Lørdag 13. mai 2017
Spent på snømann-effekt: Stine Helgeland i Norsk filminstitutt håper at filmen «Snømannen» vil gjøre Norge enda mer attraktivt som innspillingsland.
Siden 2008 har antall steder i Europa som har ordninger for å trekke til seg filmproduksjoner økt fra 12 til 26:
Kamp om filmprosjekter
Bård Folke Fredriksen
Norge kan ta imot inntil fire produksjoner på størrelse med filmen «Snømannen» hvert år, ifølge en ny rapport. Til uka skal Norsk filminstitutt prøve å lokke til seg produsenter i Cannes.

film

I fjor var det stor oppstandelse i norske medier da storfilmen «Snømannen» ble spilt inn i Oslo med Michael Fassbender i hovedrollen.

«Snømannen» var den første produksjonen som fikk støtte fra regjeringens nye insentivordning for film. I fjor tok filmen nesten hele potten på 45 millioner kroner.

Rammen er økt til 56 millioner i år, men Norge har kapasitet til å ta imot flere filminnspillinger og bør gjøre pengepotten større, ifølge en ny rapport fra Olsberg SPI.

Den ble bestilt av Norsk filminstitutt og var klar tidligere i år, men ble nylig offentliggjort av det britiske konsulentselskapet. Ifølge rapporten kan norsk filmbransje håndtere fire produksjoner på størrelse med «Snømannen» i året.

Insentivordningen skal gjøre det attraktivt å spille inn film og tv-serier i Norge, ettersom produsenter kan få refundert inntil 25 prosent av kostnadene de har i forbindelse med innspilling.

– Hvis «Snømannen» blir en suksess, tror jeg man virkelig vil se potensialet i insentivordningen og Norge som innspillingsland, sier Stine Helgeland, avdelingsdirektør for kommunikasjon, innsikt og internasjonale forhold i Norsk filminstitutt.

Fakta

Insentivordningen:

• Insentivordningen for film- og serieproduksjoner ble lansert av regjeringen i 2016.

• Ordningen skal bidra til å øke antall internasjonale film- og serieproduksjoner i Norge.

• Gjennom insentivordningen kan filmprodusenter få refundert inntil 25 prosent av godkjente kostnader i forbindelse med innspilling i Norge.

• I år er potten på 56 millioner kroner. Sju prosjekter har allerede fått støtte, og ny søknadsfrist er 14. september.

Ga 143 årsverk i fjor

Målet med å få flere internasjonale filmer og serier til Norge er blant annet å fremme norsk kultur, historie og natur og å øke kunnskapen i den norske filmbransjen.

De to filmene som fikk penger fra insentivordningen i Norge i fjor, «Snømannen» og «Downsizing», har begge premiere til høsten. Rapporten fra Olsberg SPI viser noen umiddelbare effekter av ordningen:

De to filmene sørget for sysselsetting av 143 årsverk i norsk filmbransje i fjor.

Rundt 500 norske innbyggere hadde større eller mindre jobb på de to filmene.

Til sammen la filmene igjen omtrent 200 millioner kroner i Norge, i kjøp av varer, tjenester og arbeidskraft.

Helgeland tror at insentivordningen har gjort Norge mer attraktivt som innspillingssted.

– Vi har ikke hatt mange filmer på størrelse med «Snømannen» og «Downsizing» i Norge før. Da må vi vel tilbake til 1970-tallet da «Star Wars» ble filmet på Finse, sier hun.

Sju har fått støtte i år

Så langt i år har sju av åtte søkere fått innvilget tilskudd fra ordningen. Blant dem er det både kinesiske, britiske og amerikanske produksjoner som har valgt å legge deler av innspillingen til Norge.

Nå har Norsk filminstitutt utvidet søknadsfristen til 14. september, ettersom det fortsatt er penger igjen i potten.

Til uka skal Norsk filminstitutt og filmkommisjonene promotere ordningen under filmfestivalen i Cannes som åpner på onsdag.

– Vi inviterer blant annet til mottakelse på den skandinaviske standen sammen med Island og Finland som også har insentivordninger, forteller Helgeland.

Olsberg SPI skriver i rapporten at konkurransen om filmproduksjoner øker: Siden 2008 har antall insentivordninger i Europa økt fra 12 til 26. Flere er trolig på trappene.

– Ordningen er en slags inngangsbillett for å bli et land man vurderer som location. Vi får høre om og om igjen, særlig fra Hollywood, at produsenter ikke engang vurderer land som ikke har en insentivordning, sier Helgeland.

– Viktig med forutsigbarhet

Truls Kontny, leder i Norsk filmkommisjon, skal også til Cannes for å markedsføre Norge og insentivordningen. Filmkommisjonene har ansvar for å tilrettelegge for filmproduksjoner i Norge, og Kontny forteller at etterspørselen stiger.

Han sier at det høres riktig ut at Norge i dag har kapasitet til fire produksjoner på størrelse med «Snømannen», men håper at det blir flere på sikt. Kontny mener at ordningen må endres slik at alle som kvalifiserer til den automatisk får støtte. I dag deles pengene ut etter et førstemann til mølla-prinsipp.

– Det er viktig at ordningen er forutsigbar. Det at det er usikkert om produsentene får nyte godt av ordningen eller ikke, kan gjøre den mindre konkurransedyktig, sier han.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) har tidligere signalisert at det ikke er aktuelt å finansiere en automatisk refusjonsordning. Statssekretær Bård Folke Fredriksen (H) vil heller ikke svare på om de vil øke potten neste år.

«Vi ser at dette er en ordning med stort potensial. I 2017 økte derfor regjeringen potten til insentivordningen med 10,8 millioner kroner», skriver Fredriksen i en e-post.

Han sier at departementet synes insentivordningen har fått en veldig god start.

«Men ordningen er fortsatt relativt ny. Vi må videreutvikle ordningen over tid ut fra de erfaringene vi gjør oss underveis», skriver statssekretæren.

mari.vollan@klassekampen.no

Lørdag 27. mai 2017
For ett år siden var det ikke mange som snakket om «fake news». Nå går varsellampene for «fake science».
Fredag 26. mai 2017
Forlagsredaktør Trygve Riiser Gundersen mener kulturjournalistikken har kapitulert for klikkøkonomien. – Den offentlige samtalen om bøker er i fullt forfall.
Onsdag 24. mai 2017
Medieekspert Trygve Aas Olsen tror kulturjournalistikken må bli mer konfliktorientert og følelsesbetont for å lykkes på nett. Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås mener den er kjedelig, snever og dessuten dårlig skrevet.
Tirsdag 23. mai 2017
Leserne viser liten interesse for anmeldelser og annet tradisjonelt kulturstoff på nett. Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim tror kulturjournalistikken må ta nye grep for å overleve.
Mandag 22. mai 2017
Kunstnernettverk forener krefter for å verne om opphavsretten og krever endringer i regjeringens forslag til ny åndsverklov.
Lørdag 20. mai 2017
På en skjerm kan journalistene i Amedias 62 aviser selv følge med på hvor mange salg sakene deres har utløst. Kultur og politikk havner langt ned på lista.
Fredag 19. mai 2017
Høyre- og Frp-velgere stoler ikke på ­Klassekampen, viser funn fra spørre­undersøkelsen Norsk Medborgerpanel. Medie­forsker mener en «Fox News-­effekt» kan gi grunn til be­kymring.
Torsdag 18. mai 2017
Da Kvikkas overtok ansvaret for ut­deling av lørdags­aviser, ble redaksjonene nedringt av sinte abonnenter. Nå er feilmarginen nede i 3–4 promille.
Tirsdag 16. mai 2017
– Vi får sjansen til å visualisera samisk mytologi, seier produsent Khalid Mai­mouni. «Sáve» har fått støtte som verdas første store samiske barnefilm.
Mandag 15. mai 2017
En fordel med kristendommens drøm om paradis er at man erkjenner at det er et uoppnåelig ideal, mener Kristin Aavitsland.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk