Klassekampen.no
Torsdag 18. mai 2017
Skal tilgjengelig kunnskap om fosteret holdes unna de gravide?
Et informert valg

Jeg har tidligere skrevet om fosterreduksjon i denne spalten. Ny teknologi avføder nye etiske dilemmaer. Nå pågår en ny filosofisk debatt, blant annet her i Klassekampen, om menneskeverd, mangfold og anvendelsen av teknologi for å utrydde avvik og sykdom. Mye har handlet om ett bestemt kromosomavvik, en feil på kromosom 21, kalt Downs syndrom. Tilstanden karakteriseres ved mental utviklingshemning og betydelig økt forekomst av mange sykdommer, til dels alvorlige. Hva som er uønsket sykdom og hva som er berikende mangfold er diskusjonens kjerne, dertil ulike syn på lidelsens betydning for menneskets dannelse.

Til det siste skal jeg nøye meg med å påpeke at det trolig vil være lidelse nok til alle – fattigdom, krig og katastrofer – selv om påvisbare kromosomfeil blir utryddet.

«Sorteringssamfunnet» er selvsagt for lengst her i kraft av det de fleste vil kalle medisinske fremskritt og er vel integrert i praksis og lovverk. Man synes å glemme at det allerede er en etablert og lite omdiskutert praksis å tilby gravide kvinner som enten er over 38 år eller som tidligere har født barn med ulike sykdommer og avvik – eksempelvis ryggmargsbrokk og Downs syndrom – fosterdiagnostikk og deretter senabort.

De siste årene har det dukket opp lett tilgjengelige tester som kan påvise blant annet kromosomavvik tidlig i svangerskapet ved en enkel blodprøve. I den pågående debatten argumenteres det mot å gjøre slike tester tilgjengelig for de gravide som måtte ønske den. Det er nærliggende å anta at begrunnelsen er at testresultatet foreligger på et tidspunkt der kvinnen har suveren rett til å avgjøre fosterets skjebne.

Lov om svangerskapsavbrudd, vedtatt i 1975, gir den gravide kvinnen rett til selvbestemt abort før tolvte svangerskapsuke. Den samme loven sier også, i § 2, at «kvinnen har krav på råd for selv å kunne treffe det endelige valg». Det er liten grunn til å tro at gravide kvinner som vurderer abort, i alle fall de som er i tvil om avgjørelsen og er engstelige for sin egen omsorgsevne, ikke skulle være tjent med eller selv ønske å vite mest mulig om det fremtidige barnet.

«Krav på råd» betyr for alle praktiske formål «krav på mest mulig informasjon for å ta en beslutning». I § 3 står det paradoksalt nok eksplisitt og detaljert om aborter etter tolvte svangerskapsuke at «svangerskapsavbrudd kan skje når a) svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan føre til urimelig belastning for kvinnens fysiske eller psykiske helse, b) svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan sette kvinnen i en vanskelig livssituasjon eller c) det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet».

Dersom en legenemnd tar en pro forma avgjørelse om å innvilge mor senabort av et foster med Downs syndrom eller annen sykdom, så er dette altså i dag uproblematisk. Dersom mor selv, med ny teknologi, gis mulighet for å ta en slik informert avgjørelse på et tidligere tidspunkt – er det da uetisk? Vil ikke de ressurssterke, med de beste rammebetingelsene, uansett kjøpe testen og velge deretter? Lidelse rammer aldri rettferdig.

Det er grunn til å være på vakt når ny teknologi introduseres. Alle oppfinnelser kan brukes for onde og gode formål. Kunnskapen er uten moral, anvendelsen et politisk anliggende. Dersom samfunnet aktivt ønsker at det skal fødes individer med kromosomfeil, gitt at det nå finnes kunnskap som kan forhindre det, må det innføres belønning for en slik praksis eller straff for anvendelsen av ny kunnskap.

elswense@online.no

Artikkelen er oppdatert: 13. juni 2017 kl. 14.39

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk