Klassekampen.no
Tirsdag 16. mai 2017
Har dere ikke mer i verktøykassa, De Facto?

EØS

I sitt svar på vår kritikk av De Factos EØS-rapport (6. og 9. mai) skriver Idar Helle og Paul Bjerke at vi bruker viktige spørsmål som Hol-ship-saken, ShellAviation, Ilo 94 og verftssaken til å komme med «små tilleggsopplysninger» av «perifere problemstillinger» som kun har «begrenset relevans» for virkeligheten.

Det er etter vårt syn ikke likegyldig om Holship-saken kun rammer en helt særegen tariffavtale, den eneste eksisterende «trepartsavtalen» i det norske tariffsystemet, eller hele det norske tariffavtalesystemet.

Det er etter vårt syn heller ikke irrelevant å minne om at den finske fagforeningen fikk fullt medhold i ShellAviation saken, og det er grunn til å presisere at Ilo 94 ikke omfatter pensjon når rapporten feilaktig gir inntrykk av noe annet.

På samme måte er det ikke en liten tilleggsopplysning at dekning for reise, kost og losji kan videreføres også etter Esa-klagen, om enn i en noe annen form enn i dag. Uriktige og manglende opplysninger på disse punkter er etter vårt syn tvert imot en illustrasjon på at rapporten tilslører omfanget og dybden i de problemstillingene som drøftes.

LO juridisk «arresteres» fordi de «i forkant av Fellesforbundets landsmøte i 2015» slo fast at «det ikke finnes eksempler i norsk rettspraksis på at EØS-avtalen undergraver norsk arbeidsliv». Det var utvilsomt riktig den gang, på samme måte som det er riktig at Holship-dommen og den etterfølgende utviklingen i verftssaken gir grunnlag for å nyansere virkelighetsbeskrivelsen i dag.

Vi underkommuniserer heller ikke, men erkjenner tvert imot at EØS-avtalen åpenbart også skaper utfordringer for norsk arbeidsliv. For arbeiderbevegelsen er det avgjørende å finne konkrete svar på disse utfordringene. Fremfor å lete etter begrunnelser for en konklusjon som allerede er gitt – at Norge må melde seg ut av EØS, og forsøke å reforhandle en helt ny avtale – mener vi den beste bruken av tid og krefter er å formulere håndfast, konkret politikk som kan gi svar på utfordringene, og å mobilisere for at politikken blir satt ut i live.

Det at De Facto-rapporten er selektiv i kildevalg og unyansert i fremstilling er ikke vår eneste innvending. Like viktig er det at rapporten kun beskriver problemer, også der det finnes løsninger.

Vi har nasjonalt handlingsrom, vi har flere verktøy til rådighet enn bred pensel og sort maling, og mange problemer kan løses med nye forslag. Et eksempel er vedtaket fra Arbeiderpartiets landsmøte, som ble fulgt opp på LO-kongressen, om at Ilos kjernekonvensjoner tas inn i Menneskerettsloven og gis forrang for all annen lovgivning. Også for bemanningsbransjen – som vi er enige utgjør et hovedproblem – ble det truffet vedtak om en kraftig innstramming både på Arbeiderpartiets landsmøte og på LOs kongress. Det er ikke EØS som bestemmer, men stortingsvalget som avgjør om LO-kongressens krav blir fulgt opp.

Artikkelen er oppdatert: 13. juni 2017 kl. 14.14

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk