Fredag 19. mai 2017
Smak og behag

• Historiker Trond Nordby drøftet i Klassekampen 16. mai hvordan kongemakten er beskrevet i Grunnloven. For eksempel står i det § 12: «Kongen vælger selv et Raad af stemmeberettigede norske Borgere. Dette Raad skal bestaa af en Statsminister og i det mindste syv andre Medlemmer. Kongen fordeler Forretningerne iblandt Statsraadets Medlemmer saaledes, som han det for tjenligt eragter.» Her framstilles det som om kongen på egen hånd plukker ut regjeringsmedlemmene og gir dem oppgaver, mens alle vet at slik er det ikke. Som det står på Slottets hjemmesider: «Norge er et konstitusjonelt monarki. Det betyr at Kongen er landets formelle overhode, men at hans oppgaver i hovedsak er representative og seremonielle. Den lovgivende og utøvende makt er lagt til folkevalgte organer. Når det står i Grunnloven at den utøvende makt ligger hos Kongen, betyr dette i dag Regjeringen.»

• Nordby har et poeng når han hevder at slike misvisende formuleringer kunne ha vært luket ut av Grunnloven, selv om alle bør ha fått med seg hva som er realitetene. Etter 1884 og 1905 er det knesatt at regjeringen står ansvarlig overfor Stortinget og har et uavkortet ansvar for myndighetsutøvelsen som tidligere tillå kongen, slik Nordby påpeker. Da kong Haakon tok over tronen i 1905, var det som parlamentarisk konge. Nordby skriver: «Kongen er et symbol, en snorklipper og seremonimester. Ingenting mer». Det er helt riktig. Den norske kongens rolle er primært representativ, og Norge hadde derfor ikke blitt en millimeter mer demokratisk hvis en president hadde overtatt kongens oppgaver. Samtidig har det norske kongedømmet brei oppslutning. Over 70 prosent av befolkningen støtter det konstitusjonelle monarkiet. I en tid der det snakkes mye om at deler av venstresida står fjernt fra folk flest, er derfor ikke kampen mot monarkiet den mest opplagte kampsaken å prioritere. Ikke fordi det ikke kan diskuteres lidenskapelig, det kan det, men fordi spørsmålet om en president eller konge skal utføre et knippe representasjonsoppgaver i første rekke handler om smak og behag, ikke om demokratiske realiteter.

Artikkelen er oppdatert: 19. mai 2017 kl. 08.45
Fredag 22. september 2017
• OECD spår at verdensøkonomien vil vokse med 3,6 prosent i 2017. Samtidig oppjusteres prognosen for 2018 til 3,7 prosent. Det er altså en viss oppgang i verdensøkonomien. Også USAs økonomi er i framgang. Den økonomiske veksten i USA i andre...
Torsdag 21. september 2017
• Denne uka slukket NRK sine FM-sendinger i Østfold, Vestfold, Oslo og Akershus, og debatten om innføring av dab har igjen skutt fart i det mediekommentatorer i hovedstadsområdet nå er direkte berørt. Det har lenge vært motstand mot å...
Onsdag 20. september 2017
• Tyskland går til valg førstkommende søndag. Ifølge meningsmålingene ligger Angela Merkel an til å få nok en periode som forbundskansler. Hennes parti, CDU, ligger an til å få rundt 36 prosent av stemmene sammen med søsterpartiet i Bayern,...
Tirsdag 19. september 2017
«Cui bono?», «Hvem er dette godt for?», er et uttrykk som brukes for å antyde at det finnes et skjult motiv bak en forbrytelse eller at den skyldige er en annen enn vi tror. Vanligvis brukes uttrykket for å si at den...
Mandag 18. september 2017
• Statistisk sentralbyrås nøkkeltall om likestilling viser at menn i snitt har 50 prosent høyere bruttoinntekt enn kvinner. Nesten to av tre ledere er menn, og mer enn tre av fem kommunestyrerepresentanter er menn. 70 prosent av de ansatte i...
Lørdag 16. september 2017
• Marianne Jelved (74), mangeårig statsråd og leder for Radikale Venstre i Danmark, ble i forrige uke feiret for sitt 30-årige virke i det danske Folketinget. I anledning jubileet ble hun intervjuet av Information som spurte henne om hvilke...
Fredag 15. september 2017
• Klassekampen har sett det som en viktig oppgave å gi støtte og drahjelp til andre motstemmer i norsk presse. Vi har for eksempel lenge hatt Le Monde diplomatique som innstikk i avisa en gang i måneden. LMD gir unikt innblikk i deler av...
Torsdag 14. september 2017
• Det britiske underhuset har denne uka sagt ja til at 12.000 EU-lover gjøres til britisk lov når Storbritannia går ut av EU. «EU Withdrawal Bill» gjør at ingen verken i fagbevegelsen, nærings­livet eller andre steder trenger å være urolige...
Onsdag 13. september 2017
• Alle partiene som støttet Høyre-Frp-regjeringen, gikk tilbake ved dette valget, mens alle de rødgrønne partiene gikk fram – med unntak av Ap. I deler av landet har dette vært et gedigent protestvalg mot regjeringens...
Tirsdag 12. september 2017
I den eneste tv-debatten mellom hovedrivalene Martin Schulz og Angela Merkel i den tyske valgkampen var utenrikspolitikken en hovedsak. Slik har det definitivt ikke vært her hjemme. Atomvåpenopprustning, Nato, EU, EØS,...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk