Tirsdag 16. mai 2017
Unikt univers: Slik ser produsenten for seg universet i «Sáve». Foto: Storyline Pictures
Samisk film vekkjer stor interesse. Bak fleire suksessar står Internasjonalt Samisk Filminstitutt.
Samisk nybrotsfilm
Suksess: Lene Cecilia Sparrok i «Sameblod». foto: Storytelling Media
Anne Lajla Utsi
– Vi får sjansen til å visualisera samisk mytologi, seier produsent Khalid Mai­mouni. «Sáve» har fått støtte som verdas første store samiske barnefilm.

film

– Samisk barnefilm finst nesten ikkje, vi er difor svært glade for å ha kunna vore med på å setja i gang dette banebrytande prosjektet, seier Anne Lajla Utsi til Klassekampen.

Utsi er leiar for Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI) som nettopp løyva 200.000 kroner i utviklingsstøtte til «Sáve», filmen som kan bli den aller første samiske spelefilmen for barn. Norske Storyline Pictures er hovudprodusent og denne veka reiser produsent Khalid Maimouni til Cannes med klare mål om å samla partnarar til prosjektet.

– Vi har arbeidd målretta med å konkretisera manusuniverset sidan september og voner vi både kan få på plass ein internasjonal salsagent og få inn coprodusentar frå andre land i løpet av festivalen, seier han til Klassekampen.

Fakta

Samisk storfilm:

• Barne- og familiefilmen «Sáve» kan bli den første store samiske langfilmen i sitt slag.

• Manus er skrive av forfattaren Jens Martin Mienna, og vil presentera sjåarane for eit rikt samisk mytologisk univers som er knytt til ei handlingshistorie i vår eiga samtid.

• Khalid Maimouni i Storyline Pictures er hovudprodusent, og reiser til Cannes denne veka for å samla coprodusentar og leita etter regissør.

• Filmen har sitt utspring i Internasjonalt samisk filminstitutt og har tentativ premiere i 2020.

Stor interesse

Maimouni er for tida kinoaktuell som produsent for Izer Alius langfilmdebut «Fluefangeren». Eit prosjekt som i innhald og uttrykk står langt frå eventyret i «Sáve».

– Eg har faktisk i fleire år ønska å laga noko med utgangspunkt i samisk mytologi. Det har alltid undra meg at det norske filmmiljøet ikkje har sett potensialet i dette stoffet som vekkjer interesse utanlands. Ein skulle jo tru Oscar-nominasjonen til «Veiviseren» ville ha utløyst stor pågang etter samiske filmforteljingar. Vonleg er tida mogen no når marknaden er meir open for å satsa på innhald for barnepublikum, seier Maimouni.

Samisk «Harry Potter»

Manuset til «Sáve» er skrive av forfattaren Jens Martin Mienna som har ei rad samiske barnebøker bak seg, og som er kjent for å setja samisk historie og mytologi inn i ei handlingsmetta ramme.

Filmprodusenten er full av lovord over Miennas arbeid.

Ifølgje promoteringsmaterialet, som Storyline vil presentera på filmmarknaden i Cannes til helga, vil filmen handla om ungjenta Sáve som bur på vidda med far sin. Ho har nettopp mista mora si under mystiske omstende. Driven av sorg og trong til å få svar på kva som har skjedd med mora, legg Sáve ut på ei magisk og farleg reise som fører henne og venene hennar ned til dei underjordiske vesena i samisk mytologi.

Khalid Maimouni meiner vi må sjå mot dei store internasjonale fantasysuksessane, for å finna noko å jamføra både den episke forteljinga og sjølve universet med.

– Dei samiske legendene og det mytologiske universet er utruleg dynamisk. Det utviklar seg og er framleis levande gjennom ein svært sterk forteljartradisjon. Likevel har svært lite av mytologien vorte visualisert, så vi har no sjansen til å definera korleis til dømes ein stállu ser ut.

På kino i 2020

I tillegg til å finna finansiering reiser også Khalid Maimouni til Cannes for å jakta på ein regissør til filmen.

– Det bør ideelt vera ein som kjenner samisk kultur og språk.

Sidan samisk filmbransje er lite utvikla har Khalid Maimouni ein stor jobb framfor seg, men han legg også vekt på at det finst mange talent og at både styresmakter i alle nordiske land burde vera interessert i «Sáve», til liks med næringsinteresser på heile Nordkalotten.

– Eg trur det er realistisk å nå målet om å få filmen på kino i 2020.

Frå «Sameblod» til «Sáve»

Dei som indirekte har initiert «Sáve», er Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI). Frå sin base i Kautokeino er ISFI ein unik institusjon i heile Sápmi.

– Vi har bygd oss gradvis opp sidan starten i 2009. I dag er målet å få sett i gang ein større samisk spelefilm eller tv-serie årleg, fortel Anne Lajla Utsi.

ISFIs arbeidet har vore langsiktig og målretta. Forfattar Jens Martin Mienna, som har skrive manus til «Sáve», tok del i ein manusworkshop ved ISFI alt i 2010–11. Der fekk forfattarane også møta eldre, samiske kvinner, som framleis meistrar den munnlege samiske forteljartradisjonen.

– Det er svært artig, at «Sáve» blant anna byggjer på denne munnlege historietradisjonen, seier Utsi.

Satsar på Nordkalotten

Ho merker sterk internasjonal interesse for samisk film, og fortel at ISFI jamt får førespurnader om seriar og filmar som dei ikkje er i stand til å levera fordi det enno ikkje er laga noko på dei temaa som internasjonale festivalar spør etter.

Sidan den samiske filmbransjen er så pass underutvikla, har ISFI hatt ei aktiv rolle overfor dei talenta som finst.

– Då vi for nokre år sidan høyrte at det gjekk ein sørsamisk student ved Den danske filmskolen i København reiste vi dit og fortalte vi ville støtta henne i å realisera samiske historier, og om ho kom til oss når no var ferdigutdanna.

Studenten var Amanda Kernell og debutfilmen «Sameblod» har no gått sin sigersgang over heile verda.

– Vi følgde og støtta prosjektet heilt frå første stund og er svært glade for den suksessen filmen har hatt og framleis har.

ISFI er den einaste samiske institusjonen i sitt slag, og arbeider konsekvent på tvers av landegrensene på Nordkalotten. Dei når også greitt ut gjennom å vera del av det internasjonale nettverket Indigenous Film Circle, som har felles stands på filmmarknadane ved dei store filmfestivalane.

guri .kulaas@klassekampen.no

Onsdag 18. juli 2018
Samlaget likte dårlig at bøkene om Lothepus ble solgt til halv pris av en liten nettbokhandler. Nå har innehaveren sendt brev til Finanstilsynet for å komme til bunns i om bokbransjen har rett til å stoppe ham.
Tirsdag 17. juli 2018
Utenriksreporter Kadafi Zaman er løslatt fra fengsel i Pakistan. – Pressekortet er ikke lenger et hvitt flagg, sier TV 2s klubb­leder.
Mandag 16. juli 2018
Omlegging av nytt frekvensbånd for trådløse mikrofoner kan føre til store utgifter for kulturaktører over hele landet.
Lørdag 14. juli 2018
Det privateide Astrup Fearnley Museet fikk sju millioner kroner i overskudd fra en lukket auksjonsmiddag for spesielt inviterte samlere og kunst-topper.
Fredag 13. juli 2018
På Dilling i Østfold er arkeologer i gang med det største utgravnings­prosjektet i Norge. Funnene viser at det også i jern­alderen eksisterte sosial lagdeling.
Torsdag 12. juli 2018
TV 2 er ikke for­pliktet til å sende kultur-, vitenskaps- og minoritetsprogrammer når kanalen blir allmennkringkaster igjen.
Onsdag 11. juli 2018
Viljen til det kompliserte er et av Hamsunsenterets mest interessante trekk.
Tirsdag 10. juli 2018
Akademiske forlag tjener milliarder på at forskningsartikler forblir bak en betalingsmur. Nå jobber Norge for nye lisensavtaler.
Mandag 9. juli 2018
Norsk barnebok­institutt arbeider for å få på plass en masterutdanning innen skrivekunst.
Lørdag 7. juli 2018
Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, etter at Kulturrådet har avslått alle søknader om støtte.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk