Torsdag 18. mai 2017
• Etter kaotisk start er distribusjonen av lørdagsaviser på bedringens vei • 4 av 1000 får fortsatt ikke avis
Kvikkas omsider i rute
Undersak

Solvik-Olsen: På et nivå vi kan forvente

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) er svært fornøyd med at distribusjonen av lørdagsaviser går mye bedre.

– Alt i alt er feilmarginen nede på et nivå som vi kan forvente. Dette viser at mediebransjen og distributørene har funnet en samarbeidsform som fungerer og gir gode resultater, sier Solvik-Olsen.

Han mener Kvikkas har fått mye ufortjent kritikk i mediene, selv i tilfeller hvor ansvaret for mangelfull levering av aviser har ligget hos mediebransjens egne distribusjonsselskaper eller hos mediehusene selv.

– Det var åpenbart behov for at aktørene kunne møtes ved samme bord i stedet for å snakke sammen via media. Vi så at leveringen fungerte smertefritt noen steder i landet, mens andre steder var det mer problematisk, sier h.

Han understreker at avisdistribusjon er svært komplekst og at det ikke alltid har kommet godt nok fram at årsakene til alle problemene som oppsto i fjor høst var sammensatte.

– I noen tilfeller hadde det kanskje sammenheng med personalforhold eller feil i systemene til Kvikkas og Norpost. I andre tilfeller var det logistikken med nye ruter fra avisenes trykkerier som førte til at det sviktet. Men det er klart: Når vi så bilder av avisbunker som lå henslengt i søpla, så kunne det jo tyde på at det noen steder var feil folk som delte ut aviser.

Opplaget som Kvikkas deler ut på lørdager tilsvarer rundt 15 prosent av det totale avisopplaget. Resten distribueres av medienes egne budselskap, som Helthjem. Dette selskapet er eid av Schibsted, Amedia og Polaris i fellesskap. Ketil Solvik-Olsen har ved flere anledninger trukket fram at departementet mottok feil informasjon fra Helthjem om hvilke ruter selskapet kunne overta fra Posten.

– En del av problemene som oppsto tyder på aktørene på begge sider av bordet ikke hadde forberedt seg godt nok. Dette til tross for at de ble varslet om omleggingen ett år i forkant og at tildelingen av anbudet til Kvikkas skjedde nesten et halvt år før oppstart.

– Burde ikke departementet ha sjekket bedre om informasjonen de mottok stemte?

– Ja, jeg kan medgå at vi kanskje kunne ha vært litt mer kontrollerende i forkant. Kanskje skulle vi også dobbeltsjekket at systemene hos Kvikkas fungerte som de skulle. Men når vi mottar informasjon fra en av aktørene om at de har budruter i Finnmark som kan benyttes, så forventer vi at det er korrekt.

SMØRBLID: Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) er svært fornøyd med at distribusjonen av lørdagsaviser går mye bedre. Foto: Monica Fagereng Larsen
Da Kvikkas overtok ansvaret for ut­deling av lørdags­aviser, ble redaksjonene nedringt av sinte abonnenter. Nå er feilmarginen nede i 3–4 promille.

Medier

Det er nå et halvt år siden Kvikkas overtok ansvaret for distribusjonen av lørdagsaviser, etter at Posten sluttet med omdeling av ordinær post på lørdager.

Sett med avisbransjens øyne ble resultatet katastrofalt. Tusenvis av abonnenter over hele landet våknet opp lørdag 5. november uten avis i postkassa. Feilmarginen var skyhøy i flere områder, helt opp mot 20 prosent i starten, ifølge Kvikkas’ egne tall.

Dette er hundre ganger mer enn det som er ansett å være bransjestandard for avisdistributører, altså 2 promille.

– Før fikk vi åndenød hver gang en kunde klaget. Men da vi begynte med aviser, rant det inn tusenvis av klager. Vi gikk fullstendig i kjelleren, sier Stig Kleive, direktør for distribusjons- og logistikkselskapet Kvikkas i Ålesund.

Men etter et halvt år med møysommelig innsats har Kvikkas og underleverandøren Norpost i Oslo omsider fått skikk på budrutene og logistikken rundt. Ifølge leveringsrapportene for de siste ukene, som både avisbransjen og distributørene fester lit til, er feilmarginen nå nede i 3–4 promille.

– Det er selvsagt bra, men fortsatt ikke bra nok for oss. Vi står på natt og dag og fortsetter å jage enkeltabonnenter for å få samtlige inn i systemet, lover Kleive.

Fakta

Lørdagsavisa i fare:

• 5. november i fjor overtok logistikkselskapet Kvikkas ansvaret for å distribuere lørdagsaviser i grisgrendte strøk.

• I alt 15 prosent av det samlede avisopplaget ble tidligere delt ut av Posten, rundt 128.000 eksemplarer.

• Av dette fikk Kvikkas ansvaret for om lag 78.000. Resten skulle avishusenes egne budtjenester ta seg av.

• Etter oppstarten meldte flere aviser om store problemer med levering av aviser til sine abonnenter.

Har gitt opp lørdag

Også hos mediebransjens aktører får Kvikkas anerkjennelse for leveringskvaliteten, selv om det fortsatt er rom for forbedringer.

– Totalt sett er vi nå på et nivå vi kan leve med. Selv om det bør være enda lavere, tilsier kompleksiteten i oppdraget at nivået nå er greit, sier direktør Geir Aasoldsen i Amedia distribusjon.

Mange av Amedias 62 lokal- og regionaviser er innenfor Kvikkas’ distribusjonsområde. En håndfull Amedia-aviser har valgt å legge ned lørdagsutgaven det siste halvåret, delvis som følge av problemer som oppsto med distribusjonen etter omleggingen 5. november i fjor.

Tidligere denne uka bestemte også Finnmarken og Finnmark Dagblad seg for å ta samme grep. I sin begrunnelse til leserne viste redaktørene blant annet til problemene med distribusjonen etter at Kvikkas kom på banen.

– Noen titler er fortsatt hardere rammet enn andre. Men akkurat nå ser det ut til å stabilisere seg de fleste steder, sier Geir Aasoldsen.

Lager egne budruter

Andre aviser har tatt skjeen i egen hånd og opprettet egne budruter for å få ut lørdagsavisa. De fleste av disse rutene har Kvikkas tatt tilbake ansvaret for. Men ikke i Sigdal og Krødsherad, hvor avisa Bygdeposten har mange abonnenter.

– Vi er så fornøyd med vår egen løsning at vi håper at den blir videreført, selv om vi må ta kostnadene over eget budsjett. I rettferdighetens navn burde pengene fulgte avisene, og ikke firmaet som skulle ha levert disse avisene, sier Bråthen.

Han synes det er vel og bra at leveringskvaliteten er blitt bedre, men at samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen ikke har noen grunn til å slå seg på brystet.

– Jeg synes han godt kunne vært litt mer ydmyk. Han har virkelig satt hele avisbransjen på prøve med denne omleggingen, som har ført til enormt med ekstraarbeid, påført oss store kostnader og gitt oss dårligere omdømme, sier Bråthen.

Heller ikke i redaksjonen til avisa Firda går stemningen i taket. Firdas egne rapporter viser en feilmargin mellom 6 og 10 promille for de siste ukene, forteller ansvarlig redaktør Yngve Årdal.

– Hos oss er det fortsatt enkeltruter som er utfordringer, og en altfor ujevn levering. Vi frykter også at underrapporteringen er stor, sier han.

jonas.braekke@klassekampen.no

Tirsdag 22. mai 2018
Svenske Bonnier, som eier halvparten av Cappelen Damm, bruker markedsmakten sin i Sverige til å gjøre seg selv større, sier Pelle Andersson i Ordfront.
Lørdag 19. mai 2018
Det er ikke bare i Coop-butikkene Cappelen Damm prioriterer forlagets egne bøker. Også i Tanums bokklubber og i strømmetjenesten Storytel gjør eierforlaget reint bord.
Fredag 18. mai 2018
Minst fire norske antikvariater har lagt ned siden 2015, og stadig flere driver bare på nett. I bransjen er de uenige om det er fare på ferde.
Onsdag 16. mai 2018
Strømmetjenesten Spotify straffer artister med slett moral. – Skremmende ny makt og myndighet, sier musikkprofessor.
Tirsdag 15. mai 2018
Norsk Komponistforening tar grep og åpner for at eksterne kan sitte i ­stipendkomiteen til Statens kunstnerstipend.
Mandag 14. mai 2018
Kunstneren Jacqueline de Jong var med på å skape slagordene som ble brukt under studentopprøret i 1968. Nå er hun aktuell med utstilling i Oslo.
Lørdag 12. mai 2018
Norske elever vil få en fattigere undervisning hvis kommunene må betale for strømming av film og musikk på skolene, sier KS.
Fredag 11. mai 2018
Universitetets­rektor Svein Stølen, er kritisk til å skille ut universitetene fra staten. – Jeg har ingen tro på at foretaksmodellen vil gjøre oss mer selvstendige, sier han.
Onsdag 9. mai 2018
Dersom Dagbladet kommer inn i pressestøtteordningen, kan avisa komme til å stikke av med 33 millioner kroner av den samlede potten.
Tirsdag 8. mai 2018
I dag avgjør Stortinget om man fritt skal kunne strømme film og musikk i norske klasserom. Kunstnerne frykter et tap på minst 20 millioner kroner.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk