Mandag 15. mai 2017
TÅLMODIG: Ingeniør Tarje Nyberg Karlsen søkte 30 jobber og ble innkalt på intervju til tre av dem.
Ledige ingeniører vil både flytte og søke i nye bransjer for å få jobb. Likevel øker antall ledige.
Krisa er ikke over for alle
Undersak

– Lett å falle utenfor

– Motivasjonen falt ganske tidlig, men du må bare holde det gående, sier Tarje Nyberg Karlsen.

Han jobbet fem år som ingeniør for oljeleverandørselskapet Aibel i Stjørdal, før han i august 2016 ble oppsagt da kontoret ble lagt ned. Deretter gikk han arbeidsledig i seks måneder. Han søkte jobber i flere bransjer, men fikk få napp.

– Det var ganske ydmykende og nedslående. Jeg fikk svært få intervjuer. Blant de 30 jobbene jeg søkte, ble jeg innkalt til tre intervjuer, sier Karlsen.

Han tror mytene hindrer mange arbeidsgivere fra å ta kontakt med ingeniører som har jobbet i oljen. Selv investerte han i et ukelangt kurs i grunnleggende vann- og avløpsteknikk for å vise at han kunne ta grep.

– Det funket, sier Karlsen, som dessuten flyttet hjem til Østlandet.

Resultatet ble fast jobb som vann- og avløpstekniker i Enebakk kommune. Han tror imidlertid det er fort gjort å ende som langtidsledig når man får avslag på avslag og hullet i CV-en vokser for hver dag som går:

– Arbeidsgiver tenker at «her er en person som ikke har klart å skaffe seg jobb på tre måneder, og det er kanskje ikke en person vi ønsker oss». Jeg vil anbefale arbeidsgivere å ta en ekstra titt, sier Karlsen.

«Det var ganske ydmykende»

Tarje Nyberg Karlsen, ingeniør

JOBB: Ledige ingeniører er villige til å flytte på seg, men får likevel ikke tilbud om jobb. Det viser en ny undersøkelse blant Nitos medlemmer.

ARBEID

Regjeringen mener oljekrisa er over og at pilene igjen peker oppover for Norge. Før helga spådde Finansdepartementet nedgang i arbeids­ledigheten, fortsatt økonomisk vekst og vekst i sysselsettingen. «Vi ser nå tendenser til at det verste er bak oss», sa finansminister Siv Jensen (Frp) i lørdagens Aftenposten.

Norges ingeniør- og teknologorganisasjon Nito ser imidlertid ikke det samme bildet. For Nitos medlemmer har ledigheten tvert imot økt siden i fjor vår, da oljekrisa fikk mye oppmerksomhet i mediene.

Den gang hadde organisasjonen 1271 ledige. Nå i april var dette tallet steget til 2074. Antallet permitterte har også økt det siste året. Dessuten er flere langtidsledige enn før: I april i år er det mer enn dobbelt så mange som har vært ledige mellom 12 og 24 måneder enn for ett år siden.

Fakta

Ledige ingeniører:

• Nito er Norges største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer, med 83.000 medlemmer.

• Fra april til mai har de gjennomført en under­søkelse blant sine arbeids­ledige medlemmer, med 531 svar.

• Undersøkelsen spør blant annet om medlemmene er villig til å flytte på seg, om de har søkt jobber utenfor egen region og i andre bransjer, hva som skal til for å ta etter- og videreutdanning og om de har fått tilbud om jobb andre steder.

Frykter krisa undermineres

Nitos president Trond Markussen er redd regjeringen nå slipper taket i ledighets­kampen:

– For de langtidsledige er det tungt å høre at «nå går alt så mye bedre». Vi ser at totalt går ledigheten ned, men blant våre medlemmer øker ledigheten fortsatt. Regjeringen er for tidlig ute med å avblåse olje­krisa.

­Markussen er spesielt bekymret for de langtidsledige, hvor flere nå nærmer seg 104-ukersgrensen for å motta dagpenger og snart vil måtte gå over på sosialhjelp.

– Vi vet at jo fortere du kommer i jobb, jo lettere er det. Går du ledig over tid, blir det stadig tyngre å komme seg i jobb, og dyrere for samfunnet.

Han tror mytene om at oljeingeniørene vil ha høy lønn og ikke vil flytte på seg, er årsaken til at mange ikke får svar på jobbsøknader.

Er villige til å flytte på seg

En undersøkelse Nito har sendt til sine ledige medlemmer, viser at et flertall av ingeniørene er villig til å søke arbeid utenfor egen region, men de får ikke tilbudet:

57 prosent har søkt stillinger utenfor egen region, med mer enn to timers reisevei hver vei. 63 prosent sier de er villige til å ukependle. • 38 prosent sier ja til å bryte opp og flytte for å få nytt arbeid. 19 prosent sier «vet ikke».

94 prosent har ikke fått tilbud om jobb som krever flytting eller pendling. Kun 3 prosent har fått, men takket nei.

56 prosent sier det viktigste for at de skal kunne benytte seg av eventuelle etter- og videreutdanningstilbud, er at de får beholde dagpengene.

88 prosent har søkt jobb i en annen bransje.

Nito er bekymret for at kompetansen ingeniørene sitter på, nå kastes bort.

– I verste fall vil vi aldri få de langtidsledige i jobb. Dette er en alvorlig situasjon for den enkelte, deres nærmeste og for det norske samfunnet, sier Markussen.

Han mener grep nå må tas for å matche ledige olje­ingeniører med behovet som finnes ellers i samfunnet. I Nitos behovsanalyse fra januar i år svarte over halvparten av bedriftene at de vil ha behov for flere ingeniører i løpet av de neste tre årene, og en tredjedel at det er vanskelig å finne ingeniører med rett kompetanse.

Gi støtte til kurs

Nito har derfor sendt et bekymringsbrev til regjeringen hvor de ber om øke tiltakspakker for de ledige. Organisasjonen ber også om at det blir lettere å kombinere dag­penger og utdanning eller eventuelt gründervirksomhet.

Markussen tror det som trengs ofte er «litt tuning»: korte kurs for å kunne ta skrittet fra olja til for eksempel vann og avløp i kommunal sektor.

– Det er synd å ha nesten klar ingeniørkompetanse og samtidig bedrifter som trenger denne kompetansen, uten at de finner hverandre. Vi mister moment og sitter og betaler dagpenger til folk som kunne vært i jobb, sier han.

Også Tekna, som organiserer 72.000 ingeniører og realister, er bekymret for de langtidsledige:

– Oljekrisa er ikke over ennå. Vi ser tegn til at trendene har snudd og at det går bedre, men det går langsomt, sier Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg.

fridag@klassekampen.no

Lørdag 18. november 2017
UKVALIFISERT: Bent Arne Aasli har jobbet med vann og avløp siden han var 16 år. Nå mener regjeringen han ikke er kvalifisert til å gjøre jobben sin fordi han ikke har nok studiepoeng.
Fredag 17. november 2017
HASTER: Landet rundt må det nå kuttes ved syke­husene. Årsaken er krav om stadig effektivisering. Strikken strekkes for langt, mener Legeforeningen.
Torsdag 16. november 2017
REGNSKAP: Det er forskjeller i hvor mye ulike innvandrergrupper står for av skatteinntekter. Mens iranere i snitt betaler 94.300 kroner, står polakker for 70.800 skattekroner per hode.
Onsdag 15. november 2017
SJAU: Fjellstrand verft vil ikkje nytte permitterte arbeidarar til nye oppdrag. LO fryktar at verksemda vil kvitte seg med alle fast tilsette.
Tirsdag 14. november 2017
URO: I en fersk rapport varsler Nav om økende kløfter mellom fattig og rik. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige opp fra 7,7 til 9,3 prosent.
Mandag 13. november 2017
GÅR AV: Allerede i mars var Finans­departementet bekymret for omorganiseringen i SSB. Men Christine Meyer mener hun hadde mandat til å avskilte forskere. Nå fratrer hun stillingen.
Lørdag 11. november 2017
AU: Aldri før har KrF vore målt så lågt på Klassekampens barometer. Hareide håpar ny politikk skal ta KrF ut av skugganes dal.
Fredag 10. november 2017
VIL SNU: Sp-nestleder Anne Beathe Tvinnereim vil trosse asylforliket, myke opp asylpolitikken og finne en «praktisk løsning» for å hjelpe oktoberbarna.
Torsdag 9. november 2017
FISJONSKRAFT: To av tre finnmarkingar seier nei til tvangssamanslåinga med Troms fylke, men reforma stoppar ikkje. – Sp må få kink i nakken av å sjå seg så mykje bakover, seier Sanner.
Onsdag 8. november 2017
TAR FEIL: Sylvi Listhaug og Utlendingsdirektoratet tar feil om at det er trygt å returnere «oktoberbarna» til Afghanistan, fastslår Afghanistan-ekspert Arne Strand. Listhaug skal orientere om sikkerheten i Stortinget i dag.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk