledning til å diskutere med seg selv.

– Så hva mener du bør gjøres?

– Mediene må jobbe mer offensivt for å få til en god kulturdekning på nettets premisser, blant annet med å utnytte nettets mange muligheter for ulike formater og fortellerteknikker. Samtidig er det ingen grunn til å gi opp papiret.

Ikke skyld på kritikken

I flere år var Gundersen fast kritiker i Dagbladet, og han skriver nå anmeldelser for Klassekampens bokmagasin.

Han tar til motmæle mot faglærer i journalistikk Trygve Aas Olsen. I Klassekampen denne uka avviste Olsen at ukritisk lanseringsjournalistikk hører inn under pressens samfunnsoppdrag.

– Analysen som tilsier at avisenes dekning av kulturprodukter er et knefall for kapitalkreftene, virker utrolig forenklende. Det er nettopp denne formen for bokomtaler som har fått hele økosystemet til å virke, og som har bidratt til at vi har hatt en felles offentlighet om kunst og kultur i avisene, sier Gundersen.

– Selv vokste jeg opp med et intenst forhold til anmeldelser, både i avisene og i musikkmagasiner. At dette over dagen er blitt dårlig stoff, har jeg ingen tro på.

Må informere selv

Også teatersjef Hanne Tømta ved Nationaltheatret er bekymret for kulturjournalistikkens kår i en mediebransje som lar seg styre av lesertall og antall klikk på nett.

– Vi opplever at journalistikken er under press, og at kulturjournalistikken står svakere enn noensinne. Det blir mindre av det, og den blir enklere og mer forflatet, sier Hanne Tømta.

Denne uka fortalte kulturredaktørene i Aftenposten og Bergens Tidende om hvor viktig det er blitt med saker som skaper engasjement og appellerer til lesernes følelser for å oppnå resultater på nett.

– Denne klikk-avhengigheten handler om at alt skal være så kjapt, og til dels tabloid og personfokusert. Det er en utfordring for oss som jobber med «kunstens slowfood», hvor vi inviterer publikum inn i et rom for å tenke lange tankerekker sammen med oss. Slik medienes kulturdekning har utviklet seg, er det blitt et stort gap mellom våre kunstneriske intensjoner og måten det blir omtalt på i mediene, sier Hanne Tømta.

Når Nationaltheatret inviterer til pressevisning og tilbyr intervjuer med skuespillere og instruktører, hender det iblant at ingen kulturjournalister kommer. For å kompensere for manglende medie­omtale har teatret styrket sin kommunikasjonsavdeling og lager omtaler av stykkene for egne publikasjoner og hjemmeside. Facebook er også blitt en viktig kanal.

– Vi er blitt en avsender og produsent av redaksjonelt innhold. Det har vært helt nødvendig for å fortsatt kunne eksistere i denne virkeligheten, sier Tømta.

I likhet med Gundersen er hun uenig i at såkalte lanseringssaker ikke er fullverdig journalistikk.

– Det som skapes av kunst, er viktige begivenheter i samfunnet, både det som skapes av institusjoner og av aktører i det frie feltet. Hvis man som meg anser at kunsten har en stor kraft og verdi, så mener jeg såkalte lanseringssaker også forsvarer sin plass.

jonas.braekke@klasssekampen.no

Onsdag 18. oktober 2017
Flere norske film­arbeidere går nå ut på sosiale medier og forteller om seksuell trakassering på jobb. – Det er så lett å le det bort, sier skuespiller Renate Reinsve.
Tirsdag 17. oktober 2017
Mens den ene søndagsavisa etter den andre er blitt lagt ned, har Bergens­avisen gitt søndagsavisa et nytt liv i digitalt format. Dermed har avisa også blitt årets pressestøttevinner.
Mandag 16. oktober 2017
– All skriveteknikk handlar om å få lesaren til å sjå verda, seier Finn Iunker. Han er ute med boka «Stemmer fra Israel».
Lørdag 14. oktober 2017
I regjeringens budsjettforslag får ikke kunstnerorganisasjonene oppnevne komiteene som deler ut kunstner­stipend. – Krakelering av makts­predningen, mener Hilde Tørdal i Norske billedkunstnere.
Fredag 13. oktober 2017
Regjeringen vil kutte hardt i presse­støtten til de største mottakerne, som Dagsavisen, Vårt Land og Klassekampen. Men KrF i sin nye vippeposisjon på Stortinget kan sette foten ned.
Torsdag 12. oktober 2017
Even Tømte mistet jobben etter fire år som «fastlanser» i Bistandsaktuelt. – Vi ble stadig minnet på at vi var annenrangs medlemmer av redaksjonen, sier Tømte.
Onsdag 11. oktober 2017
Det er to år til Norge skal være hovedland under Frankfurt-messa, men norske agenter merker allerede «Frankfurt-effekten». – Det gir oss et momentum, sier Gina Winje.
Tirsdag 10. oktober 2017
Bistandsaktuelt tilbyr frilansjournalister fast kontrakt på 1200 timer i året, med krav om å gå i turnusarbeid og delta på redaksjonsmøter. Norsk Journalistlag er kritisk til avtalen.
Mandag 9. oktober 2017
– Han traff nok en nerve i befolkningen, sier historiker Mona Ringvej. Hun er med på å markere Marcus Thrane-dagene denne uka.
Lørdag 7. oktober 2017
Litteraturhuset i Oslo har gjort forfattersamtalen til en publikums­vinner – og til en kjærkommen bi­inntekt for forfatterne selv.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk