Fredag 12. mai 2017
IKKE GODT NOK: Dagens norske luftvernsystem Nasams 2 er ikke tilstrekkelig for å forsvare Forsvarets baser mot fiendtlige angrep fra taktiske ballistiske missiler. Her fra øvelsen Sølvpil på Andøya. Foto: Martin Mellquist, Forsvaret
• Hemmelig dokument avslører total mangel på luftvern • Luftforsvaret foreslår dramatisk grep
Ber om rakett­skjold
Undersak

Derfor er rakett-skjoldet omstridt

Hva er rakett­skjoldet?

Rakettskjoldet går under mange navn. Nato kaller disse systemene Ballistic Missile Defence – ballistisk missilforsvar. Ballistiske missiler skiller seg fra blant annet lavtgående kryssermissiler ved at de når stor høyde – mange av dem utenfor atmosfæren – før de så går bratt ned mot målet.

For enkelhets skyld har vi valgt å bruke ordet rakett­skjold, men det er egentlig litt upresist. Moderne langdistansevåpen kalles gjerne missiler fordi de kan styres etter at de er skutt ut, mens en rakett ikke kan styres etter at den er fyrt av.

Det systemet som Nato bygger opp i Europa, og som Norge vurderer å bli en del av, er rettet mot ballistiske missiler. Det er altså fjernstyrte våpen, som skytes opp i store høyder før de styres ned mot målet.

Rakettskjoldet består av tre deler:

Radarer som kan oppdage missiler som angriper

Egne missiler som kan skyte ned (eller «avskjære») angrepet.

En kommandosentral som er i stand til å koordinere radarer og missiler.

Systemet består av svært komplisert teknologi som må fungere på få minutters varsel. I fagmiljøene hersker det uenighet om rakettskjoldet egentlig er effektivt: Det er vanskelig å skyte ned selv missiler som beveger seg i en forutsigbar bane, og moderne missiler vil være mye vanskeligere å ta, fordi de kan skifte kurs for å hindre nettopp nedskyting.

• Hvorfor er rakettskjoldet kontroversielt?

Både russiske og kinesiske myndigheter har reagert på amerikanske rakettskjold, både i Europa og i Asia. Årsaken er at de to atom­våpenstormaktene frykter at USA på sikt vil utvikle mer avanserte systemer, som igjen kan true balansen mellom atomvåpenmaktene.

Under den kalde krigen nådde stormaktene en likevekt – også kalt mad (mutually assured destruction, gjensidig garantert ødeleggelse). Strategien på begge sider gikk ut på å sørge for at stormaktene aldri ville bli angrepet, fordi de da ville svare med sine egne atomvåpen og legge angriperens hjemland i grus. Dette blir kalt andreslags­evnen.

Både Russland og Kina er motstandere av rakettskjoldet, og argumenterer med at USAs forsvar mot ballistiske missiler kan frata de andre atomstormaktene andreslagsevnen.

Russland bruker nå Natos rakettforsvar til å rettferdiggjøre utvikling av nye og mer avanserte atomvåpenmissiler.

RAKETTSKJOLD: Grafikken er en svært forenklet framstilling av to ulike typer missilforsvar. Det ballistiske missilet når svært høyt, og må derfor oppdages, spores og skytes ned med andre systemer enn kryssermissilen, som har en mye lavere makshøyde. Klikk på grafikken for større versjon
DILEMMA: Norge må enten bli med i Natos rakettskjold, eller skaffe sitt eget. I et gradert dokument beskriver Luftforsvaret enorme hull i dagens luftvern.

FRAMTIDAS FORSVAR

Klassekampen kan for første gang dokumentere at Luftforsvaret vil ha et rakettskjold i Norge.

I en hemmeligstemplet rapport fra Luftforsvaret slås det fast at Forsvaret i dag ikke er i stand til å beskytte Norge mot angrep fra missiler og presisjonsstyrte bomber. Dagens luftvern beskrives som «begrenset», med for liten størrelse og for kort rekkevidde.

Dette gjør de norske flystasjonene, som i framtida skal bli base for Norges nye kampfly F-35, til enkle mål. Luftforsvaret konkluderer derfor med at Norge har to valg: bli med i Natos omstridte rakettskjold, eller skaffe et eget nasjonalt rakettskjold.

Dermed havner norske politikere i skvis. Et eget norsk rakettskjold vil bli ekstremt dyrt. På den andre sida har Natos rakettskjold blitt kritisert for å drive fram et nytt atomvåpenkappløp.

Russland har varslet en svært skarp reaksjon dersom Norge blir med i Natos kontroversielle rakett­skjold, og har tidligere sagt at det vil ha «katastrofale konsekvenser».

Fakta

Norges vei mot rakettskjoldet:

• I 2010 vedtok Nato et felles rakettskjold for beskyttelse mot taktiske ballistiske missiler.

• Den rødgrønne regjeringen og daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) hadde i årene før uttalt seg kritisk til norsk deltakelse i rakettskjoldet.

• I 2014 ble Norge en del av Nato-forumet Maritime Theater Missile Defence Forum, som jobber med å etablere et sjøbasert rakettskjold.

• Regjeringen har satt ned et utvalg bestående av eksperter fra Forsvarets forskningsinstitutt og det amerikanske forsvarets missilforsvarsbyrå for å se hva Norge kan bidra med til rakettskjoldet. Utvalget skal levere sine anbefalinger ved utgangen av året, og saken er forventet å komme på regjeringens bord i midten av 2018.

«Sannsynlig mål»

Den graderte rapporten Klassekampen har fått tilgang til, er Luftforsvarets innspill til utbyggingen av Evenes. Flystasjonen skal bli hovedbasen for kampflyene i Nord-Norge.

Et missilangrep «kan forventes i en innledende fase av et strategisk overfall på Norge, og kampflybasene er sannsynlige mål», heter det i dokumentet.

Basert på E-tjenestens etterretning trekkes såkalte taktiske ballistiske missiler (TBM) fram som en stor og ny trussel.

«E-grunnlaget i denne utredningen tilsier at fremtidig luftvernstruktur bør ha egen kapasitet mot TBM, eller bidra med systemer til Natos BMD-arkitektur for å møte slike trusler», skriver Luftforsvaret.

BMD er Natos forkortelse for rakettskjoldet, omtalt som Ballistic Missile Defence. Dette er et system som har som mål å skyte ned fiendtlige ballistiske missiler i lufta (se sidesak).

Truer med atomopprustning

Problemene med manglende luftvern gjelder ikke bare for Evenes. Også Ørlandet, som blir hovedbasen for Norges nye kampfly, mangler skikkelig luftvern.

«Størrelsen på den bakkebaserte luftvernstrukturen i Norge er begrenset (...) Antallet objekter som behøver luftvernbeskyttelse er vesentlig større enn antall luftvernstridsgrupper og eventuelle lufttrusler møtes av ett luftvernsystem», skriver Luftforsvaret.

Den russiske ambassadøren til Norge, Teimuraz Otarovich Ramishvili, har tidligere sagt at det vil skape en varig forverring av forholdet mellom nabolandene dersom Norge blir en del av Natos rakett­skjold.

9. mars i år skrev den russiske ambassaden i et brev til Dagbladet at Russlands svar vil bli «militær-teknologisk».

«Russland må oppgradere sine strategiske atomvåpenstyrker, slik at de kan overgå rakettskjoldet», skriver ambassaden.

«Handlingene til USA og Nato, inkludert Norge, vil lede til problemer ikke bare i nord, men også til en underminering av den strategiske stabiliteten, med katastrofale resultater for sikkerheten i Europa og verden», heter det i brevet.

Avgjøres neste år

Regjeringen har i dag ikke tatt stilling til om Norge skal delta i Natos rakettskjold, men har satt ned et utvalg bestående av norske og amerikanske eksperter for å vurdere hva et norsk bidrag kan bestå av.

Utvalget skal levere sin anbefaling i løpet av 2017, og saken er ventet å ligge på regjeringens bord i midten av 2018, slik Klassekampen tidligere har meldt.

siment@klassekampen.no

magnusl@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 12. mai 2017 kl. 09.36
Torsdag 18. januar 2018
KLATRAR: No skal Torbjørn Røe Isaksen lære seg inntektssida på statsbudsjettet. – Eg ser han gjerne som Høgre-leiar og statsminister i framtida, seier fylkesleiar.
Onsdag 17. januar 2018
GRUVESJOKK: Ola Elvestuen blir ny miljøminister, men Venstre får ikkje stoppa at omstridt gruveavfall går ut i Førde­fjorden. – Ikkje til å tru, seier Natur og Ungdom.
Tirsdag 16. januar 2018
FOTEN NED: Knut Arild Hareide meiner vi ikkje har råd til store skattelettar i åra som kjem. Regjeringserklæringa er ei av dei vagaste han har lese.
Mandag 15. januar 2018
TRYGD: Beza betalte 300.000 kroner til staten, men fikk ikke trygd da barna ble født, eller da han mistet jobben.
Lørdag 13. januar 2018
STANS: Unge Høgre innfører umiddelbar alkoholforbod på ubestemt tid etter Riise-saka. Ungdomspartia er delt om alkoholbruk på partisamlingar.
Fredag 12. januar 2018
SPLITTER: Samme uke som partisekretær Kjersti Stenseng gikk beinhardt ut mot Hans Kristian Amundsen, ble han i et lukket møte på Stortinget tatt varmt i forsvar av klubblederen for Aps stortingsansatte, Ingunn Yssen.
Torsdag 11. januar 2018
STASING: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) takka for maten under NHOs gallamiddag. I same slengen lova han ei heilt ny reform.
Onsdag 10. januar 2018
BREMS: Selv om norsk økonomi går bedre, bør ikke arbeidstakerne forvente et bedre lønnsoppgjør i år. Det mener flere topper i norsk næringsliv.
Tirsdag 9. januar 2018
UROLIG: Sysselsettingsandelen i be­folkningen kryper stadig nedover. NHO-direktør Kristin Skogen Lund mener det er på tide å se på hvordan velferdsordningene fungerer.
Mandag 8. januar 2018
OPPRUSTING: I 2018 skal USA bruke nesten 40 milliarder norske kroner på å avskrekke Russland. Norge spiller en stadig større rolle i planene.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk