Wikileaks

Det sju år lange dramaet rundt svært omstridte Julian Assange fikk i går sin største utvikling siden Wikileaks-grunnleggeren søkte politisk asyl i Ecuadors London-ambassade i 2012.

Etter kritikk fra både FN og svenske og britiske domstoler, opphevet i går Sveriges myndigheter sin arrestordre mot Assange.

Assange sin Twitter-konto la like etterpå ut et bilde av en smilende Assange.

Jussprofessor Mads Andenæs, som deltar i FNs arbeidsgruppe for vilkårlige arrestasjoner (UNWGAD), mener svenskenes frafallelse «var på høy tid».

– Dette er en seier for rettsstaten, sier Andenæs til Klassekampen.

Han tror likevel at USA, som har siktet Assange for spionasje etter offentliggjøring av hundretusenvis av hemmeligstemplede dokumenter, kommer til å lete etter nye muligheter for å få kloa i Assange.

Etter svenskenes kunngjøring sa britiske myndigheter at de fortsatt kommer til å arrestere Assange om han forlater ambassaden fordi han har unndratt seg rettsforfølgelse.

Kan gjenopptas

Assange har fått innvilget politisk asyl i Ecuador. Men i frykt for videre utlevering til USA har ikke Assange kunnet forlate ambassaden i London. Dit flyktet han etter at Sverige utstedte en internasjonal arrestordre på ham i 2012.

Arrestordren var basert på voldtektsanklager fra to svenske kvinner fra 2010.

Svenskens påtaleleder Marianne Ny sa på en pressekonferanse at arrestordren mot Assange oppheves fordi «vi ikke så noen muligheter til å fortsette prosessen».

– Vi tar ikke stilling til skyldspørsmålet, sa hun.

Om Assange kommer til Sverige før august 2020, kan imidlertid etterforskningen gjenopptas. Da utløper foreldelsesfristen for sakene.

Brøt menneskerettigheter

Jussprofessor Andenæs understreker at beskyldningene mot Assange er meget alvorlige.

– Men som grunnlag for en utleveringsbegjæring holdt de ikke. Det var klart for uavhengige jurister som fulgte saken at andre enn Assange ikke ville blitt rettsforfulgt på den måten han ble, sier juristen.

UNWGAD konkluderte i 2016 med at Assange har blitt fratatt frihet, menneskerettigheter og politiske rettigheter. FN-gruppa krevde at Sverige og Storbritannia sikret Assanges trygghet og «frihet til å bevege seg».

Andenæs mener frafallelsen har ligget i kortene etter kritikk fra både FNs arbeidsgruppe for vilkårlige arrestasjoner og britiske og svenske domstoler.

Forventer ny USA-plan

Sveriges arrestordre har vært britenes forklaring på ønsket om å arrestere Assange og på en omfattende overvåking av ham.

Men selv om Sveriges arrestordre nå faller bort, tror Andenæs det kan være duket for «et etteroppgjør med britiske myndigheter» etter at «Assange brøt vilkårene for å slippe varetekt».

Assange var ute på kausjon da han søkte tilflukt i ambassaden i 2012.

– Men det er dessuten fortsatt slik at amerikanske myndigheter, støttet av myndighetene i flere europeiske land, har villet ha Assange utlevert til USA, sier Andenæs.

Juristen peker på at det foregår en strafferettslig prosess mot Assange i USA, der han er siktet på spionanklager.

– Det innebærer at det helt sikkert vil komme nye initiativ for å få ham arrestert og brakt for amerikanske domstoler. Amerikansk politi og etterretning vil se på andre muligheter.

– Det kommer til å komme noe nytt, og nå blir det viktig at rettssystemet er mer robust og ikke lar seg bruke til å fremme interesser som ligger utenfor internasjonale straffeprosessuelle regler. I Assange-saken har rettssystemet latt seg bruke, og det er kjedelig både for den svenske og britiske siden, sier Andenæs.

Hyllet av Trump

Også fra sitt fangenskap i ambassaden har Assange klart å skape stort oppstyr. I fjor havnet han midt i den amerikanske valgkampen etter at Wikileaks publiserte e-poster hackere hadde hentet fra Hillary Clintons valgkampleder John Podesta.

Mens Donald Trump hyllet Wikileaks, anklager Demokratene Assange og Wikileaks for å være verktøy for Vladimir Putin og Russlands ønske om å installere Trump i Det hvite hus.

eirikgs@klassekampen.no