Mandag 15. mai 2017
TÅLMODIG: Ingeniør Tarje Nyberg Karlsen søkte 30 jobber og ble innkalt på intervju til tre av dem.
Ledige ingeniører vil både flytte og søke i nye bransjer for å få jobb. Likevel øker antall ledige.
Krisa er ikke over for alle
Undersak

– Lett å falle utenfor

– Motivasjonen falt ganske tidlig, men du må bare holde det gående, sier Tarje Nyberg Karlsen.

Han jobbet fem år som ingeniør for oljeleverandørselskapet Aibel i Stjørdal, før han i august 2016 ble oppsagt da kontoret ble lagt ned. Deretter gikk han arbeidsledig i seks måneder. Han søkte jobber i flere bransjer, men fikk få napp.

– Det var ganske ydmykende og nedslående. Jeg fikk svært få intervjuer. Blant de 30 jobbene jeg søkte, ble jeg innkalt til tre intervjuer, sier Karlsen.

Han tror mytene hindrer mange arbeidsgivere fra å ta kontakt med ingeniører som har jobbet i oljen. Selv investerte han i et ukelangt kurs i grunnleggende vann- og avløpsteknikk for å vise at han kunne ta grep.

– Det funket, sier Karlsen, som dessuten flyttet hjem til Østlandet.

Resultatet ble fast jobb som vann- og avløpstekniker i Enebakk kommune. Han tror imidlertid det er fort gjort å ende som langtidsledig når man får avslag på avslag og hullet i CV-en vokser for hver dag som går:

– Arbeidsgiver tenker at «her er en person som ikke har klart å skaffe seg jobb på tre måneder, og det er kanskje ikke en person vi ønsker oss». Jeg vil anbefale arbeidsgivere å ta en ekstra titt, sier Karlsen.

«Det var ganske ydmykende»

Tarje Nyberg Karlsen, ingeniør

JOBB: Ledige ingeniører er villige til å flytte på seg, men får likevel ikke tilbud om jobb. Det viser en ny undersøkelse blant Nitos medlemmer.

ARBEID

Regjeringen mener oljekrisa er over og at pilene igjen peker oppover for Norge. Før helga spådde Finansdepartementet nedgang i arbeids­ledigheten, fortsatt økonomisk vekst og vekst i sysselsettingen. «Vi ser nå tendenser til at det verste er bak oss», sa finansminister Siv Jensen (Frp) i lørdagens Aftenposten.

Norges ingeniør- og teknologorganisasjon Nito ser imidlertid ikke det samme bildet. For Nitos medlemmer har ledigheten tvert imot økt siden i fjor vår, da oljekrisa fikk mye oppmerksomhet i mediene.

Den gang hadde organisasjonen 1271 ledige. Nå i april var dette tallet steget til 2074. Antallet permitterte har også økt det siste året. Dessuten er flere langtidsledige enn før: I april i år er det mer enn dobbelt så mange som har vært ledige mellom 12 og 24 måneder enn for ett år siden.

Fakta

Ledige ingeniører:

• Nito er Norges største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer, med 83.000 medlemmer.

• Fra april til mai har de gjennomført en under­søkelse blant sine arbeids­ledige medlemmer, med 531 svar.

• Undersøkelsen spør blant annet om medlemmene er villig til å flytte på seg, om de har søkt jobber utenfor egen region og i andre bransjer, hva som skal til for å ta etter- og videreutdanning og om de har fått tilbud om jobb andre steder.

Frykter krisa undermineres

Nitos president Trond Markussen er redd regjeringen nå slipper taket i ledighets­kampen:

– For de langtidsledige er det tungt å høre at «nå går alt så mye bedre». Vi ser at totalt går ledigheten ned, men blant våre medlemmer øker ledigheten fortsatt. Regjeringen er for tidlig ute med å avblåse olje­krisa.

­Markussen er spesielt bekymret for de langtidsledige, hvor flere nå nærmer seg 104-ukersgrensen for å motta dagpenger og snart vil måtte gå over på sosialhjelp.

– Vi vet at jo fortere du kommer i jobb, jo lettere er det. Går du ledig over tid, blir det stadig tyngre å komme seg i jobb, og dyrere for samfunnet.

Han tror mytene om at oljeingeniørene vil ha høy lønn og ikke vil flytte på seg, er årsaken til at mange ikke får svar på jobbsøknader.

Er villige til å flytte på seg

En undersøkelse Nito har sendt til sine ledige medlemmer, viser at et flertall av ingeniørene er villig til å søke arbeid utenfor egen region, men de får ikke tilbudet:

57 prosent har søkt stillinger utenfor egen region, med mer enn to timers reisevei hver vei. 63 prosent sier de er villige til å ukependle. • 38 prosent sier ja til å bryte opp og flytte for å få nytt arbeid. 19 prosent sier «vet ikke».

94 prosent har ikke fått tilbud om jobb som krever flytting eller pendling. Kun 3 prosent har fått, men takket nei.

56 prosent sier det viktigste for at de skal kunne benytte seg av eventuelle etter- og videreutdanningstilbud, er at de får beholde dagpengene.

88 prosent har søkt jobb i en annen bransje.

Nito er bekymret for at kompetansen ingeniørene sitter på, nå kastes bort.

– I verste fall vil vi aldri få de langtidsledige i jobb. Dette er en alvorlig situasjon for den enkelte, deres nærmeste og for det norske samfunnet, sier Markussen.

Han mener grep nå må tas for å matche ledige olje­ingeniører med behovet som finnes ellers i samfunnet. I Nitos behovsanalyse fra januar i år svarte over halvparten av bedriftene at de vil ha behov for flere ingeniører i løpet av de neste tre årene, og en tredjedel at det er vanskelig å finne ingeniører med rett kompetanse.

Gi støtte til kurs

Nito har derfor sendt et bekymringsbrev til regjeringen hvor de ber om øke tiltakspakker for de ledige. Organisasjonen ber også om at det blir lettere å kombinere dag­penger og utdanning eller eventuelt gründervirksomhet.

Markussen tror det som trengs ofte er «litt tuning»: korte kurs for å kunne ta skrittet fra olja til for eksempel vann og avløp i kommunal sektor.

– Det er synd å ha nesten klar ingeniørkompetanse og samtidig bedrifter som trenger denne kompetansen, uten at de finner hverandre. Vi mister moment og sitter og betaler dagpenger til folk som kunne vært i jobb, sier han.

Også Tekna, som organiserer 72.000 ingeniører og realister, er bekymret for de langtidsledige:

– Oljekrisa er ikke over ennå. Vi ser tegn til at trendene har snudd og at det går bedre, men det går langsomt, sier Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg.

fridag@klassekampen.no

Torsdag 18. januar 2018
KLATRAR: No skal Torbjørn Røe Isaksen lære seg inntektssida på statsbudsjettet. – Eg ser han gjerne som Høgre-leiar og statsminister i framtida, seier fylkesleiar.
Onsdag 17. januar 2018
GRUVESJOKK: Ola Elvestuen blir ny miljøminister, men Venstre får ikkje stoppa at omstridt gruveavfall går ut i Førde­fjorden. – Ikkje til å tru, seier Natur og Ungdom.
Tirsdag 16. januar 2018
FOTEN NED: Knut Arild Hareide meiner vi ikkje har råd til store skattelettar i åra som kjem. Regjeringserklæringa er ei av dei vagaste han har lese.
Mandag 15. januar 2018
TRYGD: Beza betalte 300.000 kroner til staten, men fikk ikke trygd da barna ble født, eller da han mistet jobben.
Lørdag 13. januar 2018
STANS: Unge Høgre innfører umiddelbar alkoholforbod på ubestemt tid etter Riise-saka. Ungdomspartia er delt om alkoholbruk på partisamlingar.
Fredag 12. januar 2018
SPLITTER: Samme uke som partisekretær Kjersti Stenseng gikk beinhardt ut mot Hans Kristian Amundsen, ble han i et lukket møte på Stortinget tatt varmt i forsvar av klubblederen for Aps stortingsansatte, Ingunn Yssen.
Torsdag 11. januar 2018
STASING: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) takka for maten under NHOs gallamiddag. I same slengen lova han ei heilt ny reform.
Onsdag 10. januar 2018
BREMS: Selv om norsk økonomi går bedre, bør ikke arbeidstakerne forvente et bedre lønnsoppgjør i år. Det mener flere topper i norsk næringsliv.
Tirsdag 9. januar 2018
UROLIG: Sysselsettingsandelen i be­folkningen kryper stadig nedover. NHO-direktør Kristin Skogen Lund mener det er på tide å se på hvordan velferdsordningene fungerer.
Mandag 8. januar 2018
OPPRUSTING: I 2018 skal USA bruke nesten 40 milliarder norske kroner på å avskrekke Russland. Norge spiller en stadig større rolle i planene.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk