Tirsdag 16. mai 2017
BEKYMRET: Senterpartiets parlamentariske leder og forsvarspolitiske talsperson, Liv Signe Navarsete, er skeptisk til at Norge skal delta i Natos rakettskjold.Foto: Monica Larsen Vegstein
• Sp skeptiske til rakettskjold • Frykter forverring av Norges forhold til Russland
Redd for naboforholdet
Bård Vegar Solhjell
OVERRASKET: Liv Signe Navarsete er overrasket over at regjeringen avviser at rakettskjoldet er rettet mot Russland, samtidig som Forsvaret bruker Russland som et argument for at Norge skal bli med i Natos skjold.

FRAMTIDAS FORSVAR

– Du trenger ikke å være rakettforsker for å forstå at Norges forhold til Russland vil forverres om Norge blir med i Natos rakettskjold.

Det sier Senterpartiets parlamentariske leder og forsvarspolitiske talsperson, Liv Signe Navarsete.

Sp har ikke behandlet spørsmålet om Norge bør delta i skjoldet. Navarsete er likevel klar på at det er en utvikling hun ikke ønsker seg.

– Jeg er skeptisk til at Norge skal delta. Det er veldig viktig at vi klarer å ha et godt forhold og en god dialog med Russland, og vi må tenke oss nøye om før vi går inn i et samarbeid med Nato om rakettskjold, sier hun.

Fakta

Rakettskjoldet:

• I 2010 vedtok Nato å opprette et felles rakettskjold.

• Regjeringen har satt ned et utvalg bestående av norske og amerikanske forskere som skal vurdere hva Norge kan bidra med i rakettskjoldet. Gruppa skal levere sin anbefaling ved utgangen av 2017.

• Forsvarsdepartementet har tidligere uttalt at de forventer å behandle saken i midten av 2018, og at Norge per i dag ikke har tatt stilling til spørsmålet om deltakelse.

Peker på Russland

Klassekampen har de siste dagene omtalt et gradert dokument der Luftforsvaret skriver at dagens norske luftvern ikke er i stand til å forsvare Norge mot russiske missiler og presisjonsbomber.

I dokumentet listes det opp en rekke russiske våpen­systemer som truer Norge, og Luftforsvaret anbefaler derfor at Norge enten blir en del av Natos rakettskjold, eller investerer i et eget norsk rakettskjold.

Luftforsvaret trekker særlig fram såkalte taktiske ballistiske missiler (TBM) som en ny og stor trussel mot Norge.

«E-grunnlaget i denne utredningen tilsier at fremtidig luftvernstruktur bør ha egen kapasitet mot TBM, eller bidra med systemer til Natos BMD-arkitektur», heter det i dokumentet. BMD er Natos forkortelse for rakettskjoldet.

Samtidig som det hemmeligstemplede dokumentet advarer mot russiske kapasiteter, har regjeringen gjentatte ganger presisert at rakettskjoldet ikke er rettet mot Russland.

Navarsete presiserer at hun ikke har lest dokumentet Klassekampen omtaler, men at informasjonen setter regjeringens uttalelser i et rart lys.

– Dette er ikke godt nytt, det må jeg si. Og det framstår veldig rart at regjeringen sier det de gjør om Russland, sier hun.

Skaper uro

SVs forsvarspolitiske talsperson, Bård Vegar Solhjell, viser til at russerne selv mener rakettskjoldet er rettet mot dem.

– Russland har hele tida ment at skjoldet vil være rettet mot dem. Klassekampens sak viser at denne usikkerheten åpenbart finnes i vårt eget forsvar. Da er det ikke rart at det skaper uro i Russland, sier Solhjell til Klassekampen.

Han mener skjoldet vil fungere mot sin hensikt.

– Norsk deltakelse i Natos rakettskjold vil ikke bidra til europeisk sikkerhet, men økt spenning. Vi burde heller øke dialogen og iverksette effektive tiltak for nedrustning og avspenning, sier Solhjell.

Han er også i tvil om et rakettskjold faktisk vil være i stand til å avverge fiendtlige angrep.

– Det er viktig å bygge opp en selvstendig forsvarsevne i Norge. Men rakettskjold er ikke løsningen. Ledende sikkerhetspolitiske eksperter peker på at et rakettskjold ikke bare kan øke spenningen mot Russland, men også være rustningsdrivende og ineffektivt, sier han.

Forsvarsdepartementet har ikke besvart Klassekampens spørsmål om rakettskjoldet. De viser i stedet videre til Forsvaret, som ikke svarte før avisa gikk i trykken i går.

Departementet har tidligere vist til at Norge ikke har tatt en avgjørelse om deltakelse i rakettskjoldet, og at denne først vil bli politisk behandlet i midten av 2018.

siment@klassekampen.no

Lørdag 18. november 2017
UKVALIFISERT: Bent Arne Aasli har jobbet med vann og avløp siden han var 16 år. Nå mener regjeringen han ikke er kvalifisert til å gjøre jobben sin fordi han ikke har nok studiepoeng.
Fredag 17. november 2017
HASTER: Landet rundt må det nå kuttes ved syke­husene. Årsaken er krav om stadig effektivisering. Strikken strekkes for langt, mener Legeforeningen.
Torsdag 16. november 2017
REGNSKAP: Det er forskjeller i hvor mye ulike innvandrergrupper står for av skatteinntekter. Mens iranere i snitt betaler 94.300 kroner, står polakker for 70.800 skattekroner per hode.
Onsdag 15. november 2017
SJAU: Fjellstrand verft vil ikkje nytte permitterte arbeidarar til nye oppdrag. LO fryktar at verksemda vil kvitte seg med alle fast tilsette.
Tirsdag 14. november 2017
URO: I en fersk rapport varsler Nav om økende kløfter mellom fattig og rik. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige opp fra 7,7 til 9,3 prosent.
Mandag 13. november 2017
GÅR AV: Allerede i mars var Finans­departementet bekymret for omorganiseringen i SSB. Men Christine Meyer mener hun hadde mandat til å avskilte forskere. Nå fratrer hun stillingen.
Lørdag 11. november 2017
AU: Aldri før har KrF vore målt så lågt på Klassekampens barometer. Hareide håpar ny politikk skal ta KrF ut av skugganes dal.
Fredag 10. november 2017
VIL SNU: Sp-nestleder Anne Beathe Tvinnereim vil trosse asylforliket, myke opp asylpolitikken og finne en «praktisk løsning» for å hjelpe oktoberbarna.
Torsdag 9. november 2017
FISJONSKRAFT: To av tre finnmarkingar seier nei til tvangssamanslåinga med Troms fylke, men reforma stoppar ikkje. – Sp må få kink i nakken av å sjå seg så mykje bakover, seier Sanner.
Onsdag 8. november 2017
TAR FEIL: Sylvi Listhaug og Utlendingsdirektoratet tar feil om at det er trygt å returnere «oktoberbarna» til Afghanistan, fastslår Afghanistan-ekspert Arne Strand. Listhaug skal orientere om sikkerheten i Stortinget i dag.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk