Lørdag 13. mai 2017
Flagger: Abid Raja heiser flagget hjemme i hagen på Ekeberg i Oslo og er nøye med å holde det unna bakken. Som guttunge fikk han gå i skolens flaggborg: – Med mine små pinglearmer var det så vidt jeg klarte å holde flagget oppe fra grusen, sier han.
Det eneste som kan true 17. mai, er om barneskolene velger å ikke delta i feiringen:
Ja, vi elsker barnetoget
Truet: Norges første tospråklige klasse ble truet av nynazister. I midten lærer Karin Myhre. Abid Raja står til høyre for henne.
Antirasisme: I 1984 gikk Sagene-elevene i flaggborgen med slagordet «17. mai for alle». Foto: NTB Scanpix
Gikk med: Utenriksminister Knut Frydenlund gikk i 17. mai-tog sammen med barna fra Sagene skole i 1983. Skolen, som hadde et stort antall fremmedspråklige elever, hadde mottatt trusler fra nynazister, derfor deltok flere politikere i toget sammen med Sagene-barna. foto: NTB Scanpix
BLI MED! Det er viktigere enn noen gang å gå i barnetog og feire 17. mai, mener Abid Raja. Da han var åtte år, truet ny­nazister med å utløse en bombe dersom skolen hans gikk i toget. Likevel har han bare gode minner fra nasjonaldagen.

17. mai

Det snør i hagen til stortingsrepresentant Abid Raja (V) seks dager før 17. mai. Iført Oslos jubileumsdrakt, som han har tatt på til ære for fotografen, fryser han ikke. Den gir akkurat den varmen som trengs for en som liker å være ute i all slags vær 17. mai Og det liker Abid Raja.

– Jeg føler en genuin, ekte kjærlighet til den dagen. Jeg tror ikke du kan kjenne den følelsen dersom du ikke har opplevd den som barn, sier Raja.

Hans sterkeste 17. mai-minne var da han gikk i flaggborgen for Sagene skole i Oslo.

– Jeg var så stolt. Det var stort å heve flagget foran slottet. Jeg husker fortsatt hvor tungt det var. Med mine små pinglearmer var det så vidt jeg klarte å holde flagget oppe fra grusen, sier Raja og ler.

Fakta

Terrorfare 17. mai?

• Etter flere terrorangrep i Europa oppjusterte Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i april trusselnivået mot Norge fra «mulig» til «sannsynlig».

• Samtidig mener Politi­direktoratet at de tiltakene som er iverksatt, kompenserer for det forhøyede trusselnivået som PST nå har satt.

• Politiet over hele landet understreker at de gjør det de kan for å beskytte befolkningen og forhindre eventuelle hendelser i Norge 17. mai.

• I Oslo innebærer det blant annet «økt volum på politi­tjenesten», i tillegg til enkelte avsperringer av sentrumsgater.

Kilde: Politidirektoratet og NRK

Husker bare glede

Det er på ingen måte gitt at Abid Raja skal ha gode minner fra 17. mai. Norskpakistaneren gikk i Norges første tospråklige klasse på Sagene skole. I 1983 truet nynazister fra Nasjonalt folkeparti med å utløse en bombe dersom Sagene-elevene gikk i 17. mai-toget. Det ble starten på en hatkampanje mot skolen som strakte seg over to år: «Alle som ikke er av GERMANSK RASE blir utryddet», «Vi sprenger skolen»,«Det vil flyte blod, svart blod». Truslene kom per telefon og brev. Fire medlemmer av Nasjonalt folkeparti ble i 1984 dømt for drapstrusler og nazistisk propaganda.

Men i 1983 avslo politiet fra å stille sikkerhetstiltak for skolen 17. mai. Det var ønske om å dysse det hele ned. Dermed avlyste lærerne feiringen, fordi de ikke kunne garantere for barnas sikkerhet.

Da dette ble lekket til mediene, ble det helomvending. Knut Frydenlund og Gro Harlem Brundtland var blant politikerne som meldte seg til å gå sammen med elevene i toget. Sagene skole mottok hyllest og applaus gjennom hele byen.

– Hvordan opplevde du det?

– Som barn er du barn, sier Raja og drar på det.

– Jeg husker hvor stolt jeg var i toget. Jeg husker også at det var en del rasisme og litt snakk hos foreldrene. Men for å være helt ærlig, så har jeg ingen dramatiske minner. Det morsomste var gleden i skolegården etterpå når jeg fikk kaste ringer på colaflasker og spise is, sier Raja og smiler bredt.

Men så blir han alvorlig.

– Vi må fortsette å la barn oppleve gleden ved 17. mai. Der har vi voksne et ansvar. Hvis vi voksne lar oss kue av frykten, kan barna gå glipp av det viktigste minnet i sitt liv, sier Raja.

NRK Dagsrevyen brakte i forrige uke en reportasje om foreldre som frykter terror under 17. mai-feiringen i år. To forhold bidrar til frykten: Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har oppjustert trusselnivået mot Norge fra «mulig» til «sannsynlig». Terrorgruppa IS har oppfordret til angrep på helligdager og merkedager.

Samtidig forsikrer politiet at folk ikke har grunn til å være redde. I en pressemelding fra Politidirektoratet heter det at tiltakene som er iverksatt «kompenserer for det forhøyede trusselnivået».

Raja er ikke i tvil om at barna hans skal gå i barnetoget. Samtidig forstår han at foreldre kjenner på et ubehag.

– Bare å tenke tanken på at noen vil ramme små barn, er veldig uhyggelig. Sånn er det å være foreldre. Vi bekymrer oss. Men det må ikke gå ut over den tilliten og de frihetene vi har i samfunnet, sier Raja.

Han understreker at han ikke ønsker å underspille den økte terrorfaren i Europa.

– Ja, det er terrorfare, men skal vi slutte å leve livene vår? Bombetrusselen mot barneskolen min gikk sikkert hardt inn på foreldrene mine, men jeg husker bare glede. Vil du at barna dine skal gå glipp av glede på 17. mai? Nei, jeg synes du skal ta på deg finstasen og hylle demokratiet vårt og friheten vår, sier Raja.

En progressiv nasjonalisme

Historien om bombetrusselen mot Sagene skole 17. mai 1983 er også en fortelling om hvordan grunnlovsfeiringen ble forandret og fornyet.

– Trusselen mot barnetoget ga feiringen en ny og progressiv betydning. Den ble viktig for en ny generasjon som ikke identifiserte seg med nasjonalismen til krigsgenerasjonen, sier Ånund Brottveit, forskningssjef ved Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (Kifo). Ifølge Brottveit ble det et poeng å bruke 17. mai til å bevise at mangfold ikke behøver å bety konflikt og utrygghet.

Utover 1990- og 2000-tallet ble det naturlig med minoritetsrepresentanter i landets 17. mai-komiteer. Kifos forskning viser også en oppsiktsvekkende høy oppslutning om feiringen blant innvandrere. Bare 12 prosent av ikke-vestlige innvandrere lar være å feire dagen. Tilsvarende tall for majoritetsbefolkningen er 11 prosent.

17. mai preges også av en enorm dugnadsinnsats. Forankringen i lokalsamfunn og skole gjør feiringen fleksibel og levedyktig.

– Det er landets største dugnad. Lokale komiteer og skolene gjør det samme de har gjort i alle år. Lokalsamfunnet oppdager seg selv hver 17. mai, sier Brottveit, som tror feiringen ville vært mye mer sårbar dersom den var toppstyrt.

Dugnadsinnsatsen er også oppsiktsvekkende høy. 64 prosent av majoritetsbefolkningen har hatt en frivillig oppgave 17. mai. For minoritetsbefolkningen fra Afrika og Asia er tallet 50 prosent. Innvandrere fra Europa slutter opp i mindre grad. Forskerne snakker om 17. mai-paradokset: Det er både en norsk og en unorsk dag. Informanter fra Afrika og Asia trekker fram det spesielle med en dag der nordmenn tør opp og er ute i gatene. Noen vektlegger også at de er glade for å feire en frihet de ikke hadde i hjemlandet.

Blandede nasjonalfølelser

Frykten for islamistisk terror og et polarisert Europa utfordrer den hjemlige 17. mai-idyllen. Vil disse faktorene bidra til å dempe 17. maifeiringen framover? Vi spør første­amanuensis ved Nasjonalbiblioteket Anne Jorunn Kydland. Hun forsker på sang og er medforfatter av boka «Historien om ‘Ja, vi elsker’».

– Dypest sett tror jeg ikke at 17. mai-feiringen kan trues, så lenge vi holder på de fredelige, og for Norge unike, festformene, sier hun.

– I krisetid har en sang som «Ja, vi elsker» fungert samlende, et uttrykk for felles følelser og meningsfylde. Jøden Herman Sachnowitz forteller om en situasjon i Auschwitz da fangene måtte reise seg og synge, og de valgte «Ja, vi elsker», forteller hun.

– I et mer polarisert Europa, blir nasjonalismen stadig mer diskreditert. Gir det grunn til å dempe 17. mai-feiringen?

– Dessverre har ordet nasjonalisme fått negativ valør, ensbetydende med usunn selvhevdelse og forakt for alt fremmed. Norsk nasjonalfølelse og fedrelandskjærlighet har historisk sett vært preget av en mer demokratisk karakter enn det mange andre land kan vise til. Kampen for frihet og selvstendighet vokste fram nedenfra gjennom en folkelig venstrebevegelse, sier Kydland og understreker at det ikke er selvsagt at arven videreføres på den gode måten.

– Man må om og om igjen besinne seg på hva feiringen fylles av, herskelyst og vinnertrang eller solidaritetstankegang og takknemlighet, sier Kydland, som tror festformen Norge praktiserer 17. mai, kanskje har bidratt til at fellessang og tog er blitt naturlige uttrykk for empati og takknemlighet. Hun viser til at 200.000 mennesker samlet seg på Rådhusplassen etter terrorhandlingene 22. juli 2011.

– Da begynte allsangen å duve gjennom mengden. Fordi tusenvis kunne «Ja, vi elsker» utenat, ble den sunget, sier hun.

Utøya-generasjonen

Ånund Brottveit ved Kifo har også reflektert over om responsen etter 22. juli har en sammenheng med nordmenns 17. mai-erfaring. Han er spent på i hvilken grad Utøya-generasjonen vil bidra til å fornye 17. mai.

– Hva kan true 17. mai?

– Det må være om barneskolene velger å ikke delta i feiringen, sier Brottveit.

aseb@klassekampen.no

martina@klassekampen.no

Fredag 22. september 2017
MISNØYE: Aldri før har så mange Nav-brukere vært misfornøyd med oppfølgingen fra Nav. Så langt i år har det kommet nær 10.000 klager på servicen, dobbelt så mange som i hele 2015.
Torsdag 21. september 2017
DOBLER: Forsvaret innrømmer at de aldri skulle kjøpt de omstridte traktorene. Likevel utløser de nå en opsjon og kjøper dobbelt så mange traktorer – stikk i strid med faglige anbefalinger.
Onsdag 20. september 2017
INTRIGAR: Fylkesordførar og Giske-venn Tore O. Sandvik meiner skuffa Ap-rådgivarar er anonyme intrigemakarar. – Nokon må tøyla rådgivarane, seier han.
Tirsdag 19. september 2017
STILLE I FJØSET: Tidlegare Ap-topp Helga Pedersen meiner partiet må innsjå at dei ikkje nådde gjennom med distrikts­politikken.
Mandag 18. september 2017
NÅR UT: Regjeringen har nådd millioner av potensielle asylsøkere med skremme­budskap via Facebook, hørespill og tegneserier. Å framstille nordmenn som rasister er ett av virkemidlene som brukes.
Lørdag 16. september 2017
PÅ STEINGRUNN: KrF må stå ved det partiet lova før valet, meiner fleire av partiets talent. No byrjar kampen om framtidas KrF.
Fredag 15. september 2017
CV: Høgare utdanning og erfaring frå offentleg sektor og organisasjonslivet kjenneteiknar det store fleirtalet av Aps stortingsrepresentantar. Politikarar frå privat sektor er ein minoritet.
Torsdag 14. september 2017
ENIGE: KrFs vippeposisjon kan bety et politisk skifte i velferds­politikken. Nå er de klare for å gå sammen med Rødt om å stanse veksten i kommersielle velferds­selskaper.
Onsdag 13. september 2017
BYGDEOPPRØR: Ap taper stort i distriktene. En rekke fylkesledere mener partiet har inngått for mange forlik med de borgerlige.
Tirsdag 12. september 2017
UENIGHET: Det blir oppvask i Arbeiderpartiet etter det dårligste valget på 16 år. Flere kilder forteller om sand i partiets valgkampmaskineri.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk