Fredag 12. mai 2017
IKKE GODT NOK: Dagens norske luftvernsystem Nasams 2 er ikke tilstrekkelig for å forsvare Forsvarets baser mot fiendtlige angrep fra taktiske ballistiske missiler. Her fra øvelsen Sølvpil på Andøya. Foto: Martin Mellquist, Forsvaret
• Hemmelig dokument avslører total mangel på luftvern • Luftforsvaret foreslår dramatisk grep
Ber om rakett­skjold
Undersak

Derfor er rakett-skjoldet omstridt

Hva er rakett­skjoldet?

Rakettskjoldet går under mange navn. Nato kaller disse systemene Ballistic Missile Defence – ballistisk missilforsvar. Ballistiske missiler skiller seg fra blant annet lavtgående kryssermissiler ved at de når stor høyde – mange av dem utenfor atmosfæren – før de så går bratt ned mot målet.

For enkelhets skyld har vi valgt å bruke ordet rakett­skjold, men det er egentlig litt upresist. Moderne langdistansevåpen kalles gjerne missiler fordi de kan styres etter at de er skutt ut, mens en rakett ikke kan styres etter at den er fyrt av.

Det systemet som Nato bygger opp i Europa, og som Norge vurderer å bli en del av, er rettet mot ballistiske missiler. Det er altså fjernstyrte våpen, som skytes opp i store høyder før de styres ned mot målet.

Rakettskjoldet består av tre deler:

Radarer som kan oppdage missiler som angriper

Egne missiler som kan skyte ned (eller «avskjære») angrepet.

En kommandosentral som er i stand til å koordinere radarer og missiler.

Systemet består av svært komplisert teknologi som må fungere på få minutters varsel. I fagmiljøene hersker det uenighet om rakettskjoldet egentlig er effektivt: Det er vanskelig å skyte ned selv missiler som beveger seg i en forutsigbar bane, og moderne missiler vil være mye vanskeligere å ta, fordi de kan skifte kurs for å hindre nettopp nedskyting.

• Hvorfor er rakettskjoldet kontroversielt?

Både russiske og kinesiske myndigheter har reagert på amerikanske rakettskjold, både i Europa og i Asia. Årsaken er at de to atom­våpenstormaktene frykter at USA på sikt vil utvikle mer avanserte systemer, som igjen kan true balansen mellom atomvåpenmaktene.

Under den kalde krigen nådde stormaktene en likevekt – også kalt mad (mutually assured destruction, gjensidig garantert ødeleggelse). Strategien på begge sider gikk ut på å sørge for at stormaktene aldri ville bli angrepet, fordi de da ville svare med sine egne atomvåpen og legge angriperens hjemland i grus. Dette blir kalt andreslags­evnen.

Både Russland og Kina er motstandere av rakettskjoldet, og argumenterer med at USAs forsvar mot ballistiske missiler kan frata de andre atomstormaktene andreslagsevnen.

Russland bruker nå Natos rakettforsvar til å rettferdiggjøre utvikling av nye og mer avanserte atomvåpenmissiler.

RAKETTSKJOLD: Grafikken er en svært forenklet framstilling av to ulike typer missilforsvar. Det ballistiske missilet når svært høyt, og må derfor oppdages, spores og skytes ned med andre systemer enn kryssermissilen, som har en mye lavere makshøyde. Klikk på grafikken for større versjon
DILEMMA: Norge må enten bli med i Natos rakettskjold, eller skaffe sitt eget. I et gradert dokument beskriver Luftforsvaret enorme hull i dagens luftvern.

FRAMTIDAS FORSVAR

Klassekampen kan for første gang dokumentere at Luftforsvaret vil ha et rakettskjold i Norge.

I en hemmeligstemplet rapport fra Luftforsvaret slås det fast at Forsvaret i dag ikke er i stand til å beskytte Norge mot angrep fra missiler og presisjonsstyrte bomber. Dagens luftvern beskrives som «begrenset», med for liten størrelse og for kort rekkevidde.

Dette gjør de norske flystasjonene, som i framtida skal bli base for Norges nye kampfly F-35, til enkle mål. Luftforsvaret konkluderer derfor med at Norge har to valg: bli med i Natos omstridte rakettskjold, eller skaffe et eget nasjonalt rakettskjold.

Dermed havner norske politikere i skvis. Et eget norsk rakettskjold vil bli ekstremt dyrt. På den andre sida har Natos rakettskjold blitt kritisert for å drive fram et nytt atomvåpenkappløp.

Russland har varslet en svært skarp reaksjon dersom Norge blir med i Natos kontroversielle rakett­skjold, og har tidligere sagt at det vil ha «katastrofale konsekvenser».

Fakta

Norges vei mot rakettskjoldet:

• I 2010 vedtok Nato et felles rakettskjold for beskyttelse mot taktiske ballistiske missiler.

• Den rødgrønne regjeringen og daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) hadde i årene før uttalt seg kritisk til norsk deltakelse i rakettskjoldet.

• I 2014 ble Norge en del av Nato-forumet Maritime Theater Missile Defence Forum, som jobber med å etablere et sjøbasert rakettskjold.

• Regjeringen har satt ned et utvalg bestående av eksperter fra Forsvarets forskningsinstitutt og det amerikanske forsvarets missilforsvarsbyrå for å se hva Norge kan bidra med til rakettskjoldet. Utvalget skal levere sine anbefalinger ved utgangen av året, og saken er forventet å komme på regjeringens bord i midten av 2018.

«Sannsynlig mål»

Den graderte rapporten Klassekampen har fått tilgang til, er Luftforsvarets innspill til utbyggingen av Evenes. Flystasjonen skal bli hovedbasen for kampflyene i Nord-Norge.

Et missilangrep «kan forventes i en innledende fase av et strategisk overfall på Norge, og kampflybasene er sannsynlige mål», heter det i dokumentet.

Basert på E-tjenestens etterretning trekkes såkalte taktiske ballistiske missiler (TBM) fram som en stor og ny trussel.

«E-grunnlaget i denne utredningen tilsier at fremtidig luftvernstruktur bør ha egen kapasitet mot TBM, eller bidra med systemer til Natos BMD-arkitektur for å møte slike trusler», skriver Luftforsvaret.

BMD er Natos forkortelse for rakettskjoldet, omtalt som Ballistic Missile Defence. Dette er et system som har som mål å skyte ned fiendtlige ballistiske missiler i lufta (se sidesak).

Truer med atomopprustning

Problemene med manglende luftvern gjelder ikke bare for Evenes. Også Ørlandet, som blir hovedbasen for Norges nye kampfly, mangler skikkelig luftvern.

«Størrelsen på den bakkebaserte luftvernstrukturen i Norge er begrenset (...) Antallet objekter som behøver luftvernbeskyttelse er vesentlig større enn antall luftvernstridsgrupper og eventuelle lufttrusler møtes av ett luftvernsystem», skriver Luftforsvaret.

Den russiske ambassadøren til Norge, Teimuraz Otarovich Ramishvili, har tidligere sagt at det vil skape en varig forverring av forholdet mellom nabolandene dersom Norge blir en del av Natos rakett­skjold.

9. mars i år skrev den russiske ambassaden i et brev til Dagbladet at Russlands svar vil bli «militær-teknologisk».

«Russland må oppgradere sine strategiske atomvåpenstyrker, slik at de kan overgå rakettskjoldet», skriver ambassaden.

«Handlingene til USA og Nato, inkludert Norge, vil lede til problemer ikke bare i nord, men også til en underminering av den strategiske stabiliteten, med katastrofale resultater for sikkerheten i Europa og verden», heter det i brevet.

Avgjøres neste år

Regjeringen har i dag ikke tatt stilling til om Norge skal delta i Natos rakettskjold, men har satt ned et utvalg bestående av norske og amerikanske eksperter for å vurdere hva et norsk bidrag kan bestå av.

Utvalget skal levere sin anbefaling i løpet av 2017, og saken er ventet å ligge på regjeringens bord i midten av 2018, slik Klassekampen tidligere har meldt.

siment@klassekampen.no

magnusl@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 12. mai 2017 kl. 09.36
Lørdag 18. november 2017
UKVALIFISERT: Bent Arne Aasli har jobbet med vann og avløp siden han var 16 år. Nå mener regjeringen han ikke er kvalifisert til å gjøre jobben sin fordi han ikke har nok studiepoeng.
Fredag 17. november 2017
HASTER: Landet rundt må det nå kuttes ved syke­husene. Årsaken er krav om stadig effektivisering. Strikken strekkes for langt, mener Legeforeningen.
Torsdag 16. november 2017
REGNSKAP: Det er forskjeller i hvor mye ulike innvandrergrupper står for av skatteinntekter. Mens iranere i snitt betaler 94.300 kroner, står polakker for 70.800 skattekroner per hode.
Onsdag 15. november 2017
SJAU: Fjellstrand verft vil ikkje nytte permitterte arbeidarar til nye oppdrag. LO fryktar at verksemda vil kvitte seg med alle fast tilsette.
Tirsdag 14. november 2017
URO: I en fersk rapport varsler Nav om økende kløfter mellom fattig og rik. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige opp fra 7,7 til 9,3 prosent.
Mandag 13. november 2017
GÅR AV: Allerede i mars var Finans­departementet bekymret for omorganiseringen i SSB. Men Christine Meyer mener hun hadde mandat til å avskilte forskere. Nå fratrer hun stillingen.
Lørdag 11. november 2017
AU: Aldri før har KrF vore målt så lågt på Klassekampens barometer. Hareide håpar ny politikk skal ta KrF ut av skugganes dal.
Fredag 10. november 2017
VIL SNU: Sp-nestleder Anne Beathe Tvinnereim vil trosse asylforliket, myke opp asylpolitikken og finne en «praktisk løsning» for å hjelpe oktoberbarna.
Torsdag 9. november 2017
FISJONSKRAFT: To av tre finnmarkingar seier nei til tvangssamanslåinga med Troms fylke, men reforma stoppar ikkje. – Sp må få kink i nakken av å sjå seg så mykje bakover, seier Sanner.
Onsdag 8. november 2017
TAR FEIL: Sylvi Listhaug og Utlendingsdirektoratet tar feil om at det er trygt å returnere «oktoberbarna» til Afghanistan, fastslår Afghanistan-ekspert Arne Strand. Listhaug skal orientere om sikkerheten i Stortinget i dag.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk