Mandag 22. mai 2017
INGEN LOVSANG: 17 kunstnerforbund – her representert ved Anders Bredmose (Norsk Skuespillerforbund, fra venstre), Arvid Wam Solberg (Norsk forening for komponister og tekstforfattere, Nopa), Thor Gardarsson (Dramatikerforbundet, stående), Jon-Willy Rydningen (Nopa), Elin Aamodt (artistorganisasjonen GramArt), Hans Ole Rian (Musikernes fellesorganisasjon, stående), Katinka Maraz (Forbundet Frie Fotografer) og Jørgen Karlstrøm (Norsk Komponistforening) – vil endre regjeringsforslaget til ny åndsverklov.
17 norske kultur- og kunstnerforbund samler seg bak et felles høringsinnspill til den nye åndsverkloven:
Samler kulturtroppene
Undersak

– Lover

å lytte

Høringsinnspillet fra de 16 kunstner- og kulturforbundene dukker opp i innboksen til Svein Harberg (H), leder av kulturkomiteen på Stortinget, idet Klassekampen ringer. Han vil ikke kommentere de konkrete kravene før komiteens innstilling til Stortinget ligger klar 1. juni.

– Vi tar selvfølgelig disse innspillene med i den prosessen, forsikrer han.

De fem kravene, om rett på rimelig vederlag, bevisbyrde plassert hos erverver av kunsten, kunstnerens rett til tilbakekall av rettigheter om et verk ikke blir brukt, kunstnerens rett til å bli kredittert, og krav om vederlagsbetaling ved bruk av opphavsrettsmateriale i klasserom, har Harberg hørt før, sier han.

– Men nå står de jo sammen alle sammen. Det er klart det sender et veldig tydelig signal.

Harberg er uenig i kunstnernettverkets oppfatning av at regjeringens forslag til ny åndsverklov ikke først og fremst har intensjon om å beskytte kunstnerne.

– Vår intensjon er å ivareta og styrke kunstnernes rettigheter. Vi har fått flere innspill fra kunstnerforbund, samt innspill fra aktører som kjøper kunsten. Vi tar med begge deler i betraktningen.

Kunstnernettverk forener krefter for å verne om opphavsretten og krever endringer i regjeringens forslag til ny åndsverklov.

KULTUR

Det har vært tilløp til hissig debatt etter at regjeringen la frem sitt forslag til ny åndsverklov 5. april. Loven, som beskytter opphavsretten til utøvende kunstnere, har blitt endret flere ganger siden den ble vedtatt i 1961, men skal få en full overhaling.

Flere kunstner- og kulturforbund har vært på banen, og 10. mai slo musikere som Odd Nordstoga og Marit Larsen av lyden i musikkvideoene sine i protest. Da var stridens kjerne paragraf 71, som sa at opphavsretten til et verk blir overdratt til arbeidsgiver dersom den skapende kunstneren er i et ansettelsesforhold.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) trakk den omstridte paragrafen, men norske kunstnere er fremdeles ikke fornøyd med regjeringens lovforslag.

Nå samler skuespillere, kunstnere, musikere, dramatikere, fotografer, regissører, scenografer, oversettere og komponister seg bak et felles høringsinnspill. Det ble sendt til kulturkomiteen på Stortinget på fredag.

– Dette er historisk. Særforbundene har sittet på hver sin tue og reagert på regjeringens forslag. For første gang står nå alle rettighetshaverne skulder ved skulder og er samkjørte,­ sier daglig leder Elin Aamodt i artistorganisasjonen GramArt.

Fakta

Åndsverkloven:

• Opphavsretten er retten en skapende kunstner har til sine åndsverk.

• Åndsverkloven av 1961 er blitt endret flere ganger. 5. april la regjeringen fram et nytt lovforslag.

• Disse stiller seg bak høringsinnspillet: GramArt, Dramatikerforbundet, Forbundet Frie Fotografer, Grafill, Musikernes fellesorganisasjon, Norsk audiovisuell oversetterforening, Norsk forening for komponister og tekstforfattere, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Norsk filmforbund, Norsk Komponistforening, Norsk Skuespillerforbund, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere, Norske Dansekunstnere, Norske Filmregissører, Norske Kunsthåndverkere, Norske Scenografer og Norske Billedkunstnere.

Stiller fem krav

Kunstnernettverket lister opp fem krav de mener må inn i den nye åndsverkloven for å beskytte rettighetshaverne:

• Ufravikelig rett til rimelig vederlag med reelt vern mot såkalte frikjøpsavtaler.

Bevisbyrderegel som lovfester at ved uklare avtaler er det erververen, ikke kunstneren, som må bevise å ha rettighetene til et verk.

Rett til tilbakekall av rettigheter om verket ikke brukes.

Styrket rett til kreditering av rettighetshaver.

Framføring og overføring av verk i ordinær klasseromsundervisning må gi kunstnerne rett til vederlag.

Forbundene Klassekampen snakker med, peker særlig på verdien av det første kravet.

– En ufravikelig rett til rimelig vederlag er avgjørende for å verne kunstnere mot såkalte frikjøpsavtaler. Det må i tillegg kunne legges vekt på forhold etter avtalen er inngått, om verket blir en «hit». Ofte aner man ikke aner noe om potensialet i låten eller tv-serien når man signerer med en kringkaster eller et plateselskap, sier Aamodt i GramArt.

Vern mot «frikjøpsavtaler»

Skuespillerforbundet framhever også vernet mot frikjøpsavtaler av omfattende rettighetsoverdragelser.

– Ved en «total buy-out» må skuespilleren selge alle sine rettigheter før produksjonen i det hele tatt har startet. Men da vet man ikke hva rettighetene er verdt, og skuespilleren kommer gjerne dårlig ut, sier forbundsleder Knut Alfsen.

Også regissører blir ofte bedt om å si fra seg rettigheter i forhandlingssituasjoner.

– Om verket blir en stor suksess, er det urimelig at opphavspersonen ikke får inntekter. Det må dryppe på alle, mener Marianne Kleven, leder i Norske Filmregissører.

Hovedkravet til kunstnernettverket er å endre loven tilbake til hovedtrekkene i høringsutkastet Kulturdepartementet la fram i fjor.

I utkastet «lå det en erkjennelse av kunstnerne som den svake parten i avtaleforhandlingen», skriver kunstnernettverket. Lovforslaget regjeringen har lagt frem er «derimot endret på mange viktige punkter i rettighetshavernes disfavør. Dette har ført til velbegrunnet motstand», heter det i innspillet.

Kulturaktørene er misfornøyde med flere av endringene regjeringen har gjort etter at departementets utkast hadde vært på høring.

Vil ikke spise hele kaka selv

Marianne Kleven i Norske Filmregissører sier det «er viktig at kampen ikke misforstås» dit hen at kunstnere krangler for å sitte alene på pengesekken og forhindre aktører som videreformidler et verk å få gevinst.

– Vi ønsker store internasjonale distributører velkommen til å tjene penger på det vi gjør, vi vil bare sikre at pengestrømmen går tilbake til opphavspersonen gjennom styrkede vederlagsordninger.

Kleven mener regjeringens forslag svekker situasjonen til «dem som allerede tjener minst», og får støtte av Musikernes fellesorganisasjon.

– Ser du på pengestrømmene i bransjen, er det ikke først og fremst kunstnerne som stikker av med de store overskuddene i dag. Skal vi ha et levende kulturliv her i landet, må faktisk kunstnere ha noe å leve for, konkluderer MFO-forbundsleder Hans Ole Rian.

yngvildt@klassekampen.no

Onsdag 13. desember 2017
Bokhandelkjeden Norli har nesten sluttet å kjøpe inn bøker i store volum. – Dette er dramatisk, mener litteratur­sosiolog Cecilie Naper.
Tirsdag 12. desember 2017
NRK har mistet hver femte daglige radiolytter etter slukkingen av FM-nettet.
Mandag 11. desember 2017
Norsk-amerikansk litteraturfestival har betalt opptil 50.000 kroner i honorar til utenlandske deltakere. – Det må bli slutt på dugnadsånden i Festival-Norge, mener arrangør Frode Saugestad.
Lørdag 9. desember 2017
John Leirvaag i Norsk Tjenestemannslag mener Kulturdepartementet bør stole mer på egne byråkrater framfor å øke ­bruken av private konsulenter.
Fredag 8. desember 2017
Konsulentbruken har skutt i været siden Høyre overtok Kulturdepartementet. Arbeiderpartiet etterlyser økt politisk handle­kraft framfor flere utredninger.
Torsdag 7. desember 2017
Full mobilisering fra teaterfeltet ga uttelling for teatervitenskap i Bergen. I stedet mister historie en stilling.
Onsdag 6. desember 2017
Foreningen for statsstipendiater protesterer mot at Høyres kulturminister Helleland (H) ikke vil utnevne nye statsstipender i år. Den ber Stortinget sørge for at regjeringen snur.
Tirsdag 5. desember 2017
Norske medie­bedrifter anklager Altibox og andre tv-distributører for å innkassere flere hundre millioner kroner i moms­fritak som de ikke skulle hatt. Men Finansdepartementet ønsker ikke engang å utrede saken.
Mandag 4. desember 2017
SAK-satsingen skulle hindre fragmentering av fagfelt på universitets- og høyskolenivå. Men for noen fag førte samarbeid til nedbygging. – Jeg kan ikke detaljstyre universtitetene, svarer kunnskapsministeren.
Lørdag 2. desember 2017
Menn som trakasserer kvinner, er gjerne­ autoritære og har machiavelliske trekk, viser forskning. Er det på tide å ta #metoo til divanen?

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk