Fredag 12. mai 2017
IKKE GODT NOK: Dagens norske luftvernsystem Nasams 2 er ikke tilstrekkelig for å forsvare Forsvarets baser mot fiendtlige angrep fra taktiske ballistiske missiler. Her fra øvelsen Sølvpil på Andøya. Foto: Martin Mellquist, Forsvaret
• Hemmelig dokument avslører total mangel på luftvern • Luftforsvaret foreslår dramatisk grep
Ber om rakett­skjold
Undersak

Derfor er rakett-skjoldet omstridt

Hva er rakett­skjoldet?

Rakettskjoldet går under mange navn. Nato kaller disse systemene Ballistic Missile Defence – ballistisk missilforsvar. Ballistiske missiler skiller seg fra blant annet lavtgående kryssermissiler ved at de når stor høyde – mange av dem utenfor atmosfæren – før de så går bratt ned mot målet.

For enkelhets skyld har vi valgt å bruke ordet rakett­skjold, men det er egentlig litt upresist. Moderne langdistansevåpen kalles gjerne missiler fordi de kan styres etter at de er skutt ut, mens en rakett ikke kan styres etter at den er fyrt av.

Det systemet som Nato bygger opp i Europa, og som Norge vurderer å bli en del av, er rettet mot ballistiske missiler. Det er altså fjernstyrte våpen, som skytes opp i store høyder før de styres ned mot målet.

Rakettskjoldet består av tre deler:

Radarer som kan oppdage missiler som angriper

Egne missiler som kan skyte ned (eller «avskjære») angrepet.

En kommandosentral som er i stand til å koordinere radarer og missiler.

Systemet består av svært komplisert teknologi som må fungere på få minutters varsel. I fagmiljøene hersker det uenighet om rakettskjoldet egentlig er effektivt: Det er vanskelig å skyte ned selv missiler som beveger seg i en forutsigbar bane, og moderne missiler vil være mye vanskeligere å ta, fordi de kan skifte kurs for å hindre nettopp nedskyting.

• Hvorfor er rakettskjoldet kontroversielt?

Både russiske og kinesiske myndigheter har reagert på amerikanske rakettskjold, både i Europa og i Asia. Årsaken er at de to atom­våpenstormaktene frykter at USA på sikt vil utvikle mer avanserte systemer, som igjen kan true balansen mellom atomvåpenmaktene.

Under den kalde krigen nådde stormaktene en likevekt – også kalt mad (mutually assured destruction, gjensidig garantert ødeleggelse). Strategien på begge sider gikk ut på å sørge for at stormaktene aldri ville bli angrepet, fordi de da ville svare med sine egne atomvåpen og legge angriperens hjemland i grus. Dette blir kalt andreslags­evnen.

Både Russland og Kina er motstandere av rakettskjoldet, og argumenterer med at USAs forsvar mot ballistiske missiler kan frata de andre atomstormaktene andreslagsevnen.

Russland bruker nå Natos rakettforsvar til å rettferdiggjøre utvikling av nye og mer avanserte atomvåpenmissiler.

RAKETTSKJOLD: Grafikken er en svært forenklet framstilling av to ulike typer missilforsvar. Det ballistiske missilet når svært høyt, og må derfor oppdages, spores og skytes ned med andre systemer enn kryssermissilen, som har en mye lavere makshøyde. Klikk på grafikken for større versjon
DILEMMA: Norge må enten bli med i Natos rakettskjold, eller skaffe sitt eget. I et gradert dokument beskriver Luftforsvaret enorme hull i dagens luftvern.

FRAMTIDAS FORSVAR

Klassekampen kan for første gang dokumentere at Luftforsvaret vil ha et rakettskjold i Norge.

I en hemmeligstemplet rapport fra Luftforsvaret slås det fast at Forsvaret i dag ikke er i stand til å beskytte Norge mot angrep fra missiler og presisjonsstyrte bomber. Dagens luftvern beskrives som «begrenset», med for liten størrelse og for kort rekkevidde.

Dette gjør de norske flystasjonene, som i framtida skal bli base for Norges nye kampfly F-35, til enkle mål. Luftforsvaret konkluderer derfor med at Norge har to valg: bli med i Natos omstridte rakettskjold, eller skaffe et eget nasjonalt rakettskjold.

Dermed havner norske politikere i skvis. Et eget norsk rakettskjold vil bli ekstremt dyrt. På den andre sida har Natos rakettskjold blitt kritisert for å drive fram et nytt atomvåpenkappløp.

Russland har varslet en svært skarp reaksjon dersom Norge blir med i Natos kontroversielle rakett­skjold, og har tidligere sagt at det vil ha «katastrofale konsekvenser».

Fakta

Norges vei mot rakettskjoldet:

• I 2010 vedtok Nato et felles rakettskjold for beskyttelse mot taktiske ballistiske missiler.

• Den rødgrønne regjeringen og daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) hadde i årene før uttalt seg kritisk til norsk deltakelse i rakettskjoldet.

• I 2014 ble Norge en del av Nato-forumet Maritime Theater Missile Defence Forum, som jobber med å etablere et sjøbasert rakettskjold.

• Regjeringen har satt ned et utvalg bestående av eksperter fra Forsvarets forskningsinstitutt og det amerikanske forsvarets missilforsvarsbyrå for å se hva Norge kan bidra med til rakettskjoldet. Utvalget skal levere sine anbefalinger ved utgangen av året, og saken er forventet å komme på regjeringens bord i midten av 2018.

«Sannsynlig mål»

Den graderte rapporten Klassekampen har fått tilgang til, er Luftforsvarets innspill til utbyggingen av Evenes. Flystasjonen skal bli hovedbasen for kampflyene i Nord-Norge.

Et missilangrep «kan forventes i en innledende fase av et strategisk overfall på Norge, og kampflybasene er sannsynlige mål», heter det i dokumentet.

Basert på E-tjenestens etterretning trekkes såkalte taktiske ballistiske missiler (TBM) fram som en stor og ny trussel.

«E-grunnlaget i denne utredningen tilsier at fremtidig luftvernstruktur bør ha egen kapasitet mot TBM, eller bidra med systemer til Natos BMD-arkitektur for å møte slike trusler», skriver Luftforsvaret.

BMD er Natos forkortelse for rakettskjoldet, omtalt som Ballistic Missile Defence. Dette er et system som har som mål å skyte ned fiendtlige ballistiske missiler i lufta (se sidesak).

Truer med atomopprustning

Problemene med manglende luftvern gjelder ikke bare for Evenes. Også Ørlandet, som blir hovedbasen for Norges nye kampfly, mangler skikkelig luftvern.

«Størrelsen på den bakkebaserte luftvernstrukturen i Norge er begrenset (...) Antallet objekter som behøver luftvernbeskyttelse er vesentlig større enn antall luftvernstridsgrupper og eventuelle lufttrusler møtes av ett luftvernsystem», skriver Luftforsvaret.

Den russiske ambassadøren til Norge, Teimuraz Otarovich Ramishvili, har tidligere sagt at det vil skape en varig forverring av forholdet mellom nabolandene dersom Norge blir en del av Natos rakett­skjold.

9. mars i år skrev den russiske ambassaden i et brev til Dagbladet at Russlands svar vil bli «militær-teknologisk».

«Russland må oppgradere sine strategiske atomvåpenstyrker, slik at de kan overgå rakettskjoldet», skriver ambassaden.

«Handlingene til USA og Nato, inkludert Norge, vil lede til problemer ikke bare i nord, men også til en underminering av den strategiske stabiliteten, med katastrofale resultater for sikkerheten i Europa og verden», heter det i brevet.

Avgjøres neste år

Regjeringen har i dag ikke tatt stilling til om Norge skal delta i Natos rakettskjold, men har satt ned et utvalg bestående av norske og amerikanske eksperter for å vurdere hva et norsk bidrag kan bestå av.

Utvalget skal levere sin anbefaling i løpet av 2017, og saken er ventet å ligge på regjeringens bord i midten av 2018, slik Klassekampen tidligere har meldt.

siment@klassekampen.no

magnusl@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 12. mai 2017 kl. 09.36
Lørdag 27. mai 2017
– Samlokalisering av nødsentralene ble vedtatt av Stortinget i juni 2015, Hvorfor går det så treigt å få det gjennomført?– Vi synes ikke det går treigt. Men jeg tror det er vanskelig å sette seg inn i hvor komplisert dette er. Vi...
Fredag 26. mai 2017
SVIKT: Robert Mood sier Norge har store svakheter med samfunnssikkerhet og beredskap. Han tror problemene enten skyldes systemsvikt eller «en alvorlig ansvarsfraskrivelse fra toppen».
Onsdag 24. mai 2017
UTRYGT: Ap tar et oppgjør med regjeringens beredskapsarbeid. – Politidirektoratet styrer seg selv, sier Hadia Tajik.
Tirsdag 23. mai 2017
UTSATT: Nav stenger skrankene for å få mer tid til dem med størst behov. Men representantene for Navs mest utsatte brukere er kritiske.
Mandag 22. mai 2017
STREITINGER: Miljøpartiet De Grønne går bort fra standpunkt om hvalfangst og alternativ medisin, og toner ned kontroversielle temaer til fordel for hovedsakene i klimapolitikken.
Lørdag 20. mai 2017
HAR TROA: MDG gjør det så svakt at Rasmus Hansson risikerer å falle ut av Stortinget. Likevel mener han partiet kan nå 15 prosent oppslutning på sikt.
Fredag 19. mai 2017
LITE IDEELT: Færre og færre asylmottak blir drivne av ideelle organisasjonar. No meiner Norsk Folkehjelp at Stortinget må ta grep om ikkje ideell sektor skal bli utradert frå mottakssystemet.
Torsdag 18. mai 2017
MOTSTAND: Ei rekkje nye meiningsmålingar viser stor støtte til SVs kampsaker ved dette valet, meiner Audun Lysbakken.
Tirsdag 16. mai 2017
OVERRASKET: Liv Signe Navarsete er overrasket over at regjeringen avviser at rakettskjoldet er rettet mot Russland, samtidig som Forsvaret bruker Russland som et argument for at Norge skal bli med i Natos skjold.
Mandag 15. mai 2017
JOBB: Ledige ingeniører er villige til å flytte på seg, men får likevel ikke tilbud om jobb. Det viser en ny undersøkelse blant Nitos medlemmer.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk