Mandag 15. mai 2017
TÅLMODIG: Ingeniør Tarje Nyberg Karlsen søkte 30 jobber og ble innkalt på intervju til tre av dem.
Ledige ingeniører vil både flytte og søke i nye bransjer for å få jobb. Likevel øker antall ledige.
Krisa er ikke over for alle
Undersak

– Lett å falle utenfor

– Motivasjonen falt ganske tidlig, men du må bare holde det gående, sier Tarje Nyberg Karlsen.

Han jobbet fem år som ingeniør for oljeleverandørselskapet Aibel i Stjørdal, før han i august 2016 ble oppsagt da kontoret ble lagt ned. Deretter gikk han arbeidsledig i seks måneder. Han søkte jobber i flere bransjer, men fikk få napp.

– Det var ganske ydmykende og nedslående. Jeg fikk svært få intervjuer. Blant de 30 jobbene jeg søkte, ble jeg innkalt til tre intervjuer, sier Karlsen.

Han tror mytene hindrer mange arbeidsgivere fra å ta kontakt med ingeniører som har jobbet i oljen. Selv investerte han i et ukelangt kurs i grunnleggende vann- og avløpsteknikk for å vise at han kunne ta grep.

– Det funket, sier Karlsen, som dessuten flyttet hjem til Østlandet.

Resultatet ble fast jobb som vann- og avløpstekniker i Enebakk kommune. Han tror imidlertid det er fort gjort å ende som langtidsledig når man får avslag på avslag og hullet i CV-en vokser for hver dag som går:

– Arbeidsgiver tenker at «her er en person som ikke har klart å skaffe seg jobb på tre måneder, og det er kanskje ikke en person vi ønsker oss». Jeg vil anbefale arbeidsgivere å ta en ekstra titt, sier Karlsen.

«Det var ganske ydmykende»

Tarje Nyberg Karlsen, ingeniør

JOBB: Ledige ingeniører er villige til å flytte på seg, men får likevel ikke tilbud om jobb. Det viser en ny undersøkelse blant Nitos medlemmer.

ARBEID

Regjeringen mener oljekrisa er over og at pilene igjen peker oppover for Norge. Før helga spådde Finansdepartementet nedgang i arbeids­ledigheten, fortsatt økonomisk vekst og vekst i sysselsettingen. «Vi ser nå tendenser til at det verste er bak oss», sa finansminister Siv Jensen (Frp) i lørdagens Aftenposten.

Norges ingeniør- og teknologorganisasjon Nito ser imidlertid ikke det samme bildet. For Nitos medlemmer har ledigheten tvert imot økt siden i fjor vår, da oljekrisa fikk mye oppmerksomhet i mediene.

Den gang hadde organisasjonen 1271 ledige. Nå i april var dette tallet steget til 2074. Antallet permitterte har også økt det siste året. Dessuten er flere langtidsledige enn før: I april i år er det mer enn dobbelt så mange som har vært ledige mellom 12 og 24 måneder enn for ett år siden.

Fakta

Ledige ingeniører:

• Nito er Norges største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer, med 83.000 medlemmer.

• Fra april til mai har de gjennomført en under­søkelse blant sine arbeids­ledige medlemmer, med 531 svar.

• Undersøkelsen spør blant annet om medlemmene er villig til å flytte på seg, om de har søkt jobber utenfor egen region og i andre bransjer, hva som skal til for å ta etter- og videreutdanning og om de har fått tilbud om jobb andre steder.

Frykter krisa undermineres

Nitos president Trond Markussen er redd regjeringen nå slipper taket i ledighets­kampen:

– For de langtidsledige er det tungt å høre at «nå går alt så mye bedre». Vi ser at totalt går ledigheten ned, men blant våre medlemmer øker ledigheten fortsatt. Regjeringen er for tidlig ute med å avblåse olje­krisa.

­Markussen er spesielt bekymret for de langtidsledige, hvor flere nå nærmer seg 104-ukersgrensen for å motta dagpenger og snart vil måtte gå over på sosialhjelp.

– Vi vet at jo fortere du kommer i jobb, jo lettere er det. Går du ledig over tid, blir det stadig tyngre å komme seg i jobb, og dyrere for samfunnet.

Han tror mytene om at oljeingeniørene vil ha høy lønn og ikke vil flytte på seg, er årsaken til at mange ikke får svar på jobbsøknader.

Er villige til å flytte på seg

En undersøkelse Nito har sendt til sine ledige medlemmer, viser at et flertall av ingeniørene er villig til å søke arbeid utenfor egen region, men de får ikke tilbudet:

57 prosent har søkt stillinger utenfor egen region, med mer enn to timers reisevei hver vei. 63 prosent sier de er villige til å ukependle. • 38 prosent sier ja til å bryte opp og flytte for å få nytt arbeid. 19 prosent sier «vet ikke».

94 prosent har ikke fått tilbud om jobb som krever flytting eller pendling. Kun 3 prosent har fått, men takket nei.

56 prosent sier det viktigste for at de skal kunne benytte seg av eventuelle etter- og videreutdanningstilbud, er at de får beholde dagpengene.

88 prosent har søkt jobb i en annen bransje.

Nito er bekymret for at kompetansen ingeniørene sitter på, nå kastes bort.

– I verste fall vil vi aldri få de langtidsledige i jobb. Dette er en alvorlig situasjon for den enkelte, deres nærmeste og for det norske samfunnet, sier Markussen.

Han mener grep nå må tas for å matche ledige olje­ingeniører med behovet som finnes ellers i samfunnet. I Nitos behovsanalyse fra januar i år svarte over halvparten av bedriftene at de vil ha behov for flere ingeniører i løpet av de neste tre årene, og en tredjedel at det er vanskelig å finne ingeniører med rett kompetanse.

Gi støtte til kurs

Nito har derfor sendt et bekymringsbrev til regjeringen hvor de ber om øke tiltakspakker for de ledige. Organisasjonen ber også om at det blir lettere å kombinere dag­penger og utdanning eller eventuelt gründervirksomhet.

Markussen tror det som trengs ofte er «litt tuning»: korte kurs for å kunne ta skrittet fra olja til for eksempel vann og avløp i kommunal sektor.

– Det er synd å ha nesten klar ingeniørkompetanse og samtidig bedrifter som trenger denne kompetansen, uten at de finner hverandre. Vi mister moment og sitter og betaler dagpenger til folk som kunne vært i jobb, sier han.

Også Tekna, som organiserer 72.000 ingeniører og realister, er bekymret for de langtidsledige:

– Oljekrisa er ikke over ennå. Vi ser tegn til at trendene har snudd og at det går bedre, men det går langsomt, sier Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg.

fridag@klassekampen.no

Fredag 22. september 2017
MISNØYE: Aldri før har så mange Nav-brukere vært misfornøyd med oppfølgingen fra Nav. Så langt i år har det kommet nær 10.000 klager på servicen, dobbelt så mange som i hele 2015.
Torsdag 21. september 2017
DOBLER: Forsvaret innrømmer at de aldri skulle kjøpt de omstridte traktorene. Likevel utløser de nå en opsjon og kjøper dobbelt så mange traktorer – stikk i strid med faglige anbefalinger.
Onsdag 20. september 2017
INTRIGAR: Fylkesordførar og Giske-venn Tore O. Sandvik meiner skuffa Ap-rådgivarar er anonyme intrigemakarar. – Nokon må tøyla rådgivarane, seier han.
Tirsdag 19. september 2017
STILLE I FJØSET: Tidlegare Ap-topp Helga Pedersen meiner partiet må innsjå at dei ikkje nådde gjennom med distrikts­politikken.
Mandag 18. september 2017
NÅR UT: Regjeringen har nådd millioner av potensielle asylsøkere med skremme­budskap via Facebook, hørespill og tegneserier. Å framstille nordmenn som rasister er ett av virkemidlene som brukes.
Lørdag 16. september 2017
PÅ STEINGRUNN: KrF må stå ved det partiet lova før valet, meiner fleire av partiets talent. No byrjar kampen om framtidas KrF.
Fredag 15. september 2017
CV: Høgare utdanning og erfaring frå offentleg sektor og organisasjonslivet kjenneteiknar det store fleirtalet av Aps stortingsrepresentantar. Politikarar frå privat sektor er ein minoritet.
Torsdag 14. september 2017
ENIGE: KrFs vippeposisjon kan bety et politisk skifte i velferds­politikken. Nå er de klare for å gå sammen med Rødt om å stanse veksten i kommersielle velferds­selskaper.
Onsdag 13. september 2017
BYGDEOPPRØR: Ap taper stort i distriktene. En rekke fylkesledere mener partiet har inngått for mange forlik med de borgerlige.
Tirsdag 12. september 2017
UENIGHET: Det blir oppvask i Arbeiderpartiet etter det dårligste valget på 16 år. Flere kilder forteller om sand i partiets valgkampmaskineri.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk