Klassekampen.no
Lørdag 13. mai 2017
Jubilerer: Forfatter og poet Niels Fredrik Dahl fylte 60 år denne uka. For ham er diktet en måte å kommentere virkeligheten på. Diktet kan stupe inn i det som er, sier han.
Forfatteren Niels Fredrik Dahl fylte 60 år denne uka. Forlaget har samlet forfatterens siste diktsamlinger i ett bind:
Litteratur som livredning
Selv om det ikke er plass til poesi i politikken, er det i hvert fall plass til politikk i poesien, sier Niels Fredrik Dahl.

bøker

– For meg har litteraturen vært livreddende og et sted hvor jeg har kunnet gå med mitt eget alvor, sier Niels Fredrik Dahl.

Denne uka fylte forfatteren, som har et mangslungent forfatterskap på samvittigheten, 60 år. Niels Fredrik Dahl har operert i en rekke ulike litterære sjangere som lyrikk, noveller, skuespill og romaner. Nå lanserer forlaget Oktober de tre seineste diktsamlingene hans og et nyskrevet dikt i ett bind med tittelen «Dette er et stille sted». Det er neppe tilfeldig, for mye tyder på at lyrikken står forfatteren nær.

Fakta:

Niels Fredrik Dahl:

• Norsk forfatter og journalist, født 1957.

• Debuterte i 1988 med diktsamlingen «I fjor var litt av en natt».

• Står også bak romanene «I fjor sommer» (2003) og «Herre» (2009).

• Fikk Brageprisen for romanen «På vei til en venn» i 2002.

• Gift med forfatteren Linn Ullmann.

• Er aktuell med boka «Dette er et stille sted».

Poesi og politikk

Dahl debuterte i 1988 med diktsamlingen «I fjor var litt av en natt», og som redaktør i Lyrikkbokklubben gikk han i bresjen for å bringe poesien til et bredere publikum.

– Tenker du på deg selv først og fremst som en poet?

– Det er ganske enkelt, egentlig. Skal jeg skrive dikt, setter jeg meg til for å skrive dikt. Skal jeg skrive prosa, så er det det jeg setter meg til for å gjøre. Det er to helt forskjellige øvelser. Forskjellige rom, forskjellige tidsbegrep. All skriving krever selvfølgelig en erkjennelse allerede fra start om hva det er jeg setter meg ned for å gjøre. Akkurat nå arbeider jeg på en roman.

En av diktsamlingene som nå gis ut på nytt, er «Antecedentia» fra 1995. Mange av diktene er ispedd politiske og historiske referanser. For Dahl er diktet en måte å kommentere virkeligheten på.

– Poesi handler om å være her i denne verden, og et dikt kan stupe inn i det som er.

– Er du en politisk forfatter?

– Det jeg har forsøkt å vise med noen av disse diktene, er at det også kan være plass til det politiske i lyrikken. Selv om det ikke er plass til poesi i politikken, er det i hvert fall plass til politikk i poesien. Men det er like begrensende å si at jeg ikke er en politisk forfatter som å si at jeg er det.

Samtidig er det ikke vanskelig å finne dikt av Dahl med samfunnskritiske undertoner, som for eksempel disse linjene fra et av diktene i «Antecedentia»

«Jeg står ved siden av Sinead O’Connor ved en bardisk i snøfattige Oslo. Jeg er kledd i en dress designet i Norge, fotografert i New York, sydd på Sri Lanka av slaver og barn.»

Dahl forteller at diktet tar opp en problemstilling som alltid har vært sentral for ham.

– Det faktum at min eksistens i verden uløselig er knyttet til at jeg er en hvit nordeuropeer, har vært et dilemma for meg helt siden jeg som ung leste «En illojal europeers bekjennelser» av Jan Myrdal.

Pennen som levebrød

Dahl forklarer at det var mange årsaker til at han selv bestemte seg for å bruke pennen til å skaffe seg et levebrød, men han trekker fram skjellsettende leseopplevelse fra ungdomsskolen som viktig.

– Jeg husker fremdeles da jeg leste boka «Anne» av forfatteren Paal-Helge Haugen. En framsynt lærer hadde gått til anskaffelse av den som klassesett i sjuende klasse. Den minnet ikke om noe av det jeg hadde lest tidligere, og da jeg skjønte hva Haugen gjorde med teksten, åpnet det seg opp et helt nytt rom for meg.

Veien inn i forfatteryrket gikk også via en ikke ukjent adresse på Oslo vest, nærmere bestemt Hjelms gate 3. Her har en gammel trebygning helt siden 1970-tallet huset ulike radikale, politiske og kulturelle miljøer.

I denne bygningen hadde også kretsen rundt tidsskriftet «Dikt og datt» tilhold. Den unge Dahl ble en del av denne kretsen, og her møtte han forfatterprofiler som Jón Sveinbjørn Jónssons, Inger Elisabeth Hansen, Lars Saabye Christensen og Tor Ulven.

– Dette miljøet var viktig for meg, sier han.

– Sterke linjer

Viktig var også forfatteren og litteraturforskeren Georg Johannesen.

– Jeg lærte meg verselinjene utenat fordi de var så sterke. Jeg tenkte at slik vil også jeg skrive. Jeg kan ikke si at jeg den gangen forsto en linje som «Kalenderen er den eneste boka jeg gjerne skulle ha skrevet», men den trakk meg til seg. Litteraturen lever jo der, i spennet mellom det som lar seg gripe og det som ikke lar seg gripe.

Som 17-åring oppdaget Dahl den amerikanske beatlitteraturen, og forfattere som Jack Kerouac og Allen Ginsberg har en spesiell plass hos Dahl. Dette var forfattere som ikke gikk av veien for å eksperimentere med både litteratur og rusmidler.

– I ettertid tenker jeg at det viktigste jeg lærte av dem, var at det var mulig å rydde seg et rom for den egne stemmen, at de tok den plassen de trengte, at de sa: Nå er det dette som gjelder, nå er det slik det danses. Men den gangen er jeg redd for at jeg var mer opptatt av livene de levde enn av ordene de skrev. Jeg satt selv ettertrykkelig fast i kunstnermyten, jeg levde i en slags tro på at det var jeg som var diktet, at bare jeg brant så tok språket også fyr. Det gjorde meg til en selvsentrert og nærsynt forfatter, og sånn sett er det naturlig at de to første diktsamlingene mine ikke er med i «Dette er et stille sted».

Større plass til kjærlighet

Kjærligheten synes å ha fått en større plass i Niels Fredrik Dahls seineste bøker. Det kommer tydelig fram i diktsamlingen «Vi har aldri vært her før» (2011), men også i den kritikerroste romanen «Herre» fra 2009, som skildrer trekantforholdet mellom Bernhard Herre, Camilla Collett og Johan Sebastian Welhaven.

– Jeg har da alltid skrevet om kjærlighet, sier Dahl.

Samtidig medgir han at vi i romanene «Journalisten» og «På vei til en venn» støter på skikkelser som har vanskelig for å leve i sosiale relasjoner.

– Det er vel et modus operandi jeg har forsøkt å komme meg bort fra, og det henger også sammen med en privat historie.

Dahl er gift med journalisten og forfatteren Linn Ullmann og legger ikke skjul på at hun har påvirket forfatterskapet hans.

– Jeg har levd med en forfatter i 20 år som jeg også har lært utrolig mye av. Linn skriver en prosa som jeg bare kan strekke meg etter, og vi har en kontinuerlig samtale om det å skrive og det å lese. Det har vært svært betydningsfullt.

Den nybakte 60-åringen avslører også litt om den nye boka han er i gang med. Og det er tydelig at Dahl nå vil bidra til å holde liv i virkelighetsbølgen som har preget norsk litteratur.

– Nå arbeider jeg med en roman som tar utgangspunkt i forholdet mellom meg og min mor. Iris Murdoch snakker om å se på virkeligheten med et rettferdig og kjærlig blikk. Det er noe å strekke seg etter. Det er min oppgave. Forfattere skriver nødvendigvis alltid om virkeligheten. Det er deres eneste oppgave og deres eneste mulighet. Det begynte ikke med Knausgård, men med Sappfo, kanskje, eller Montaigne, eller Virginia Woolf, eller Proust, eller Emily Dickinson, eller Amalie Skram, eller August Strindberg. Det er umulig å si når det begynte, men helt sikkert er det at debatten Aftenposten satte i gang om den såkalte virkelighetslitteraturen har vært forstemmende fordi den verken har handlet om virkelighet eller litteratur.

dageivindl@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 13. juni 2017 kl. 13.41

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk