Lørdag 20. mai 2017
INNESTENGT: Wikileaks-grunnlegger Julian Assange har sittet i politisk asyl i Ecuadors London-ambassade siden 2012. FOTO: BEN STANSALL, AFP/SCANPIX
• Sverige opphever arrestordre mot Assange • Britene sier de likevel vil arrestere ham
Slipper fortsatt ikke ut
FANGET: Sverige avslutter jakten på Julian Assange. Jussprofessor Mads Andenæs tror USA vil lete etter nye måter å få tak i ham på.

Wikileaks

Det sju år lange dramaet rundt svært omstridte Julian Assange fikk i går sin største utvikling siden Wikileaks-grunnleggeren søkte politisk asyl i Ecuadors London-ambassade i 2012.

Etter kritikk fra både FN og svenske og britiske domstoler, opphevet i går Sveriges myndigheter sin arrestordre mot Assange.

Assange sin Twitter-konto la like etterpå ut et bilde av en smilende Assange.

Jussprofessor Mads Andenæs, som deltar i FNs arbeidsgruppe for vilkårlige arrestasjoner (UNWGAD), mener svenskenes frafallelse «var på høy tid».

– Dette er en seier for rettsstaten, sier Andenæs til Klassekampen.

Han tror likevel at USA, som har siktet Assange for spionasje etter offentliggjøring av hundretusenvis av hemmeligstemplede dokumenter, kommer til å lete etter nye muligheter for å få kloa i Assange.

Etter svenskenes kunngjøring sa britiske myndigheter at de fortsatt kommer til å arrestere Assange om han forlater ambassaden fordi han har unndratt seg rettsforfølgelse.

Fakta

Julian Assange:

• Australsk grunnlegger av varslernettstedet Wikileaks, som har offentliggjort hundretusenvis av hemmeligstemplede amerikanske dokumenter.

• Ble i 2010 anklaget for voldtekt av to svenske kvinner. Søkte i 2012 tilflukt i Ecuadors ambassade i frykt for utlevering til USA der han er siktet for spionasje.

• Sverige opphevet i går sin arrestordre på Assange, men Storbritannia sier de fortsatt vil arrestere ham om han forlater ambassadeområdet.

Kan gjenopptas

Assange har fått innvilget politisk asyl i Ecuador. Men i frykt for videre utlevering til USA har ikke Assange kunnet forlate ambassaden i London. Dit flyktet han etter at Sverige utstedte en internasjonal arrestordre på ham i 2012.

Arrestordren var basert på voldtektsanklager fra to svenske kvinner fra 2010.

Svenskens påtaleleder Marianne Ny sa på en pressekonferanse at arrestordren mot Assange oppheves fordi «vi ikke så noen muligheter til å fortsette prosessen».

– Vi tar ikke stilling til skyldspørsmålet, sa hun.

Om Assange kommer til Sverige før august 2020, kan imidlertid etterforskningen gjenopptas. Da utløper foreldelsesfristen for sakene.

Brøt menneskerettigheter

Jussprofessor Andenæs understreker at beskyldningene mot Assange er meget alvorlige.

– Men som grunnlag for en utleveringsbegjæring holdt de ikke. Det var klart for uavhengige jurister som fulgte saken at andre enn Assange ikke ville blitt rettsforfulgt på den måten han ble, sier juristen.

UNWGAD konkluderte i 2016 med at Assange har blitt fratatt frihet, menneskerettigheter og politiske rettigheter. FN-gruppa krevde at Sverige og Storbritannia sikret Assanges trygghet og «frihet til å bevege seg».

Andenæs mener frafallelsen har ligget i kortene etter kritikk fra både FNs arbeidsgruppe for vilkårlige arrestasjoner og britiske og svenske domstoler.

Forventer ny USA-plan

Sveriges arrestordre har vært britenes forklaring på ønsket om å arrestere Assange og på en omfattende overvåking av ham.

Men selv om Sveriges arrestordre nå faller bort, tror Andenæs det kan være duket for «et etteroppgjør med britiske myndigheter» etter at «Assange brøt vilkårene for å slippe varetekt».

Assange var ute på kausjon da han søkte tilflukt i ambassaden i 2012.

– Men det er dessuten fortsatt slik at amerikanske myndigheter, støttet av myndighetene i flere europeiske land, har villet ha Assange utlevert til USA, sier Andenæs.

Juristen peker på at det foregår en strafferettslig prosess mot Assange i USA, der han er siktet på spionanklager.

– Det innebærer at det helt sikkert vil komme nye initiativ for å få ham arrestert og brakt for amerikanske domstoler. Amerikansk politi og etterretning vil se på andre muligheter.

– Det kommer til å komme noe nytt, og nå blir det viktig at rettssystemet er mer robust og ikke lar seg bruke til å fremme interesser som ligger utenfor internasjonale straffeprosessuelle regler. I Assange-saken har rettssystemet latt seg bruke, og det er kjedelig både for den svenske og britiske siden, sier Andenæs.

Hyllet av Trump

Også fra sitt fangenskap i ambassaden har Assange klart å skape stort oppstyr. I fjor havnet han midt i den amerikanske valgkampen etter at Wikileaks publiserte e-poster hackere hadde hentet fra Hillary Clintons valgkampleder John Podesta.

Mens Donald Trump hyllet Wikileaks, anklager Demokratene Assange og Wikileaks for å være verktøy for Vladimir Putin og Russlands ønske om å installere Trump i Det hvite hus.

eirikgs@klassekampen.no

Torsdag 26. april 2018
NEW DEAL: USA og Frankrike vil ha en ny atom-avtale med Iran. Redaktør i Le Monde Diplomatique kaller manøveren arrogant, respektløs og beklagelig.
Onsdag 25. april 2018
KAOS: Mens norske soldater var i Jordan for å trene krigere mot Den islamske staten (IS), ledet CIA et eget opplegg i samme land for å støtte anti-Assad-militser.
Tirsdag 24. april 2018
HJEM: Opprørere som Norge bisto i Syria kjemper for det som hele tida har vært deres «ultimate mål»: Kontroll over deres oljerike hjemprovins, Deir ez-Zor.
Mandag 23. april 2018
SÅRET: Etter fire uker med protester i Gaza frykter Leger uten grenser at mange unge vil bli uføre etter å ha blitt skutt av israelske soldater.
Lørdag 21. april 2018
NORSK TRØBBEL: Flere jusseksperter mener Norge kan ha brutt folkeretten da regjeringen støttet syriske opprørere som sier de kjemper mot Bashar al-Assad.
Fredag 20. april 2018
UENIG: Erna Solberg hevder norskstøttede opprørere i Syria først begynte å kjempe mot regimet etter at Norge trakk seg ut. Militskilder bestrider hennes versjon.
Torsdag 19. april 2018
SAMTALER: Saudi-Arabia tilbyr USA sunni-arabiske styrker til Syria for å fylle tomrommet dersom USA trekker seg ut.
Onsdag 18. april 2018
HAMSKIFTE: Norge skulle bistå USAs militsprosjekt i Syria. Disiplinære problemer gjorde at militsen kastet ut krigere og endret navn.
Tirsdag 17. april 2018
SNUR VÅPNENE: Norge skulle trene syriske opprørere til kamp mot Den islamske staten (IS). Nå kriger opprørerne mot regimet. Assad er hovedmålet, sier militsleder Muhannad al-Talla.
Lørdag 14. april 2018
TØFT: – Vi var presset på ressurser fra før. Nå sliter vi tungt med å hjelpe de skadde, sier Abdel Latif al-Haj, sjef for Gazasykehusene.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk