Onsdag 24. mai 2017
Knut Olav Åmås
• Digitaliseringen av mediene utfordrer kulturjournalistikken • Må bli mer kritisk, sier forfatter
En varslet kulturkrasj
Medieekspert Trygve Aas Olsen tror kulturjournalistikken må bli mer konfliktorientert og følelsesbetont for å lykkes på nett. Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås mener den er kjedelig, snever og dessuten dårlig skrevet.

kultur uten klikk

Kulturjournalister har fått et ublidt møte med den nye digitale virkeligheten, med lave lesertall på nett og relativt få saker som frister publikum til å tegne et abonnement.

Hva bør kulturjournalister og deres redaktører gjøre for å sikre at også dekningen av kultur og kunst inngår i framtidas mediemangfold?

Fagmedarbeider Trygve Aas Olsen ved Institutt for Journalistikk i Fredrikstad mener kulturjournalistikken blir nødt til å endre seg hvis den skal overleve.

– Det er ikke tilstrekkelig å svare på denne utfordringen med å forsvare all kulturjournalistikk fordi det hører inne under pressens samfunnsoppdrag. Det vi må gjøre, er å forsikre oss om at det vi publiserer er attraktivt, relevant og engasjerende for publikum. Vi må bruke de redskapene journalistikken gir oss. Det vil si at også kulturjournalister må spisse, vinkle og prøve å finne konflikter som vekker lesernes interesse.

– Kan ikke det medføre at kulturjournalistikk blir redusert til reint føleri?

– Enhver skjønnlitterær forfatter eller musiker appellerer til publikums følelser. Det er evnen til å vekke følelser som gjør at leserne er med i historien. Hvis man som leser opplever at journalister ikke evner å videreformidle disse følelsene, men heller bikker over i føleri, så er det fordi journalisten har vært klossete og gjort et dårlig håndverk, sier han.

Fakta

Kultur uten klikk:

• I en serie artikler ser Klassekampen nærmere på problemene som kultur­journalistikken møter på digitale plattformer.

• Anmeldelser og andre kultursaker på nett har få lesere og utløser få salg av abonnement, viser tall fra mediekonsernet Amedia.

• I går fortalte kulturredaktørene i Aftenposten og Bergens Tidende at de må ta i bruk grep som video­anmeldelser av kunst og følelsesladde historier for å vekke lesernes interesse.

– For mye lansering

Trygve Aas Olsen har tidligere vært redaktør for Etter Børs-seksjonen i Dagens Næringsliv. I 2014 skapte han debatt i kulturlivets andedam med boka «Kritisk kulturjournalistikk». Han mener fortsatt at kulturjournalistikken er for dominert av ukritiske lanseringsintervjuer med forfattere og kunstnere som forteller om egne bøker eller arrangementer.

– Man kan ikke forvente at publikum vil betale for informasjon de får helt gratis andre steder, som på teatrenes hjemmesider. At slike saker ikke utløser betalingsvilje, bør være helt åpenbart, sier Olsen.

– Hva med litteratur og annen kunst, er det ikke viktig at mediehusene fortsatt holder seg med kritikere?

– Jeg elsker å lese Klassekampens bokbilag på lørdager, og vi kan godt diskutere om det er en del av samfunnsoppdraget. Men vi kan ikke fortsette å late som om slike anmeldelser har allmenn interesse.

Ideologi, makt og økonomi

Mens pressen tidligere kunne finansiere kulturjournalistikk med solide inntekter fra papiravisa, er den digitale økonomien langt mer anstrengt.

At mediehusenes eiere også kan måle med stor nøyaktighet hvilke stoffområder og saker som blir lest og som utløser salg, setter kulturjournalistikken på prøve. Problemene med å kommersialisere kulturjournalistikken har også ført til at disse avdelingene er blitt hardere rammet av nedbemanning de siste årene enn andre avdelinger.

Stiftelsen Fritt Ord forsøker å bøte på denne utviklingen med å dele ut to millioner kroner i kritikerstipender årlig i tillegg til til prosjektstøtte.

Direktør Knut Olav Åmås, som har en fortid som kultur- og debattredaktør i Aftenposten, tror likevel at kulturjournalistikken først og fremst må redde seg selv.

«Det er helt forståelig at enkeltstående, fragmenterte anmeldelser og enkle kulturnyhetssaker ikke engasjerer så sterkt. Man må tenke litt nytt. Kulturjournalistikk er samfunnsjournalistikk og må dreie seg også om ideologi, verdier, makt og økonomi», svarer Åmås på e-post til Klassekampen.

– Hvilke konsekvenser kan de lave lesertallene for kulturjournalistikk på nett få for dekningen av kunst- og kulturfeltet i offentligheten?

«Problemstillingene er ikke nye, de skyldes at norske redaksjoner definerer kulturjournalistikken for snevert og kjedelig. Den er for lite selvstendig og original. Det er ikke så mange som er interessert i å lese produkt- og begivenhetsorienterte enkeltartikler om noe de uansett ikke har tenkt å se eller lese», skriver Åmås.

– Dårlig skrevet

Åmås anbefaler kulturredaksjonene å utvide perspektivet.

«Den virkelig interessante kulturjournalistikken er den som gir leseren forståelse for sammenhenger, verdier, trender og tendenser. Og større kritikerartikler som tar for seg flere filmer, bøker eller liknende under ett. Alt dette gjør medievirkeligheten mindre fragmentert for leseren, og her finnes det betalingsvilje på nett.»

– Er du enig med Olsen i at kulturjournalistikken også bør appellere mer til følelser og være mer konfliktorientert?

«Ja, det skader ikke – hvis man gjør det intelligent og med kunnskap.»

– Er det ikke i så fall en fare for at kulturjournalistikken kan bikke over i føleri?

«Nei. Det er følelser, erfaringer og individuelle historier som endrer verden og setter i gang prosesser. Men det må skje ved hjelp av en kunnskapsrik journalistikk som gir leserne forståelse av sammenhenger. Det er mangelvare i dag.»

– Eller at kulturjournalister vil overdrive konflikter for å gjøre saker mer «salgbare»?

«Kulturjournalistikken er ikke kjedelig primært fordi den er for lite tabloid eller konfliktorientert – den er ofte kjedelig fordi den er platt. Man lærer ikke noe av den, og den er dårlig skrevet og svakt tenkt.»

jonas.braekke@klassekampen.no

Fredag 22. juni 2018
I bydel Sagene i Oslo går rundt én av fire elever på kultur­skolen. På Stovner er andelen én av tjue.
Torsdag 21. juni 2018
Pedagogikkforsker Kirsten Sivesind mener de nye læreplanene i norsk skole er altfor ­opptatt av å teste elevene.
Onsdag 20. juni 2018
Både Vårt Land og Dagsavisen går trolig på milliontap i årets fordeling av pressestøtten. Nå skal de gjøre seg mindre avhengig av statlige midler.
Tirsdag 19. juni 2018
Opposisjonen på Stortinget er kritiske til at Lovdata tar 12.500 kroner for tilgang til alle høyesterettsdommer på nett. – Vi ber regjeringen utrede hva det vil koste å få tjenesten gratis, sier Jenny Klinge (Sp).
Mandag 18. juni 2018
Litteratur- og ­kulturdelen i engelskfaget skal reduseres. Professor Aud Solbjørg Skulstad frykter at tanken om engelsk som et dannelsesfag er i ferd med å forsvinne.
Lørdag 16. juni 2018
Jakob Weidemann lot seg tydelig begeistre av modernismens helter. I en ny utstilling følger vi hans reise fra prøvende aktmaler til abstraksjonens pioner.
Fredag 15. juni 2018
Skal Høyesteretts avgjørelser være gratis tilgjengelig på nett? Det er kjernen i en konflikt mellom Lovdata og ytringsfrihetsaktivister.
Torsdag 14. juni 2018
Frustrasjonen over de store forlagenes markedsmakt vokser. Arve Juritzen og flere andre mindre forleggere opplever at det ikke er likebehandling.
Onsdag 13. juni 2018
Nesten halvparten av barne- og ungdomsbøkene som løftes fram som nye og populære på Ark.no, kommer fra eierforlaget Gyldendal.
Tirsdag 12. juni 2018
Ark bruker nettbokhandelen sin til å profilere feelgood-satsingen Lesetid fra eierforlaget Gyldendal. Nok et tegn på at bokhandlene flytter grensene for skikk og bruk, mener bransjefolk.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk