Lørdag 20. mai 2017
Omstilling: Den digitaliserte desken i Avisa Nordland minner om et meklerbord, mener sjefredaktør Jan-Eirik Hanssen i Avisa Nordland. – Vi har lagt ut på en tidsreise som også krever mye av journalistene, sier Hanssen, her i samtale med journalist Vidar Berg. FOTO: Hans Trygve Holm, Avisa Nordland
• Amedias lokalaviser skreddersyr nettavisene med saker som de vet selger • Avisa Nordland ligger i front
Lager saker som selger
Tanja Storsul
På en skjerm kan journalistene i Amedias 62 aviser selv følge med på hvor mange salg sakene deres har utløst. Kultur og politikk havner langt ned på lista.

Medier

På desken i Avisa Nordland i Bodø følger redaksjonen fortløpende med på hvilke saker abonnentene leser på nett, hvor lenge de leser og hvor mange nytegninger av abonnement sakene utløser.

Før var all oppmerksomhet rettet mot et såkalt sidespeil som viste alle sakene som var planlagt til morgendagens papiravis. I dag er sidespeilet erstattet med skjermer som viser tall for salg og lesere i sanntid, også kalt dashbord.

– Desken vår minner mer om et meklerbord nå, humrer Jan-Eirik Hanssen, ansvarlig redaktør i Avisa Nordland.

Han ønsker utviklingen med fortløpende overvåking av salg og lesetid velkommen.

– Det viser seg at de sakene som leserne er villige til å betale for og å lese, på mange måter er god gammeldags kvalitetsjournalistikk. Det gleder et gammelt journalist- og redaktørhjerte, sier Jan-Eirik Hanssen.

Avisa Nordland fikk 691 flere abonnenter i fjor, nok til en femteplass på Amedias skryteliste over mediehus i vekst. Redaktør Hanssen mener at målingen av lesertall og salg på detaljnivå er noe av forklaringen på at 48 av Amedias 62 aviser i fjor økte i opplag, for første gang på mange år.

– I den gamle papirtida klaska vi ut saker nesten i blinde og håpet at de fanget lesernes interessen dagen derpå. I dag kan vi se nøyaktig hvilke saker som leserne vil lese og betale for. Vi kan også skru på sakene fortløpende for å se om vi kan treffe bedre, sier redaktøren.

Fakta

Måler salgstall:

• Fra januar til mars analyserte Amedia hvilke saker og stoffområder som blir lest og som utløser nysalg av abonnement for konsernets 62 lokalaviser.

• Lesere som får tilgang til en pluss-sak innenfor betalingsmuren, blir lenket videre til en side som tilbyr abonnement til en introduksjonspris.

• Hvilke saker som har vært salgsutløsende blir registrert av Amedias servere, som igjen gir mulighet til å utarbeide en detaljert statistikk både på konsernnivå og for de enkelte mediehusene.

• Journalister og redaktører kan nå følge med på hvilke saker som blir lest og eventuelt utløser nytegning av abonnement i sanntid.

Krim på topp

I fjor gjennomførte Amedia et stort taktskifte i den digitale omstillingen i samtlige av konsernets 62 mediehus. All produksjon av saker er nå lagt om til en såkalt «digital først»-strategi. Det medfører blant annet at journalistene nå skriver sakene først for nettavisa. Deretter sørger andre for å tilpasse artikkelen til papirutgaven.

Fra januar til mars i år gjennomførte Amedia en ny undersøkelse av hvilke saker som selger. Ikke uventet er det store forskjeller i salgstall mellom de ulike stoffområdene.

Helt på topp kommer krimsaker. Fra januar til mars i år var det 822 lesere som tegnet et abonnement i en Amedia-avis fordi de ønsket å få tilgang til en krimsak.

Også hendelsesnyheter, boligsaker, næringsliv og «sterke» personlige historier med følelser og drama ligger høyt på lista.

I den andre enden av skalaen havner saker om kulturlivet, som anmeldelser og omtaler av arrangementer. Også politiske saker og idrett (med unntak av fotball) skårer lavt.

I årets tre første måneder var det kun 36 kultursaker i Amedias aviser som utløste flere enn ti nysalg av abonnement. Altså tjue ganger mindre enn for toppkategorien krim.

– Hvorfor tror du kultursaker selger så dårlig?

– Jeg er ikke umiddelbart enig i den påstanden. Det er riktig at kultur er et av de mest utfordrende områdene. Vi treffer leserne best med nyhetssaker som handler om kultur eller som vinkler på kjente kulturfjes. Vi har lært at anmeldelser ikke treffer leserne dersom vinklingene ikke er skarpe nok, eller det ikke er interesse nok for arrangementet, sier Hanssen.

– Sager av greina

Medieforsker Tanja Storsul ved Institutt for samfunnsforskning advarer mediene mot å bli for opptatt av salgstall for hver enkelt artikkel og forskjeller mellom de ulike stoffområdene.

– Faren er at hvis dette går for langt, så sager vi av den greina vi sitter på, sier Storsul og viser til at leserne forventer en bredde i avisene.

– Stoffmiksen er viktig. Når man går inn i en avis som leser, så forventer man å finne ikke bare et enkelt saksfelt, men et helt univers av saker og vinklinger. Også grundigere artikler og kommentarer bidrar til å styrke troverdigheten som mediene er helt avhengige av, sier Storsul.

Sjefredaktør Jan-Eirik Hanssen i Avisa Nordland mener den nye kunnskapen først og fremst blir brukt til gi leserne mest mulig kvalitet.

– Uansett hvilke stoffområder vi skriver om, så handler dette om å treffe leserne med innhold som oppleves som relevant og skaper engasjement. Å skrive om boligtrender og interiør treffer dårlig, men skriver vi om nye boligprosjekter i nabolaget er interessen plutselig veldig stor, sier Jan-Eirik Hanssen.

– Er det som selger godt nødvendigvis også aktverdig journalistikk?

– Aktverdig er et gammeldags ord. Spørsmålet er om vi treffer leserne med relevant innhold, som for eksempel næringslivsstoff og aktuelle politiske saker. Blant annet har vi dekket den svært følelsesladde debatten som oppsto da det rødgrønne flertallet i Bodø innførte Norges dyreste eiendomsskatt. Det er et eksempel på god og aktverdig journalistikk. Journalistikk som ikke når fram til leserne er bortkastet journalistikk.

Kutter i kultur

Bak undersøkelsen står direktør for innholdsutvikling i Amedia, Jostein Larsen Østring.

Han trekker fram en svakhet ved undersøkelsen, nemlig at den ikke i tilstrekkelig grad fanger opp verdien av saksfelt og saker som ikke nødvendigvis blir lest så mye.

– Vi må være bevisste på at vi ennå ikke har analyseredskaper som fanger opp hvilke forventninger abonnentene har til bredde i dekningen, ikke minst til mer nisjepregede saker som kan engasjere noen lesere veldig sterkt, sier Østring.

– Blir det ikke fristende for eierne å kutte i kulturredaksjonen og andre stoffområder som ikke gir valuta for pengene?

– Når vi får presentert hver dag hvor mye enkeltsaker blir lest og hvor mye de selger, så har du selvsagt helt rett i at det blir naturlig å styre ressursene etter disse resultatene. Noen kutter mest i de områdene som gir minst uttelling, som kulturdekningen.

Det er en beskrivelse som nestlederen for journalistenes redaksjonsklubb i Avisa Nordland kjenner seg igjen i. Da Alexander Kjønsø Karlsen begynte i avisa for seks år siden, besto kulturredaksjonen av seks journalister. Nå er det én igjen med ansvar for avisa kulturdekning.

– Han gjør ikke alt alene, men får hjelp av frilansere og andre journalister på huset. Men det har vært en drastisk reduksjon siden jeg begynte, sier Karlsen.

– Blir dere ikke nervøse for å levere saker som verken blir lest eller utløser salg?

– Nei, vi er klar over at ikke alle sakene er like interessante for mange lesere. Ellers dekker vi de fleste saker og stoffområder på nesten samme måte som tidligere. Det jeg er mer bekymra for er at det er blitt mindre tid å møte kildene utenfor huset og pleie den gode samtalen. Kravene til produksjon er blitt høyere, sier Karlsen.

jonas.braekke@klassekampen.no

Lørdag 27. mai 2017
For ett år siden var det ikke mange som snakket om «fake news». Nå går varsellampene for «fake science».
Fredag 26. mai 2017
Forlagsredaktør Trygve Riiser Gundersen mener kulturjournalistikken har kapitulert for klikkøkonomien. – Den offentlige samtalen om bøker er i fullt forfall.
Onsdag 24. mai 2017
Medieekspert Trygve Aas Olsen tror kulturjournalistikken må bli mer konfliktorientert og følelsesbetont for å lykkes på nett. Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås mener den er kjedelig, snever og dessuten dårlig skrevet.
Tirsdag 23. mai 2017
Leserne viser liten interesse for anmeldelser og annet tradisjonelt kulturstoff på nett. Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim tror kulturjournalistikken må ta nye grep for å overleve.
Mandag 22. mai 2017
Kunstnernettverk forener krefter for å verne om opphavsretten og krever endringer i regjeringens forslag til ny åndsverklov.
Lørdag 20. mai 2017
På en skjerm kan journalistene i Amedias 62 aviser selv følge med på hvor mange salg sakene deres har utløst. Kultur og politikk havner langt ned på lista.
Fredag 19. mai 2017
Høyre- og Frp-velgere stoler ikke på ­Klassekampen, viser funn fra spørre­undersøkelsen Norsk Medborgerpanel. Medie­forsker mener en «Fox News-­effekt» kan gi grunn til be­kymring.
Torsdag 18. mai 2017
Da Kvikkas overtok ansvaret for ut­deling av lørdags­aviser, ble redaksjonene nedringt av sinte abonnenter. Nå er feilmarginen nede i 3–4 promille.
Tirsdag 16. mai 2017
– Vi får sjansen til å visualisera samisk mytologi, seier produsent Khalid Mai­mouni. «Sáve» har fått støtte som verdas første store samiske barnefilm.
Mandag 15. mai 2017
En fordel med kristendommens drøm om paradis er at man erkjenner at det er et uoppnåelig ideal, mener Kristin Aavitsland.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk