Fredag 19. mai 2017
MEDIETILLIT: Erik Knudsen, Eirik Vatnøy og Magnus Hoem Iversen har gjennom Norsk Medborgerpanel undersøkt folks tillit til ulike norske medier. Her på den nye Medborger-laben i Bergen.
• Avfeier generell tillitskrise til norskemedier • Politisk preferanse påvirker om folk tror på nyhetene
Skepsis fra høyresida
Torbjørn Røe Isaksen (H)
Paul Bjerke
Høyre- og Frp-velgere stoler ikke på ­Klassekampen, viser funn fra spørre­undersøkelsen Norsk Medborgerpanel. Medie­forsker mener en «Fox News-­effekt» kan gi grunn til be­kymring.

Medier

Velgere på høyresida har betydelig lavere tillit til Klassekampen enn velgere til venstre og sentrum i norsk politikk. Det viser funn fra den landsdekkende spørreundersøkelsen Norsk Medborgerpanel som to ganger i året stiller et representativt panel på 5000 nordmenn ulike samfunnsmessige spørsmål.

Erik Knudsen, postdoktor i medievitenskap, og Magnus Homen Iversen og Eirik Vatnøy, stipendiater ved Institutt for informasjons- og medie­vitenskap ved Universitetet i Bergen, ville undersøke folks tillit til bestemte mediehus og hvorvidt partipolitisk standpunkt påvirker folks tillit til norske medier.

840 av deltakerne i panelet be tilfeldig trukket ut og spurt hvilken grad av tillit de har til NRK Dagsrevyen, TV 2-nyhetene, Aftenposten, Dagens Næringsliv og Klassekampen.

Fakta

Selektiv eksponering og tillit:

• Selektiv eksponering er mekanismen der vi konsumerer nyheter som underbygger meninger vi allerede har.

• Selektiv tillit er tilbøyeligheten folk har til å stole mer på nyhetskilder de er politisk enige med.

• Norsk Medborgerpanel er en internettbasert spørreundersøkelse som drives av samfunnsforskere ved Universitetet i Bergen og Rokkansenteret.

Venstresida stoler på DN

Nordmenn som stemte Frp eller Høyre ved stortingsvalget i 2013 har tilnærmet «lav tillit» til Klassekampen, mens de som stemte på Ap, SV eller Rødt har i gjennomsnitt mellom «noe tillit» og «høy tillit» til venstresidas dagsavis.

– Det er litt bekymrings­verdig at velgere på høyresida ikke stoler på en publikasjon de er uenig med, sier post­doktor Eirik Knudsen.

– En ting er om du ikke har lyst til å lese Klassekampen fordi du er høyrevelger, noe annet er å vurdere innholdet i avisen som feilaktig. Det tyder på en mistanke til meningsmotstandere som ikke er helt sunn om man ser på det i et større, demokratisk perspektiv, supplerer Iversen.

De finner ingen signifikante forskjeller mellom høyre- og venstresidas tillit til de andre mediene i undersøkelsen.

De tre kollegene hadde forventet å se den samme effekten for Dagens Næringsliv (DN), men der er tilliten stabil, uavhengig av politisk partipreferanse.

Velgere på venstresida oppgir ikke mistillit til DN, en avis som tradisjonelt har vært assosiert med høyresida i politikken.

Så mot USA

Nå har Knudsen, Iversen og Vatnøy skrevet et utkast til en forskningsartikkel om funnene fra Norsk Medborgerpanel og det de kaller «selektiv tillit».

– Selektiv eksponering handler om at du helst vil lese eller høre noe som underbygger det du allerede tror. Selektiv tillit handler om hvordan du vurderer troverdigheten av det du leser, for eksempel ut fra hvor du står politisk. Det er det forsket mye mindre på, sier Iversen.

Utgangspunktet for undersøkelsen var å se på fenomener man har sett i USA, der velgermassen og pressen er blitt svært polarisert de siste årene, med høyreorienterte Fox News og venstre­orienterte MSNBC som to motpoler til hverandre.

– Fox News er den nyhetskanalen folk både stoler minst og mest på, alt etter hva folk stemmer, sier Knudsen.

Det er kun Klassekampen som aktiverer en slik effekt i det norske medielandskapet, konkluderer Knudsen og kollegene. Vi er med andre ord langt unna «amerikanske tilstander», ifølge Knudsen:

– En sterk allmennkringkaster i NRK demper en sånn utvikling.

Studien var også motivert av den pågående debatten om en «tillitskrise» til norske medier.

Den Fritt Ord-finansierte Ytringsfrihet-undersøkelsen skapte i 2014 store overskrifter fordi en av tre nordmenn oppgir at de mangler tillit til at mediene belyser sakene fra flere sider og to av fem mangler tillit til at mediene er frie og uavhengige av eiere og annonsører.

– Tilliten til medier og journalister er deprimerende lav, sa medieforsker Elisabeth Staksrud til Journalisten.no da rapporten «Status for ytringsfrihet i Norge» ble lagt fram i 2014.

Funnene fra Norsk Medborgerpanel viser viktigheten av å måle tillit på publikasjonsnivå, ikke bare tillit til «medier generelt», mener Knudsen og Iversen.

– Når man putter alle de ulike mediene i samme kategori, er resultatene litt nedslående. Men når det brytes ned på mediehus, står det faktisk ganske greit til. Det kan nyansere debatten om en påstått tillitskrise til media, sier Iversen.

«Venstrevridde medier»

Paul Bjerke er professor i journalistikk ved Høgskulen i Volda og var ansvarlig redaktør i Klassekampen fra 1995 til 1997.

Han er ikke bekymret for at nordmenn har for lav tillit til mediene, heller tvert om.

– Jeg mener det norske folkets tillit til mediene er for høy. Vi bør være mer skeptiske. Og vi bør ikke være det fordi mediene er venstrevridde, men fordi de er maktlojale og systemlojale. Norske medier er i stor grad på parti med de dominerende politiske strømningene i sin dekning av økonomi, utenrikspolitikk, EU og Nato.

Bjerke er ikke overrasket over at høyresida har mindre tillit til Klassekampen.

– Oppfatningen av at mediene ikke er til å stole på og er venstrevridde er sterkest på høyresida. Det vil selvfølgelig ramme en avis som er selv­erklært venstreorientert. På venstresida har man generelt tillit til mediene.

yngvildt@klassekampen.no

Lørdag 27. mai 2017
For ett år siden var det ikke mange som snakket om «fake news». Nå går varsellampene for «fake science».
Fredag 26. mai 2017
Forlagsredaktør Trygve Riiser Gundersen mener kulturjournalistikken har kapitulert for klikkøkonomien. – Den offentlige samtalen om bøker er i fullt forfall.
Onsdag 24. mai 2017
Medieekspert Trygve Aas Olsen tror kulturjournalistikken må bli mer konfliktorientert og følelsesbetont for å lykkes på nett. Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås mener den er kjedelig, snever og dessuten dårlig skrevet.
Tirsdag 23. mai 2017
Leserne viser liten interesse for anmeldelser og annet tradisjonelt kulturstoff på nett. Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim tror kulturjournalistikken må ta nye grep for å overleve.
Mandag 22. mai 2017
Kunstnernettverk forener krefter for å verne om opphavsretten og krever endringer i regjeringens forslag til ny åndsverklov.
Lørdag 20. mai 2017
På en skjerm kan journalistene i Amedias 62 aviser selv følge med på hvor mange salg sakene deres har utløst. Kultur og politikk havner langt ned på lista.
Fredag 19. mai 2017
Høyre- og Frp-velgere stoler ikke på ­Klassekampen, viser funn fra spørre­undersøkelsen Norsk Medborgerpanel. Medie­forsker mener en «Fox News-­effekt» kan gi grunn til be­kymring.
Torsdag 18. mai 2017
Da Kvikkas overtok ansvaret for ut­deling av lørdags­aviser, ble redaksjonene nedringt av sinte abonnenter. Nå er feilmarginen nede i 3–4 promille.
Tirsdag 16. mai 2017
– Vi får sjansen til å visualisera samisk mytologi, seier produsent Khalid Mai­mouni. «Sáve» har fått støtte som verdas første store samiske barnefilm.
Mandag 15. mai 2017
En fordel med kristendommens drøm om paradis er at man erkjenner at det er et uoppnåelig ideal, mener Kristin Aavitsland.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk