Tirsdag 16. mai 2017
BEKYMRET: Senterpartiets parlamentariske leder og forsvarspolitiske talsperson, Liv Signe Navarsete, er skeptisk til at Norge skal delta i Natos rakettskjold.Foto: Monica Larsen Vegstein
• Sp skeptiske til rakettskjold • Frykter forverring av Norges forhold til Russland
Redd for naboforholdet
Bård Vegar Solhjell
OVERRASKET: Liv Signe Navarsete er overrasket over at regjeringen avviser at rakettskjoldet er rettet mot Russland, samtidig som Forsvaret bruker Russland som et argument for at Norge skal bli med i Natos skjold.

FRAMTIDAS FORSVAR

– Du trenger ikke å være rakettforsker for å forstå at Norges forhold til Russland vil forverres om Norge blir med i Natos rakettskjold.

Det sier Senterpartiets parlamentariske leder og forsvarspolitiske talsperson, Liv Signe Navarsete.

Sp har ikke behandlet spørsmålet om Norge bør delta i skjoldet. Navarsete er likevel klar på at det er en utvikling hun ikke ønsker seg.

– Jeg er skeptisk til at Norge skal delta. Det er veldig viktig at vi klarer å ha et godt forhold og en god dialog med Russland, og vi må tenke oss nøye om før vi går inn i et samarbeid med Nato om rakettskjold, sier hun.

Fakta

Rakettskjoldet:

• I 2010 vedtok Nato å opprette et felles rakettskjold.

• Regjeringen har satt ned et utvalg bestående av norske og amerikanske forskere som skal vurdere hva Norge kan bidra med i rakettskjoldet. Gruppa skal levere sin anbefaling ved utgangen av 2017.

• Forsvarsdepartementet har tidligere uttalt at de forventer å behandle saken i midten av 2018, og at Norge per i dag ikke har tatt stilling til spørsmålet om deltakelse.

Peker på Russland

Klassekampen har de siste dagene omtalt et gradert dokument der Luftforsvaret skriver at dagens norske luftvern ikke er i stand til å forsvare Norge mot russiske missiler og presisjonsbomber.

I dokumentet listes det opp en rekke russiske våpen­systemer som truer Norge, og Luftforsvaret anbefaler derfor at Norge enten blir en del av Natos rakettskjold, eller investerer i et eget norsk rakettskjold.

Luftforsvaret trekker særlig fram såkalte taktiske ballistiske missiler (TBM) som en ny og stor trussel mot Norge.

«E-grunnlaget i denne utredningen tilsier at fremtidig luftvernstruktur bør ha egen kapasitet mot TBM, eller bidra med systemer til Natos BMD-arkitektur», heter det i dokumentet. BMD er Natos forkortelse for rakettskjoldet.

Samtidig som det hemmeligstemplede dokumentet advarer mot russiske kapasiteter, har regjeringen gjentatte ganger presisert at rakettskjoldet ikke er rettet mot Russland.

Navarsete presiserer at hun ikke har lest dokumentet Klassekampen omtaler, men at informasjonen setter regjeringens uttalelser i et rart lys.

– Dette er ikke godt nytt, det må jeg si. Og det framstår veldig rart at regjeringen sier det de gjør om Russland, sier hun.

Skaper uro

SVs forsvarspolitiske talsperson, Bård Vegar Solhjell, viser til at russerne selv mener rakettskjoldet er rettet mot dem.

– Russland har hele tida ment at skjoldet vil være rettet mot dem. Klassekampens sak viser at denne usikkerheten åpenbart finnes i vårt eget forsvar. Da er det ikke rart at det skaper uro i Russland, sier Solhjell til Klassekampen.

Han mener skjoldet vil fungere mot sin hensikt.

– Norsk deltakelse i Natos rakettskjold vil ikke bidra til europeisk sikkerhet, men økt spenning. Vi burde heller øke dialogen og iverksette effektive tiltak for nedrustning og avspenning, sier Solhjell.

Han er også i tvil om et rakettskjold faktisk vil være i stand til å avverge fiendtlige angrep.

– Det er viktig å bygge opp en selvstendig forsvarsevne i Norge. Men rakettskjold er ikke løsningen. Ledende sikkerhetspolitiske eksperter peker på at et rakettskjold ikke bare kan øke spenningen mot Russland, men også være rustningsdrivende og ineffektivt, sier han.

Forsvarsdepartementet har ikke besvart Klassekampens spørsmål om rakettskjoldet. De viser i stedet videre til Forsvaret, som ikke svarte før avisa gikk i trykken i går.

Departementet har tidligere vist til at Norge ikke har tatt en avgjørelse om deltakelse i rakettskjoldet, og at denne først vil bli politisk behandlet i midten av 2018.

siment@klassekampen.no

Fredag 22. september 2017
MISNØYE: Aldri før har så mange Nav-brukere vært misfornøyd med oppfølgingen fra Nav. Så langt i år har det kommet nær 10.000 klager på servicen, dobbelt så mange som i hele 2015.
Torsdag 21. september 2017
DOBLER: Forsvaret innrømmer at de aldri skulle kjøpt de omstridte traktorene. Likevel utløser de nå en opsjon og kjøper dobbelt så mange traktorer – stikk i strid med faglige anbefalinger.
Onsdag 20. september 2017
INTRIGAR: Fylkesordførar og Giske-venn Tore O. Sandvik meiner skuffa Ap-rådgivarar er anonyme intrigemakarar. – Nokon må tøyla rådgivarane, seier han.
Tirsdag 19. september 2017
STILLE I FJØSET: Tidlegare Ap-topp Helga Pedersen meiner partiet må innsjå at dei ikkje nådde gjennom med distrikts­politikken.
Mandag 18. september 2017
NÅR UT: Regjeringen har nådd millioner av potensielle asylsøkere med skremme­budskap via Facebook, hørespill og tegneserier. Å framstille nordmenn som rasister er ett av virkemidlene som brukes.
Lørdag 16. september 2017
PÅ STEINGRUNN: KrF må stå ved det partiet lova før valet, meiner fleire av partiets talent. No byrjar kampen om framtidas KrF.
Fredag 15. september 2017
CV: Høgare utdanning og erfaring frå offentleg sektor og organisasjonslivet kjenneteiknar det store fleirtalet av Aps stortingsrepresentantar. Politikarar frå privat sektor er ein minoritet.
Torsdag 14. september 2017
ENIGE: KrFs vippeposisjon kan bety et politisk skifte i velferds­politikken. Nå er de klare for å gå sammen med Rødt om å stanse veksten i kommersielle velferds­selskaper.
Onsdag 13. september 2017
BYGDEOPPRØR: Ap taper stort i distriktene. En rekke fylkesledere mener partiet har inngått for mange forlik med de borgerlige.
Tirsdag 12. september 2017
UENIGHET: Det blir oppvask i Arbeiderpartiet etter det dårligste valget på 16 år. Flere kilder forteller om sand i partiets valgkampmaskineri.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk