Onsdag 24. mai 2017
Knut Olav Åmås
• Digitaliseringen av mediene utfordrer kulturjournalistikken • Må bli mer kritisk, sier forfatter
En varslet kulturkrasj
Medieekspert Trygve Aas Olsen tror kulturjournalistikken må bli mer konfliktorientert og følelsesbetont for å lykkes på nett. Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås mener den er kjedelig, snever og dessuten dårlig skrevet.

kultur uten klikk

Kulturjournalister har fått et ublidt møte med den nye digitale virkeligheten, med lave lesertall på nett og relativt få saker som frister publikum til å tegne et abonnement.

Hva bør kulturjournalister og deres redaktører gjøre for å sikre at også dekningen av kultur og kunst inngår i framtidas mediemangfold?

Fagmedarbeider Trygve Aas Olsen ved Institutt for Journalistikk i Fredrikstad mener kulturjournalistikken blir nødt til å endre seg hvis den skal overleve.

– Det er ikke tilstrekkelig å svare på denne utfordringen med å forsvare all kulturjournalistikk fordi det hører inne under pressens samfunnsoppdrag. Det vi må gjøre, er å forsikre oss om at det vi publiserer er attraktivt, relevant og engasjerende for publikum. Vi må bruke de redskapene journalistikken gir oss. Det vil si at også kulturjournalister må spisse, vinkle og prøve å finne konflikter som vekker lesernes interesse.

– Kan ikke det medføre at kulturjournalistikk blir redusert til reint føleri?

– Enhver skjønnlitterær forfatter eller musiker appellerer til publikums følelser. Det er evnen til å vekke følelser som gjør at leserne er med i historien. Hvis man som leser opplever at journalister ikke evner å videreformidle disse følelsene, men heller bikker over i føleri, så er det fordi journalisten har vært klossete og gjort et dårlig håndverk, sier han.

Fakta

Kultur uten klikk:

• I en serie artikler ser Klassekampen nærmere på problemene som kultur­journalistikken møter på digitale plattformer.

• Anmeldelser og andre kultursaker på nett har få lesere og utløser få salg av abonnement, viser tall fra mediekonsernet Amedia.

• I går fortalte kulturredaktørene i Aftenposten og Bergens Tidende at de må ta i bruk grep som video­anmeldelser av kunst og følelsesladde historier for å vekke lesernes interesse.

– For mye lansering

Trygve Aas Olsen har tidligere vært redaktør for Etter Børs-seksjonen i Dagens Næringsliv. I 2014 skapte han debatt i kulturlivets andedam med boka «Kritisk kulturjournalistikk». Han mener fortsatt at kulturjournalistikken er for dominert av ukritiske lanseringsintervjuer med forfattere og kunstnere som forteller om egne bøker eller arrangementer.

– Man kan ikke forvente at publikum vil betale for informasjon de får helt gratis andre steder, som på teatrenes hjemmesider. At slike saker ikke utløser betalingsvilje, bør være helt åpenbart, sier Olsen.

– Hva med litteratur og annen kunst, er det ikke viktig at mediehusene fortsatt holder seg med kritikere?

– Jeg elsker å lese Klassekampens bokbilag på lørdager, og vi kan godt diskutere om det er en del av samfunnsoppdraget. Men vi kan ikke fortsette å late som om slike anmeldelser har allmenn interesse.

Ideologi, makt og økonomi

Mens pressen tidligere kunne finansiere kulturjournalistikk med solide inntekter fra papiravisa, er den digitale økonomien langt mer anstrengt.

At mediehusenes eiere også kan måle med stor nøyaktighet hvilke stoffområder og saker som blir lest og som utløser salg, setter kulturjournalistikken på prøve. Problemene med å kommersialisere kulturjournalistikken har også ført til at disse avdelingene er blitt hardere rammet av nedbemanning de siste årene enn andre avdelinger.

Stiftelsen Fritt Ord forsøker å bøte på denne utviklingen med å dele ut to millioner kroner i kritikerstipender årlig i tillegg til til prosjektstøtte.

Direktør Knut Olav Åmås, som har en fortid som kultur- og debattredaktør i Aftenposten, tror likevel at kulturjournalistikken først og fremst må redde seg selv.

«Det er helt forståelig at enkeltstående, fragmenterte anmeldelser og enkle kulturnyhetssaker ikke engasjerer så sterkt. Man må tenke litt nytt. Kulturjournalistikk er samfunnsjournalistikk og må dreie seg også om ideologi, verdier, makt og økonomi», svarer Åmås på e-post til Klassekampen.

– Hvilke konsekvenser kan de lave lesertallene for kulturjournalistikk på nett få for dekningen av kunst- og kulturfeltet i offentligheten?

«Problemstillingene er ikke nye, de skyldes at norske redaksjoner definerer kulturjournalistikken for snevert og kjedelig. Den er for lite selvstendig og original. Det er ikke så mange som er interessert i å lese produkt- og begivenhetsorienterte enkeltartikler om noe de uansett ikke har tenkt å se eller lese», skriver Åmås.

– Dårlig skrevet

Åmås anbefaler kulturredaksjonene å utvide perspektivet.

«Den virkelig interessante kulturjournalistikken er den som gir leseren forståelse for sammenhenger, verdier, trender og tendenser. Og større kritikerartikler som tar for seg flere filmer, bøker eller liknende under ett. Alt dette gjør medievirkeligheten mindre fragmentert for leseren, og her finnes det betalingsvilje på nett.»

– Er du enig med Olsen i at kulturjournalistikken også bør appellere mer til følelser og være mer konfliktorientert?

«Ja, det skader ikke – hvis man gjør det intelligent og med kunnskap.»

– Er det ikke i så fall en fare for at kulturjournalistikken kan bikke over i føleri?

«Nei. Det er følelser, erfaringer og individuelle historier som endrer verden og setter i gang prosesser. Men det må skje ved hjelp av en kunnskapsrik journalistikk som gir leserne forståelse av sammenhenger. Det er mangelvare i dag.»

– Eller at kulturjournalister vil overdrive konflikter for å gjøre saker mer «salgbare»?

«Kulturjournalistikken er ikke kjedelig primært fordi den er for lite tabloid eller konfliktorientert – den er ofte kjedelig fordi den er platt. Man lærer ikke noe av den, og den er dårlig skrevet og svakt tenkt.»

jonas.braekke@klassekampen.no

Onsdag 18. oktober 2017
Flere norske film­arbeidere går nå ut på sosiale medier og forteller om seksuell trakassering på jobb. – Det er så lett å le det bort, sier skuespiller Renate Reinsve.
Tirsdag 17. oktober 2017
Mens den ene søndagsavisa etter den andre er blitt lagt ned, har Bergens­avisen gitt søndagsavisa et nytt liv i digitalt format. Dermed har avisa også blitt årets pressestøttevinner.
Mandag 16. oktober 2017
– All skriveteknikk handlar om å få lesaren til å sjå verda, seier Finn Iunker. Han er ute med boka «Stemmer fra Israel».
Lørdag 14. oktober 2017
I regjeringens budsjettforslag får ikke kunstnerorganisasjonene oppnevne komiteene som deler ut kunstner­stipend. – Krakelering av makts­predningen, mener Hilde Tørdal i Norske billedkunstnere.
Fredag 13. oktober 2017
Regjeringen vil kutte hardt i presse­støtten til de største mottakerne, som Dagsavisen, Vårt Land og Klassekampen. Men KrF i sin nye vippeposisjon på Stortinget kan sette foten ned.
Torsdag 12. oktober 2017
Even Tømte mistet jobben etter fire år som «fastlanser» i Bistandsaktuelt. – Vi ble stadig minnet på at vi var annenrangs medlemmer av redaksjonen, sier Tømte.
Onsdag 11. oktober 2017
Det er to år til Norge skal være hovedland under Frankfurt-messa, men norske agenter merker allerede «Frankfurt-effekten». – Det gir oss et momentum, sier Gina Winje.
Tirsdag 10. oktober 2017
Bistandsaktuelt tilbyr frilansjournalister fast kontrakt på 1200 timer i året, med krav om å gå i turnusarbeid og delta på redaksjonsmøter. Norsk Journalistlag er kritisk til avtalen.
Mandag 9. oktober 2017
– Han traff nok en nerve i befolkningen, sier historiker Mona Ringvej. Hun er med på å markere Marcus Thrane-dagene denne uka.
Lørdag 7. oktober 2017
Litteraturhuset i Oslo har gjort forfattersamtalen til en publikums­vinner – og til en kjærkommen bi­inntekt for forfatterne selv.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk